Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bibelen og Krønikebøkene
Bibelen og Krønikebøkene har 18 ting til felles (i Unionpedia): Andre Krønikebok, Det babylonske fangenskap, Det gamle testamentet, Esras bok, Første Krønikebok, Hebraisk, Hieronymus, Jødedom, Kong David, Kongebøkene, Latin, Nehemjas bok, Salomo, Samuelsbøkene, Septuaginta, Tanákh, Tempelet i Jerusalem, 5. århundre.
Andre Krønikebok
Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen.
Andre Krønikebok og Bibelen · Andre Krønikebok og Krønikebøkene ·
Det babylonske fangenskap
«Deportasjon av jødene fra Jerusalem», illustrasjon fra ''Die Schedelsche Weltchronik'', fra 1493 «Fangenes flukt», illustrasjon av James Tissot, 1896-1902. Det babylonske fangenskap eller eksilet i Babylon er en periode i jødisk historie da deler av det jødiske folket fra det gamle kongedømmet Judea ble ført bort og holdt som fanger i Babylonia.
Bibelen og Det babylonske fangenskap · Det babylonske fangenskap og Krønikebøkene ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Bibelen og Det gamle testamentet · Det gamle testamentet og Krønikebøkene ·
Esras bok
Esra framstilt i ''Promptuarii Iconum Insigniorum''. Esras grav i Basra, av Donald Maxwell omkring 1918. Esras bok (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket.
Bibelen og Esras bok · Esras bok og Krønikebøkene ·
Første Krønikebok
Første Krønikebok er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen.
Bibelen og Første Krønikebok · Første Krønikebok og Krønikebøkene ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Bibelen og Hebraisk · Hebraisk og Krønikebøkene ·
Hieronymus
Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker.
Bibelen og Hieronymus · Hieronymus og Krønikebøkene ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Bibelen og Jødedom · Jødedom og Krønikebøkene ·
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Bibelen og Kong David · Kong David og Krønikebøkene ·
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Bibelen og Kongebøkene · Kongebøkene og Krønikebøkene ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Bibelen og Latin · Krønikebøkene og Latin ·
Nehemjas bok
''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:1. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:3. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 4:2. Nehemja (hebraisk: – Nĕḥæmyâ) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet i Bibelen.
Bibelen og Nehemjas bok · Krønikebøkene og Nehemjas bok ·
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Bibelen og Salomo · Krønikebøkene og Salomo ·
Samuelsbøkene
Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Samuelsbøkene · Krønikebøkene og Samuelsbøkene ·
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Bibelen og Septuaginta · Krønikebøkene og Septuaginta ·
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Bibelen og Tanákh · Krønikebøkene og Tanákh ·
Tempelet i Jerusalem
''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.
Bibelen og Tempelet i Jerusalem · Krønikebøkene og Tempelet i Jerusalem ·
5. århundre
5.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bibelen og Krønikebøkene
- Det de har til felles Bibelen og Krønikebøkene
- Likheter mellom Bibelen og Krønikebøkene
Sammenligning mellom Bibelen og Krønikebøkene
Bibelen har 265 relasjoner, mens Krønikebøkene har 31. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 6.08% = 18 / (265 + 31).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bibelen og Krønikebøkene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
