Likheter mellom Bolzano-Brixen bispedømme og Italia
Bolzano-Brixen bispedømme og Italia har 11 ting til felles (i Unionpedia): Alpene, Det tysk-romerske rike, Dolomittene, Enklave og eksklave, Første verdenskrig, Italias provinser, Italiensk, Ladinsk, Syd-Tirol, Tysk, Wienerkongressen.
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Alpene og Bolzano-Brixen bispedømme · Alpene og Italia ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Bolzano-Brixen bispedømme og Det tysk-romerske rike · Det tysk-romerske rike og Italia ·
Dolomittene
Dolomittene er et stort fjellområde av Alpene i Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno i Italia.
Bolzano-Brixen bispedømme og Dolomittene · Dolomittene og Italia ·
Enklave og eksklave
C er As enklave og Bs eksklave D er Bs eksklave, men ikke en enklave I politisk geografi er en enklave et landstykke som er fullstendig omringet av ett og samme fremmede område, og en eksklave er et landstykke som tilhører et politisk område, men ikke henger sammen med det.
Bolzano-Brixen bispedømme og Enklave og eksklave · Enklave og eksklave og Italia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bolzano-Brixen bispedømme og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Italia ·
Italias provinser
Provins (italiensk province, entall provincia) er en administrativ enhet i Italia, som sammen med storbyområdene og noen særtilfeller utgjør forvaltningsnivået mellom regionene og kommunene.
Bolzano-Brixen bispedømme og Italias provinser · Italia og Italias provinser ·
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Bolzano-Brixen bispedømme og Italiensk · Italia og Italiensk ·
Ladinsk
Flagget som brukes for det ladinske språkområdet, symboliserer den blå himmelen over Dolomittenes hvite isbreer og grønne enger. Ladinsk (ladinsk ladin, uttales «ladíng») er et romansk språk som tales i Dolomittene i Nord-Italia.
Bolzano-Brixen bispedømme og Ladinsk · Italia og Ladinsk ·
Syd-Tirol
Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol.
Bolzano-Brixen bispedømme og Syd-Tirol · Italia og Syd-Tirol ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Bolzano-Brixen bispedømme og Tysk · Italia og Tysk ·
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Bolzano-Brixen bispedømme og Wienerkongressen · Italia og Wienerkongressen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bolzano-Brixen bispedømme og Italia
- Det de har til felles Bolzano-Brixen bispedømme og Italia
- Likheter mellom Bolzano-Brixen bispedømme og Italia
Sammenligning mellom Bolzano-Brixen bispedømme og Italia
Bolzano-Brixen bispedømme har 85 relasjoner, mens Italia har 437. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 2.11% = 11 / (85 + 437).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bolzano-Brixen bispedømme og Italia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: