Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland
Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland har 12 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Eichmann, Adolf Hitler, Første verdenskrig, Generalguvernementet, Heinrich Himmler, Holocaust, Krigsforbrytelse, Kulmhof, Reinhard Heydrich, Schutzstaffel, Tilintetgjørelsesleir, Vest-Tyskland.
Adolf Eichmann
Otto Adolf Eichmann (1906–1962) var en SS-offiser i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust.
Adolf Eichmann og Bełżec (utryddelsesleir) · Adolf Eichmann og Holocaust i Tyskland ·
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Bełżec (utryddelsesleir) · Adolf Hitler og Holocaust i Tyskland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bełżec (utryddelsesleir) og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Holocaust i Tyskland ·
Generalguvernementet
Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939. Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.
Bełżec (utryddelsesleir) og Generalguvernementet · Generalguvernementet og Holocaust i Tyskland ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Bełżec (utryddelsesleir) og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Holocaust i Tyskland ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust · Holocaust og Holocaust i Tyskland ·
Krigsforbrytelse
SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» i 1944. (Warszawaoppstanden). Krigsforbrytelse er en straffbar handling under internasjonale lover, i form av brudd på lover og skikker for krigføring.
Bełżec (utryddelsesleir) og Krigsforbrytelse · Holocaust i Tyskland og Krigsforbrytelse ·
Kulmhof
Lastebil brukt til gassing i Kulmhof Kulmhof (polsk: Chełmno) var en tysk utryddelsesleir i Polen under andre verdenskrig.
Bełżec (utryddelsesleir) og Kulmhof · Holocaust i Tyskland og Kulmhof ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Bełżec (utryddelsesleir) og Reinhard Heydrich · Holocaust i Tyskland og Reinhard Heydrich ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Bełżec (utryddelsesleir) og Schutzstaffel · Holocaust i Tyskland og Schutzstaffel ·
Tilintetgjørelsesleir
krematoriet i tilintetgjørelsesleiren Buchenwald i Hitler-Tyskland mai 1945. Transport gjennom Europa til utryddelsesleirer. Tilintetgjørelsesleirer, eller på tysk Vernichtungslagern, er betegnelsen for de konsentrasjonsleirene i det tredje rikes maktområde hvis funksjon var å avlive mennesker så effektivt som mulig.
Bełżec (utryddelsesleir) og Tilintetgjørelsesleir · Holocaust i Tyskland og Tilintetgjørelsesleir ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Bełżec (utryddelsesleir) og Vest-Tyskland · Holocaust i Tyskland og Vest-Tyskland ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland
- Det de har til felles Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland
- Likheter mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland
Sammenligning mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland
Bełżec (utryddelsesleir) har 145 relasjoner, mens Holocaust i Tyskland har 72. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 5.53% = 12 / (145 + 72).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust i Tyskland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
