Likheter mellom Blot og Germansk religion
Blot og Germansk religion har 16 ting til felles (i Unionpedia): Adam av Bremen, Frøy, Gamle Uppsala, Gulatingsloven, Heimskringla, Hellig lund, Middelalderen, Midtsommerblot, Midtvinterdagen, Norrøn, Norrøn mytologi, Skaldekvad, Sommermål, Vikingtiden, Vinternettene, 11. århundre.
Adam av Bremen
Adam av Bremen (latin Adam Bremensis), død ca.
Adam av Bremen og Blot · Adam av Bremen og Germansk religion ·
Frøy
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.
Blot og Frøy · Frøy og Germansk religion ·
Gamle Uppsala
'''Gamle Uppsala fornminneområde''' sett fra gravfeltet hvor de større haugene (tl venstre) ligger i nærheten av kongehaugene. Bortenfor kongehaugene skimtes kirken mellom tretoppene. Til høyre skimtes den lave, flate tinghøyden og helt i høyre billedkant museet. Gamle Uppsala er et historisk område i Uppland i Gamle Uppsala sogn, Uppsala kommune i Uppsala län.
Blot og Gamle Uppsala · Gamle Uppsala og Germansk religion ·
Gulatingsloven
Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet.
Blot og Gulatingsloven · Germansk religion og Gulatingsloven ·
Heimskringla
Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).
Blot og Heimskringla · Germansk religion og Heimskringla ·
Hellig lund
date.
Blot og Hellig lund · Germansk religion og Hellig lund ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Blot og Middelalderen · Germansk religion og Middelalderen ·
Midtsommerblot
Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv.
Blot og Midtsommerblot · Germansk religion og Midtsommerblot ·
Midtvinterdagen
Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.
Blot og Midtvinterdagen · Germansk religion og Midtvinterdagen ·
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Blot og Norrøn · Germansk religion og Norrøn ·
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Blot og Norrøn mytologi · Germansk religion og Norrøn mytologi ·
Skaldekvad
right Skaldekvad er en type norrøn diktekunst som sto sentralt i vikingtidens samfunn og kultur.
Blot og Skaldekvad · Germansk religion og Skaldekvad ·
Sommermål
Primstavens sommerside (øverst) begynner med sommerdagen 14. april. Primstavmerket forestiller som regel et løvtre eller ei grein med løv. Sommermål (av norrønt sumarmál, også kalt vårblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn.
Blot og Sommermål · Germansk religion og Sommermål ·
Vikingtiden
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca.
Blot og Vikingtiden · Germansk religion og Vikingtiden ·
Vinternettene
Primstavens vinterside (nederst) begynner med vinterdagen 14. oktober. Primstavmerket forestiller en vott. Pave og seinere helgen Callixtus 1 (Callistus I) feires i den katolske kirkekalenderen på vinterdagen 14. oktober Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn.
Blot og Vinternettene · Germansk religion og Vinternettene ·
11. århundre
11.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Blot og Germansk religion
- Det de har til felles Blot og Germansk religion
- Likheter mellom Blot og Germansk religion
Sammenligning mellom Blot og Germansk religion
Blot har 71 relasjoner, mens Germansk religion har 181. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 6.35% = 16 / (71 + 181).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Blot og Germansk religion. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: