Likheter mellom Boiotia og Slaget ved Marathon
Boiotia og Slaget ved Marathon har 20 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antikkens Hellas, Aristoteles, Athen, Epaminondas, Herakles, Infanteri, Kavaleri, Kongeriket Makedonia, Pausanias (geograf), Peloponneskrigen, Perserkrigene, Plataiai, Plutark, Sparta, Theben (Hellas), Thukydid, 457 f.Kr., 480 f.Kr., 6. århundre f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Boiotia · Aleksander den store og Slaget ved Marathon ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Boiotia · Antikkens Hellas og Slaget ved Marathon ·
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aristoteles og Boiotia · Aristoteles og Slaget ved Marathon ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Boiotia · Athen og Slaget ved Marathon ·
Epaminondas
Epaminondas (gammelgresk: Ἐπαμεινώνδας) (født ca. 418 f.Kr., død 362 f.Kr.) var en general og statsmann fra Theben som endret antikkens Hellas avgjørende ved å være den overveiende ansvarlige for å ha brutt Spartas militære dominans, og varig endret maktbalansen mellom de greske bystatene.
Boiotia og Epaminondas · Epaminondas og Slaget ved Marathon ·
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Boiotia og Herakles · Herakles og Slaget ved Marathon ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Boiotia og Infanteri · Infanteri og Slaget ved Marathon ·
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Boiotia og Kavaleri · Kavaleri og Slaget ved Marathon ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Boiotia og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Slaget ved Marathon ·
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Boiotia og Pausanias (geograf) · Pausanias (geograf) og Slaget ved Marathon ·
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Boiotia og Peloponneskrigen · Peloponneskrigen og Slaget ved Marathon ·
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Boiotia og Perserkrigene · Perserkrigene og Slaget ved Marathon ·
Plataiai
Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.
Boiotia og Plataiai · Plataiai og Slaget ved Marathon ·
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Boiotia og Plutark · Plutark og Slaget ved Marathon ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Boiotia og Sparta · Slaget ved Marathon og Sparta ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Boiotia og Theben (Hellas) · Slaget ved Marathon og Theben (Hellas) ·
Thukydid
Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.
Boiotia og Thukydid · Slaget ved Marathon og Thukydid ·
457 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
457 f.Kr. og Boiotia · 457 f.Kr. og Slaget ved Marathon ·
480 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
480 f.Kr. og Boiotia · 480 f.Kr. og Slaget ved Marathon ·
6. århundre f.Kr.
den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.
6. århundre f.Kr. og Boiotia · 6. århundre f.Kr. og Slaget ved Marathon ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Boiotia og Slaget ved Marathon
- Det de har til felles Boiotia og Slaget ved Marathon
- Likheter mellom Boiotia og Slaget ved Marathon
Sammenligning mellom Boiotia og Slaget ved Marathon
Boiotia har 84 relasjoner, mens Slaget ved Marathon har 159. Som de har til felles 20, er den Jaccard indeksen 8.23% = 20 / (84 + 159).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Boiotia og Slaget ved Marathon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: