Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Ask, Bartrær, Biologi, Bladstilling, Diffusjon, Fotosyntese, Gjerdevikke, Grasfamilien, Jordbærslekta, Kaktusfamilien, Karbondioksid, Karplanter, Kløverslekta, Mikrometer, Morfologi (biologi), Oksygen, Rot, Spalteåpning, Stengel, Sukkulent, Vanndamp.
Ask
Ask (Fraxinus excelsior) er et blomstrende løvtre.
Ny!!: Blad og Ask · Se mer »
Bartrær
* apeskrekkfamilien.
Ny!!: Blad og Bartrær · Se mer »
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ny!!: Blad og Biologi · Se mer »
Bladstilling
Bladstilling (også kalt fyllotaksis) er et botanisk uttrykk som forteller hvordan stengelbladene fordeler seg.
Ny!!: Blad og Bladstilling · Se mer »
Diffusjon
Grått og svart spres i hverandre. Et adatoms egentransport på en overflate av krystall. Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg.
Ny!!: Blad og Diffusjon · Se mer »
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Ny!!: Blad og Fotosyntese · Se mer »
Gjerdevikke
* nordlig gjerdevikke Gjerdevikke (Vicia sepium) er en flerårig urt i erteblomstfamilien.
Ny!!: Blad og Gjerdevikke · Se mer »
Grasfamilien
Se egen seksjon Grasfamilien eller gressfamilien (Poaceae) er en plantefamilie med svært stor økologisk og økonomisk betydning.
Ny!!: Blad og Grasfamilien · Se mer »
Jordbærslekta
* markjordbær (Fragaria vesca) LC.
Ny!!: Blad og Jordbærslekta · Se mer »
Kaktusfamilien
* Cereus.
Ny!!: Blad og Kaktusfamilien · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Blad og Karbondioksid · Se mer »
Karplanter
Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.
Ny!!: Blad og Karplanter · Se mer »
Kløverslekta
* alsikekløver.
Ny!!: Blad og Kløverslekta · Se mer »
Mikrometer
Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Blad og Mikrometer · Se mer »
Morfologi (biologi)
Linnés første klassifisering av planterne.1. Blomsterbunn2. Begerblad3. Kronblade4. Pollenbærere (hanlig del)5. Fruktemne (hunlig del) Morfologi (fra gammelgresk μορφή, morphē, «form, ytre framtoning» + λόγος, lógos.
Ny!!: Blad og Morfologi (biologi) · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Blad og Oksygen · Se mer »
Rot
En rot er et planteorgan som finnes i de fleste karsporeplanter og frøplanter.
Ny!!: Blad og Rot · Se mer »
Spalteåpning
Spalteåpninger (latin: stomata) er spalteformede åpninger i huden (epidermis) som finnes hos høyere planter.
Ny!!: Blad og Spalteåpning · Se mer »
Stengel
Stengel er et planteorgan som finnes hos de fleste karplanter.
Ny!!: Blad og Stengel · Se mer »
Sukkulent
En samling sukkulenter i en fransk botanisk hage Kaktus er stengelsukkulenter Sukkulenter (latin succus som betyr saftig) er planter som kan lagre vann i blader eller stengler, noe som gjør at de tåler noe tørke.
Ny!!: Blad og Sukkulent · Se mer »
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Ny!!: Blad og Vanndamp · Se mer »
Omdirigeringer her:
Blad (plantedel), Blader, Lauv, Løv.
