Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Boris Stürmer og Kadettpartiet

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Boris Stürmer og Kadettpartiet

Boris Stürmer vs. Kadettpartiet

Boris Vladimirovitsj Stürmer (russisk: Бори́с Влади́мирович Штю́рмер, Boris Vladimirovitsj Shtjurmer; født 27. juli 1848 i Bajkovo, død 9. september 1917 i Petrograd) var en russisk embetsmann, seremonimester ved hoffet, og politiker. Pavel Miljukov Kadettpartiet (egentlig Det konstitusjonelt-demokratiske parti, russisk: Конституционно-демократическая партия) var et politisk parti i Russland.

Likheter mellom Boris Stürmer og Kadettpartiet

Boris Stürmer og Kadettpartiet har 7 ting til felles (i Unionpedia): Den russiske provisoriske regjering, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Nikolaj II av Russland, Pavel Miljukov, Russisk, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet).

Den russiske provisoriske regjering

Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.

Boris Stürmer og Den russiske provisoriske regjering · Den russiske provisoriske regjering og Kadettpartiet · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Boris Stürmer og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Kadettpartiet · Se mer »

Februarrevolusjonen (Russland)

J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.

Boris Stürmer og Februarrevolusjonen (Russland) · Februarrevolusjonen (Russland) og Kadettpartiet · Se mer »

Nikolaj II av Russland

Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.

Boris Stürmer og Nikolaj II av Russland · Kadettpartiet og Nikolaj II av Russland · Se mer »

Pavel Miljukov

Pavel Miljukov Pavel Nikolajevitsj Miljukov (russisk: Павел Николаевич Милюков, født 15. januar 1859 i Moskva, død 31. mars 1943 i Aix-les-Bains i Frankrike) var en russisk politiker og dosent i historie.

Boris Stürmer og Pavel Miljukov · Kadettpartiet og Pavel Miljukov · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Boris Stürmer og Russisk · Kadettpartiet og Russisk · Se mer »

Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)

Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.

Boris Stürmer og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Kadettpartiet og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Boris Stürmer og Kadettpartiet

Boris Stürmer har 27 relasjoner, mens Kadettpartiet har 23. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 14.00% = 7 / (27 + 23).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Boris Stürmer og Kadettpartiet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »