Raskere tilgang enn browser!
48 relasjoner: Albert Einstein, Atom, Atomkjerne, Atomkraftverk, Atommasseenhet, Avogadros konstant, Coulombs lov, Dipol, Eksplosjon, Elektrisk felt, Elektronvolt, EV, Fermion, Fordampningsvarme, Hydrogenbinding, Ioniseringsenergi, Jern, Kinetisk energi, Kjemi, Kjemisk binding, Kjemisk reaksjon, Kjerneenergi, Kjernefysikk, Kjernefysisk fisjon, Kjernefysisk fusjon, Kjernefysiske våpen, Kjernereaksjon, Koksalt, Kovalent binding, Krystallstruktur, Kvantemekanikk, Linus Pauling, Masseenergiloven, Massetall, Mol, Molekyl, Nikkel, Nm, Nukleon, Nuklide, Orbital, Paulis eksklusjonsprinsipp, Proton, Spinn, Sterk kjernekraft, TNT, Trinitrotoluen, Van der Waalske krefter.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Bindingsenergi og Albert Einstein · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Bindingsenergi og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Bindingsenergi og Atomkjerne · Se mer »
Atomkraftverk
Reaktor 3 på det svenske atomkraftverket Forsmark Et atomkraftverk er et kraftverk som fremstiller elektrisk energi ved hjelp av kjernekraft.
Ny!!: Bindingsenergi og Atomkraftverk · Se mer »
Atommasseenhet
Atommasseenheten er enheten som bruker til å uttrykke størrelsen av atommasser.
Ny!!: Bindingsenergi og Atommasseenhet · Se mer »
Avogadros konstant
Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).
Ny!!: Bindingsenergi og Avogadros konstant · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Bindingsenergi og Coulombs lov · Se mer »
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Ny!!: Bindingsenergi og Dipol · Se mer »
Eksplosjon
Detonasjon av eksplosiver. Bensineksplosjoner. Svart røyk fra en eksplosjon stiger etter en bombedetonasjon ved Nahr el Bared, Libanon. En eksplosjon er en eksoterm kjemisk prosess som, når den forløper ved konstant volum, vil forårsake en meget hurtig og betydelig trykkøkning.
Ny!!: Bindingsenergi og Eksplosjon · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Bindingsenergi og Elektrisk felt · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Bindingsenergi og Elektronvolt · Se mer »
EV
EV, eV, ev eller ev. kan sikte til.
Ny!!: Bindingsenergi og EV · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Bindingsenergi og Fermion · Se mer »
Fordampningsvarme
Fordampningsvarme er temperaturavhengig. Her er fordampningsvarmen til vann, metanol, benzen og aceton vist ved ulike temperaturer. Fordampningsvarme er en energimengde som kreves per masse for å omdanne en substans fra væske- til dampfase.
Ny!!: Bindingsenergi og Fordampningsvarme · Se mer »
Hydrogenbinding
Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger. En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.
Ny!!: Bindingsenergi og Hydrogenbinding · Se mer »
Ioniseringsenergi
Ioniseringsenergi (også kalt ionisasjonspotensial) er energi som kreves for å fjerne ett elektron fra atomet eller molekylet som elektronet er bundet til.
Ny!!: Bindingsenergi og Ioniseringsenergi · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Bindingsenergi og Jern · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Bindingsenergi og Kinetisk energi · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjemi · Se mer »
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjemisk binding · Se mer »
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjemisk reaksjon · Se mer »
Kjerneenergi
url-status.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjerneenergi · Se mer »
Kjernefysikk
Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjernefysikk · Se mer »
Kjernefysisk fisjon
235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjernefysisk fisjon · Se mer »
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjernefysisk fusjon · Se mer »
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjernefysiske våpen · Se mer »
Kjernereaksjon
6Li(D,4He)4He Litium – Deuterium → 2 Helium kjernereaksjon Fordeling av fragmenter fra fisjon av Uran-235 etter atomvekt og sannsynlighet Kjernereaksjon er en kjernefysisk prosess der en atomkjerne og en annen atomkjerne eller subatomær partikkel inerakterer (kolliderer) og produserer en eller flere nye atomkjerner og/eller subatomære partikler.
Ny!!: Bindingsenergi og Kjernereaksjon · Se mer »
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Ny!!: Bindingsenergi og Koksalt · Se mer »
Kovalent binding
Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.
Ny!!: Bindingsenergi og Kovalent binding · Se mer »
Krystallstruktur
Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.
Ny!!: Bindingsenergi og Krystallstruktur · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Bindingsenergi og Kvantemekanikk · Se mer »
Linus Pauling
Linus Carl Pauling (født 28. februar 1901 i Portland i Oregon i USA, død 19. august 1994 i Big Sur i California i USA) var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.
Ny!!: Bindingsenergi og Linus Pauling · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Bindingsenergi og Masseenergiloven · Se mer »
Massetall
Massetall (symbol A) også kalt atommassetall eller nukleontall, er det totale antall nukleoner (protoner og nøytroner) i en atomkjerne.
Ny!!: Bindingsenergi og Massetall · Se mer »
Mol
Mol kan referere til.
Ny!!: Bindingsenergi og Mol · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Bindingsenergi og Molekyl · Se mer »
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Ny!!: Bindingsenergi og Nikkel · Se mer »
Nm
NM, Nm og nm kan referere til.
Ny!!: Bindingsenergi og Nm · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Bindingsenergi og Nukleon · Se mer »
Nuklide
En nuklide er en gruppe av atomer som har et bestemt antall protoner og nøytroner i kjernen.
Ny!!: Bindingsenergi og Nuklide · Se mer »
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Ny!!: Bindingsenergi og Orbital · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Bindingsenergi og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Bindingsenergi og Proton · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Bindingsenergi og Spinn · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Bindingsenergi og Sterk kjernekraft · Se mer »
TNT
TNT er en forkortelse for det kjemiske sprengstoffet Trinitrotoluen TNT kan også referere til.
Ny!!: Bindingsenergi og TNT · Se mer »
Trinitrotoluen
Trinitrotoluen (TNT eller Trotyl) er gulaktige, faste, organiske krystaller som er høyeksplosive og giftige, og nært uoppløselig i vann, med 0,13g/l i 20°C.
Ny!!: Bindingsenergi og Trinitrotoluen · Se mer »
Van der Waalske krefter
Van der waalske krefter er en samlebetegnelse på alle krefter som virker mellom elektrisk nøytrale molekyler.
Ny!!: Bindingsenergi og Van der Waalske krefter · Se mer »
