Innholdsfortegnelse
52 relasjoner: Absolutt størrelsesklasse, Antikken, Arabisk, Asteroidebeltet, Bane, Baugsjokket, Bayer-betegnelse, Buesekund, Det europeiske sørobservatoriet, Elektromagnetisk stråling, Fotosfære, Gul superkjempe, Herschel-teleskopet, Hubble-teleskopet, Interstellar materie, Jorden, Jupiter, Kantformørkelse, Klaudios Ptolemaios, Latin, Luminositet, Lysår, Mars (planet), Merkur, New York, Orion (stjernebilde), Orions belte, Parallakse, Parsec, Pietro Angelo Secchi, Planet, Procyon, Rød superkjempe, Semiregulær variabel stjerne, Sirius, Sirkumstellar kappe, Solen, Solmasse, Spektralklasse, Stjerne, Stjernebilde, Stjernekinematikk, Stjerners massetap, Stjerneutvikling, Teleskop, Tilsynelatende størrelsesklasse, Ulugh Beg, Vatikanstaten, Vår tidsregning, Venus, ... Utvid indeks (2 mer) »
- Orion (stjernebilde)
Absolutt størrelsesklasse
Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.
Se Betelgeuse og Absolutt størrelsesklasse
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Se Betelgeuse og Asteroidebeltet
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Baugsjokket
interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie.
Bayer-betegnelse
En Bayerbetegnelse er en betegnelse på stjerner der hver spesifikk stjerne identifiseres av en gresk bokstav fulgt av den genitive formen av det latinske navnet på dets stjernebilde.
Se Betelgeuse og Bayer-betegnelse
Buesekund
Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Se Betelgeuse og Det europeiske sørobservatoriet
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Betelgeuse og Elektromagnetisk stråling
Fotosfære
Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.
Gul superkjempe
Delta Canis Majoris, en lyssterk gul superkjempe (F8Ia). En gul superkjempe er en superkjempestjerne av spektralklasse F eller G. Disse stjernene har en opprinnelig masse på mellom 10 og 40 solmasser, selv om noen gule superkjemper vil ha mistet over halvparten av den.
Se Betelgeuse og Gul superkjempe
Herschel-teleskopet
Illustrasjon av Herschelteleskopet Herschel-teleskopet (engelsk: Herschel Space Observatory) er et romteleskop som 29.
Se Betelgeuse og Herschel-teleskopet
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Se Betelgeuse og Hubble-teleskopet
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Se Betelgeuse og Interstellar materie
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Kantformørkelse
Kantformørkelse er navnet på den effekten som gjør at en stjerne ser ut til å være mørkere langs kanten enn i midten.
Se Betelgeuse og Kantformørkelse
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Betelgeuse og Klaudios Ptolemaios
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Se Betelgeuse og Mars (planet)
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Orion (stjernebilde)
Orion (uttales med trykk på i) er et av de mest kjente stjernebildene vi har.
Se Betelgeuse og Orion (stjernebilde)
Orions belte
Orions belte Orions belte er en asterisme og en del av stjernebildet Orion.
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Parsec
Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.
Pietro Angelo Secchi
Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.
Se Betelgeuse og Pietro Angelo Secchi
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Procyon
Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund (Canis Minor).
Rød superkjempe
Sammenligning av størrelsen mellom en rød superkjempe (Antares) og solen. Den stiplede sirkulære kurven indikerer størrelsen for Mars' bane. En mindre rød kjempe (Arcturus) vises også. Røde superkjemper (engelsk: red super giant, RSG) er superkjempestjerner (luminositetsklasse I) av spektraltype K eller M.
Se Betelgeuse og Rød superkjempe
Semiregulær variabel stjerne
Semiregulære variable stjerner er kjemper eller superkjemper med middels eller sen spektralklasse som fremviser betydelige periodisitet i lysendringer, fulgt, eller noen ganger avbrutt av forskjellige irregulariteter.
Se Betelgeuse og Semiregulær variabel stjerne
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Sirkumstellar kappe
Sirkumstellar kappe er delen av stjernen som har en tilnærmet rund form og ikke er gravitasjonelt bundet til stjernens kjern.
Se Betelgeuse og Sirkumstellar kappe
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solmasse
En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Se Betelgeuse og Spektralklasse
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Stjernekinematikk
Stjernekinematikk er studien av stjerners bevegelse uten å gå inn på hvordan stjernen oppnår sin bevegelse.
Se Betelgeuse og Stjernekinematikk
Stjerners massetap
Stjerners massetap er et fenomen observert i noen massive stjerner.
Se Betelgeuse og Stjerners massetap
Stjerneutvikling
Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid.
Se Betelgeuse og Stjerneutvikling
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Se Betelgeuse og Tilsynelatende størrelsesklasse
Ulugh Beg
Mīrzā Muhammad Tāraghay bin Shāhrukh (chagatai: میرزا محمد طارق بن شاہ رخ, persisk: میرزا محمد تراغای بن شاہ رخ, bedre kjent som Ulugh Beg; født 22. mars 1394 i Soltaniyeh i Iran; død 27. oktober 1449 i Samarkand) var en tyrkisk/mongolsk hersker (sultan), astronom og matematiker i Transoxiana, det området som i dag utgjør Usbekistan.
Vatikanstaten
Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.
Se Betelgeuse og Vatikanstaten
Vår tidsregning
Vår tidsregning, alternativt vanlig tidsregning (engelsk: Common Era), med de tilhørende begrepene før/etter vår tidsregning (forkortet fvt. og evt.), er benevnelser for å angi årstall etter tidsregningen basert på Kristi fødsel (år 1) på en mer verdinøytral måte.
Se Betelgeuse og Vår tidsregning
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Vinkeldiameter
Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel.
Se Betelgeuse og Vinkeldiameter
Vintersekskanten
Figur som viser Vintersekskanten. Vintersekskanten, også kalt Vintersirkelen, er en asterisme som består av stjernene Capella, Aldebaran, Rigel, Sirius, Procyon og Pollux/Castor.
Se Betelgeuse og Vintersekskanten
Se også
Orion (stjernebilde)
- 15 Orionis
- Alnilam
- Alnitak
- Bellatrix
- Betelgeuse
- De Mairans tåke
- Hestehodetåken
- Messier 78
- Mintaka
- NGC 1999
- Orion (stjernebilde)
- Orionkomplekset
- Orions belte
- Orions sverd
- Oriontåken
- Rigel
- Saiph
- Theta1 Orionis C
- Trapeshopen
Også kjent som Betelgeuze.