Likheter mellom Bosnia-Hercegovina og Huset Karađorđević
Bosnia-Hercegovina og Huset Karađorđević har 15 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike-Ungarn, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Jugoslavia, Kongeriket Jugoslavia, Latin, Montenegro, Republika Srpska, Sava, Serbere, Serbia, Serbisk, Slobodan Milošević.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Bosnia-Hercegovina · Andre verdenskrig og Huset Karađorđević ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina · Østerrike-Ungarn og Huset Karađorđević ·
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.
Bosnia-Hercegovina og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia · Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Huset Karađorđević ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Bosnia-Hercegovina og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Huset Karađorđević ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovina og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Huset Karađorđević ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia · Huset Karađorđević og Jugoslavia ·
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovina og Kongeriket Jugoslavia · Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Bosnia-Hercegovina og Latin · Huset Karađorđević og Latin ·
Montenegro
Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.
Bosnia-Hercegovina og Montenegro · Huset Karađorđević og Montenegro ·
Republika Srpska
Republika Srpska (RS) (norsk oversettelse: Republikken Srpska) er en av de to enhetene (delstatene) i Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska · Huset Karađorđević og Republika Srpska ·
Sava
Sava (serbisk: Сава – Sava, tysk: Save eller Sau, ungarsk: Száva) er en elv i Sørøst-Europa, og en av de store sideelvene til Donau fra høyre.
Bosnia-Hercegovina og Sava · Huset Karađorđević og Sava ·
Serbere
Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska.
Bosnia-Hercegovina og Serbere · Huset Karađorđević og Serbere ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Bosnia-Hercegovina og Serbia · Huset Karađorđević og Serbia ·
Serbisk
Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-Hercegovina og Serbisk · Huset Karađorđević og Serbisk ·
Slobodan Milošević
Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).
Bosnia-Hercegovina og Slobodan Milošević · Huset Karađorđević og Slobodan Milošević ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bosnia-Hercegovina og Huset Karađorđević
- Det de har til felles Bosnia-Hercegovina og Huset Karađorđević
- Likheter mellom Bosnia-Hercegovina og Huset Karađorđević
Sammenligning mellom Bosnia-Hercegovina og Huset Karađorđević
Bosnia-Hercegovina har 133 relasjoner, mens Huset Karađorđević har 149. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 5.32% = 15 / (133 + 149).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bosnia-Hercegovina og Huset Karađorđević. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: