Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Bitynia

Index Bitynia

Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).

Åpne i Google Maps

Innholdsfortegnelse

  1. 57 relasjoner: Aleksander den store, Anatolia, Antikken, Apostel, Apostelen Paulus, Appelsin, İzmit, İznik, Østromerriket, Bartın (by), Basileus, Bibelen, Bolu, Bosporos, Bursa, Bysants, Dardanellene, Den romerske republikk, Det romerske senatet, Frygia, Galatia, Gemlik, Hellenisme, Herodot, Istanbul, Karadeniz Ereğli, Khalkedon, Konge, Konsilet i Nikea, Krøsus, Kristendom, Lydia, Marmarahavet, Morbærslekten, Mustafakemalpaşa, Mysia, Nikomedes II, Paflagonia, Perserriket, Plinius den yngre, Pontos (oldtidsrike), Prusias I av Bithynia, Romerriket, Romersk provins, Sakarya, Satrap, Silke, Strabon, Svartehavet, Trajan, ... Utvid indeks (7 mer) »

  2. 297 f.Kr.
  3. Etableringer i 290-årene f.Kr.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.

Se Bitynia og Aleksander den store

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Bitynia og Anatolia

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Se Bitynia og Antikken

Apostel

Paulus malt av Philippe de Champaigne på 1600-tallet. Jesus og hans tolv disipler. Freske fra Kappadokia fra rundt 1100-tallet. Apostel (av gresk ἀπόστολος/apóstolos.

Se Bitynia og Apostel

Apostelen Paulus

Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer.

Se Bitynia og Apostelen Paulus

Appelsin

Appelsin er frukten fra appelsintreet (Citrus sinensis) og er en sitrusfrukt i rutefamilien.

Se Bitynia og Appelsin

İzmit

Izmit (tidligere Nikomedeia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet.

Se Bitynia og İzmit

İznik

İznik er en tyrkisk by og et administrativt distrikt i provinsen Bursa.

Se Bitynia og İznik

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Se Bitynia og Østromerriket

Bartın (by)

Bartın er en by med 151 289 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Bartın.

Se Bitynia og Bartın (by)

Basileus

Tetradrakme for Aleksander den store med teksten BAΣIΛEΩΣ AΛEΞANΔPOY Forgylt ikon av den østromerske keiseren Mikael VII Doukas (1050–1078). Teksten er Michaēl en Christōi pistos basileus Rhōmaiōn ho Doukas (Mikael Doukas, trofast i Kristus romernes keiser) Mynt fra 1876 med verdi fem drakme, byste av Georg I av Hellas.

Se Bitynia og Basileus

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Se Bitynia og Bibelen

Bolu

Bolu (gresk: Βιθύνιον Vithínion, latinsk Bithynium eller Klaudiopolis) er en by i Tyrkia, og det administrative senteret i Bolu (provins).

Se Bitynia og Bolu

Bosporos

Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).

Se Bitynia og Bosporos

Bursa

Bursa er en by i det nordvestlige Tyrkia.

Se Bitynia og Bursa

Bysants

Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).

Se Bitynia og Bysants

Dardanellene

strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğaz&#305), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.

Se Bitynia og Dardanellene

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Se Bitynia og Den romerske republikk

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Se Bitynia og Det romerske senatet

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Se Bitynia og Frygia

Galatia

Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Se Bitynia og Galatia

Gemlik

Gemlik er en by med 109 494 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Bursa.

Se Bitynia og Gemlik

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Se Bitynia og Hellenisme

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Se Bitynia og Herodot

Istanbul

Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.

Se Bitynia og Istanbul

Karadeniz Ereğli

Karadeniz Ereğli er en by med 175 351 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Zonguldak.

Se Bitynia og Karadeniz Ereğli

Khalkedon

Den lille kirken for Sankt Euphemia tjener som Khalkedons katedral. Gravstele fra 100-tallet f.Kr. Khalkedon (gresk: Χαλκεδον) var i oldtiden en havneby og en tidlig gresk koloni ved Bosporos i Bithynia, i Lilleasia, tvers overfor Bysants.

Se Bitynia og Khalkedon

Konge

Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.

Se Bitynia og Konge

Konsilet i Nikea

Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.

Se Bitynia og Konsilet i Nikea

Krøsus

attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.

Se Bitynia og Krøsus

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Bitynia og Kristendom

Lydia

Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.

Se Bitynia og Lydia

Marmarahavet

Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.

Se Bitynia og Marmarahavet

Morbærslekten

Morbærslekten (Morus) er en planteslekt i morbærfamilien innenfor ordenen Rosales, og den omfatter 16-20 arter i tempererte og subtropiske deler av alle kontinenter, men med flest arter i Asia.

Se Bitynia og Morbærslekten

Mustafakemalpaşa

Mustafakemalpaşa er en by med 99 972 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Bursa.

Se Bitynia og Mustafakemalpaşa

Mysia

Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).

Se Bitynia og Mysia

Nikomedes II

Nikomedes II var en konge av Bitynia 149 f.Kr.- 127 f.Kr.

Se Bitynia og Nikomedes II

Paflagonia

Paflagonia (gresk: Παφλαγονία, Paphlagonía) var i antikken et område ved kysten av Svartehavet nord for sentrale Anatolia, lokalisert mellom Bitynia i vest og til Pontos i øst, og skilt fra Frygia (senere Galatia) av en forlengelse til øst av bityniske Olympos.

Se Bitynia og Paflagonia

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Bitynia og Perserriket

Plinius den yngre

Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (født 63, død omkring 113) var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.

Se Bitynia og Plinius den yngre

Pontos (oldtidsrike)

Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.

Se Bitynia og Pontos (oldtidsrike)

Prusias I av Bithynia

Prusias I Klorus (født ca. 243, død 182 f.Kr.) var konge av Bithynia.

Se Bitynia og Prusias I av Bithynia

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Bitynia og Romerriket

Romersk provins

Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.

Se Bitynia og Romersk provins

Sakarya

Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.

Se Bitynia og Sakarya

Satrap

Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.

Se Bitynia og Satrap

Silke

Silke (gjennom slavisk fra mongolsk sirgek, fra eldre kinesisk si eller sir - 絲, pinyin sī, W-G: ssu) er et naturlig proteinfiber laget av visse insekter og som i enkelte former kan veves til tekstiler.

Se Bitynia og Silke

Strabon

Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.

Se Bitynia og Strabon

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Se Bitynia og Svartehavet

Trajan

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.

Se Bitynia og Trajan

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Se Bitynia og Trakia

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Se Bitynia og Xenofon

110

Kategori:110.

Se Bitynia og 110

111

Kategori:111.

Se Bitynia og 111

112

Kategori:112.

Se Bitynia og 112

297 f.Kr.

Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.

Se Bitynia og 297 f.Kr.

74 f.Kr.

074.

Se Bitynia og 74 f.Kr.

Se også

297 f.Kr.

Etableringer i 290-årene f.Kr.

Også kjent som Bithynia.

, Trakia, Xenofon, 110, 111, 112, 297 f.Kr., 74 f.Kr..