Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Berlin og Berlins undergrunnsbane
Berlin og Berlins undergrunnsbane har 19 ting til felles (i Unionpedia): Alexanderplatz, Alexanderplatz stasjon, Andre verdenskrig, Øst-Berlin, Berlin Hauptbahnhof, Berliner Verkehrsbetriebe, Berlinmuren, Berlins forstadsbaner, Berlins sporvei, Brandenburger Tor, Deutsche Bahn, Første verdenskrig, Landwehrkanal, Neukölln, Potsdamer Platz stasjon, Schönhauser Allee, Spandau, Vest-Berlin, Zoologischer Garten stasjon.
Alexanderplatz
Alexanderplatz («Alex») er en stor offentlig plass og et viktig trafikknutepunkt i bydelen Mitte i Berlin.
Alexanderplatz og Berlin · Alexanderplatz og Berlins undergrunnsbane ·
Alexanderplatz stasjon
Alexanderplatz stasjon ved Alexanderplatz i Berlin-Mitte er et av de viktigste trafikknutepunktene i Tysklands hovedstad, med tallrike S-Bahnlinjer, undergrunnslinjer, trikk og regionaltoglinjer.
Alexanderplatz stasjon og Berlin · Alexanderplatz stasjon og Berlins undergrunnsbane ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Berlin · Andre verdenskrig og Berlins undergrunnsbane ·
Øst-Berlin
Øst-Berlin sommeren 1989, kort før murens fall, Det karakteristiske tårnet på Alexanderplaz i bakgrunnen, Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av Brandenburger Tor Øst-Berlin er den delen av Berlin som under den kalde krigen var den sovjetiske sektoren av byen, som var knyttet til den den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble proklamert som hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland).
Øst-Berlin og Berlin · Øst-Berlin og Berlins undergrunnsbane ·
Berlin Hauptbahnhof
Berlin Hauptbahnhof (Berlin sentralstasjon) ligger i ortsteilen Moabit i Berlins bydel Mitte.
Berlin og Berlin Hauptbahnhof · Berlin Hauptbahnhof og Berlins undergrunnsbane ·
Berliner Verkehrsbetriebe
Berliner Verkehrsbetriebe (forkortes BVG etter det opprinnelige navnet: Berliner Verkehrs-AktienGesellschaft) er et offentlig kollektivtransportselskap i Berlin som driver Berlins undergrunnsbane, Berlins sporvei, offentlige busser og ferger.
Berlin og Berliner Verkehrsbetriebe · Berliner Verkehrsbetriebe og Berlins undergrunnsbane ·
Berlinmuren
Berlinmuren var en 46 kilometer lang mur rundt Berlin, som også inngikk i en tilsammen 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.
Berlin og Berlinmuren · Berlinmuren og Berlins undergrunnsbane ·
Berlins forstadsbaner
Kart S-Bahn Berlin Jernbanenettet i Berlin 1897. Potsdamer Platz Wittenau Lienhard Schulz Andreas Steinhoff Dieter Brügmann Berlins forstadsbaner (S-Bahn) er Tysklands eldste forstadsbane.
Berlin og Berlins forstadsbaner · Berlins forstadsbaner og Berlins undergrunnsbane ·
Berlins sporvei
Sporvogn av typen Flexity Berlin (8001) fra 2008 fotografert på Alexanderplatz En av Berlins sporvogner av typen GT6N på Alexanderplatz i mai 2004 Tatra-typen i Alt-Schmöckwitz Norbert Radtke Norbert Radtke Berlins sporvei (Berliner Straßenbahn) er et av de eldste og frem til idag største sporveisnett i verden.
Berlin og Berlins sporvei · Berlins sporvei og Berlins undergrunnsbane ·
Brandenburger Tor
Brandenburger Tor sett fra vest Tiergarten Den gamle tollmuren med tilhørende byporter Napoléon Bonaparte i Berlin Brandenburger Tor rett etter krigens slutt, 16. juli 1945 Brandenburger Tor i 1961 med Berlinmuren mot vest. Til gjengjeld er kvadrigaen snudd mot øst. Quadriga på toppen av Brandenburger Tor ukrainske flagget. Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) er en byport som står ved Pariser Platz i Berlin i enden av paradegaten Unter den Linden.
Berlin og Brandenburger Tor · Berlins undergrunnsbane og Brandenburger Tor ·
Deutsche Bahn
Deutsche Bahn. ICE-hurtigtog fra Amsterdam til Frankfurt. Deutsche Bahn Deutsche Bahn (DB) er Tysklands føderale statsbaner.
Berlin og Deutsche Bahn · Berlins undergrunnsbane og Deutsche Bahn ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Berlin og Første verdenskrig · Berlins undergrunnsbane og Første verdenskrig ·
Landwehrkanal
Landwehrkanal i Kreuzberg, Höhe Sommerbad Prinzenstr. Kart over Landwehrkanal. Brücke der Hochbahn um 1900 Landwehrkanal (landvernkanalen) er en kanal i Tysklands hovedstad Berlin.
Berlin og Landwehrkanal · Berlins undergrunnsbane og Landwehrkanal ·
Neukölln
Neukölln er den åttende av Berlins bydeler.
Berlin og Neukölln · Berlins undergrunnsbane og Neukölln ·
Potsdamer Platz stasjon
Stasjonens inngang En inngang fra Leipziger Platz Potsdamer Platz stasjon er en underjordisk jernbanestasjon i Berlin for lokal- og regionaltrafikk.
Berlin og Potsdamer Platz stasjon · Berlins undergrunnsbane og Potsdamer Platz stasjon ·
Schönhauser Allee
vis.
Berlin og Schönhauser Allee · Berlins undergrunnsbane og Schönhauser Allee ·
Spandau
Spandau er en administrativ bydel i Berlin.
Berlin og Spandau · Berlins undergrunnsbane og Spandau ·
Vest-Berlin
Kart over Vest-Berlin fra 1978. Vest-Berlin var da helt innesperret av Berlinmuren som DDR hadde bygget rundt den vestlige delen av byen. Vest-Berlin var den delen av Berlin som var kontrollert av de tre vestlige maktene USA, Storbritannia og Frankrike fra 1945 til 1990.
Berlin og Vest-Berlin · Berlins undergrunnsbane og Vest-Berlin ·
Zoologischer Garten stasjon
Bahnhof Zooologischer Garten 2004 RegionalExpress ved Bahnhof Zoologischer Garten Undergrunnsbane Bahnhof Berlin Zoologischer Garten (kort Bahnhof Zoo) er en jernbanestasjon som ble åpnet i 1882 som del av Berliner Stadtbahn.
Berlin og Zoologischer Garten stasjon · Berlins undergrunnsbane og Zoologischer Garten stasjon ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Berlin og Berlins undergrunnsbane
- Det de har til felles Berlin og Berlins undergrunnsbane
- Likheter mellom Berlin og Berlins undergrunnsbane
Sammenligning mellom Berlin og Berlins undergrunnsbane
Berlin har 433 relasjoner, mens Berlins undergrunnsbane har 94. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 3.61% = 19 / (433 + 94).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Berlin og Berlins undergrunnsbane. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
