Likheter mellom Bibelen og Salomos tempel
Bibelen og Salomos tempel har 15 ting til felles (i Unionpedia): Babylon, Bibelen, Dommernes bok, Eskatologi, Femte Mosebok, Hebraisk, Jødedom, Jerusalem, Jesajaboken, Kongebøkene, Mikas bok, Romerriket, Salomo, Samuelsbøkene, Tempelet i Jerusalem.
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Bibelen · Babylon og Salomos tempel ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Bibelen · Bibelen og Salomos tempel ·
Dommernes bok
Illustrert side fra ''Dommernes bok'' i en tysk Bibel datert 1485 (Bodleian Library) Dommerne (hebraisk:, «Dommere») er den syvende bok i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Dommernes bok · Dommernes bok og Salomos tempel ·
Eskatologi
gjenoppståtte Jesus Kristus, omgitt av Jomfru Maria og helgener, som dømmer levende og døde fra dødsriket til evig liv eller evig fortapelse. norrøne endetidsslaget Ragnarok skal guden Tor slåss mot Midgardsormen. Maleri av Johann Heinrich Fussli fra 1790. Eskatologi er den teologiske læren om de siste tider, verdens undergang og eventuell fornyelse.
Bibelen og Eskatologi · Eskatologi og Salomos tempel ·
Femte Mosebok
Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Femte Mosebok · Femte Mosebok og Salomos tempel ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Bibelen og Hebraisk · Hebraisk og Salomos tempel ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Bibelen og Jødedom · Jødedom og Salomos tempel ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Bibelen og Jerusalem · Jerusalem og Salomos tempel ·
Jesajaboken
Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.» Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû; gresk: – Ēsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet.
Bibelen og Jesajaboken · Jesajaboken og Salomos tempel ·
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Bibelen og Kongebøkene · Kongebøkene og Salomos tempel ·
Mikas bok
Profeten Mika formaner israelittene til angre seg. Gustave Doré, 1866. Mika (hebraisk: – Mîḵâ) er en av profetbøkene i den jødiske Tanakh og kristendommens Det gamle testamentet.
Bibelen og Mikas bok · Mikas bok og Salomos tempel ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Bibelen og Romerriket · Romerriket og Salomos tempel ·
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Bibelen og Salomo · Salomo og Salomos tempel ·
Samuelsbøkene
Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Bibelen og Samuelsbøkene · Salomos tempel og Samuelsbøkene ·
Tempelet i Jerusalem
''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.
Bibelen og Tempelet i Jerusalem · Salomos tempel og Tempelet i Jerusalem ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bibelen og Salomos tempel
- Det de har til felles Bibelen og Salomos tempel
- Likheter mellom Bibelen og Salomos tempel
Sammenligning mellom Bibelen og Salomos tempel
Bibelen har 265 relasjoner, mens Salomos tempel har 42. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 4.89% = 15 / (265 + 42).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bibelen og Salomos tempel. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: