Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia
Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia har 10 ting til felles (i Unionpedia): Albania, Anarkisme, Andre verdenskrig, De allierte (andre verdenskrig), Egypt, Første verdenskrig, Luigi Facta, Marsjen mot Roma, Umberto II av Italia, 29. juli.
Albania
Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.
Albania og Benito Mussolini · Albania og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Anarkisme
Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.
Anarkisme og Benito Mussolini · Anarkisme og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Benito Mussolini · Andre verdenskrig og Viktor Emmanuel III av Italia ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Benito Mussolini og De allierte (andre verdenskrig) · De allierte (andre verdenskrig) og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Benito Mussolini og Egypt · Egypt og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Benito Mussolini og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Luigi Facta
Luigi Facta (født 16. november 1861 i Pinerolo i kongedømmet Sardinia, død 5. november 1930) var en italiensk journalist og politiker.
Benito Mussolini og Luigi Facta · Luigi Facta og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Marsjen mot Roma
Benito Mussolini (med ordensbånd), leder for det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, sammen med Cesare Maria De Vecchi og Michele Bianchi foran partiets militært organiserte «svartskjorter» (''camicie nere''), angivelig under statskuppet i oktober 1922. Svartskjortene kan da ha hatt rundt formatnum:200000 medlemmer, hvorav inntil formatnum:26000 deltok i «marsjen mot Roma». Mussolini deltok imidlertid ikke selv, men kom med tog fra Milano 30. oktober og tiltrådte som statsminister dagen etter.https://radio.nrk.no/podkast/studio_2/l_985492a5-bf70-44b2-9492-a5bf7024b2a4 NRK Studio 2 27. oktober 2022 der historiker Elisabetta Cassina Wolff forteller om «Marsjen mot Roma» Marsjen på vei mot Roma. Ifølge partipropagandaen kom fascistene til Roma 28. oktober 1922 etter to dagers marsj, men i virkeligheten tok prosessen lenger tid. Marsjen mot Roma (italiensk: Marcia su Roma) var navnet de italienske fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia 21.-31.
Benito Mussolini og Marsjen mot Roma · Marsjen mot Roma og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Umberto II av Italia
Umberto II av Italia (født 15. september 1904, død 18. mars 1983) var den siste konge av Italia, fra 9. mai 1946 til 12. juni 1946.
Benito Mussolini og Umberto II av Italia · Umberto II av Italia og Viktor Emmanuel III av Italia ·
29. juli
29.
29. juli og Benito Mussolini · 29. juli og Viktor Emmanuel III av Italia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia
- Det de har til felles Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia
- Likheter mellom Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia
Sammenligning mellom Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia
Benito Mussolini har 207 relasjoner, mens Viktor Emmanuel III av Italia har 43. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 4.00% = 10 / (207 + 43).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Benito Mussolini og Viktor Emmanuel III av Italia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
