Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bosnia-Hercegovina og Ungarns historie
Bosnia-Hercegovina og Ungarns historie har 32 ting til felles (i Unionpedia): Adriaterhavet, Andre verdenskrig, Østerrike-Ungarn, Østromerriket, De administrando imperio, Den europeiske union, Den pannoniske slette, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Det osmanske rike, Føderasjon, Første verdenskrig, Illyria, Industri, Islam, Jøder, Jugoslavia, Karpatene, Keltere, Klima, Kongeriket Jugoslavia, Konstantin VII, Kroatia, Landbruk, Latin, Markedsøkonomi, NATO, Neolittisk tid, Paleolitikum, Republikk, Sarajevo, ..., Serbia, Tysk. Utvid indeks (2 mer) »
Adriaterhavet
Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.
Adriaterhavet og Bosnia-Hercegovina · Adriaterhavet og Ungarns historie ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Bosnia-Hercegovina · Andre verdenskrig og Ungarns historie ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina · Østerrike-Ungarn og Ungarns historie ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Bosnia-Hercegovina · Østromerriket og Ungarns historie ·
De administrando imperio
De administrando imperio er det vanligvis benyttede latinske navnet på et opprinnelig gresk verk (middelaldergresk: Πρὸς τὸν ἴδιον υἱὸν Ρωμανόν - «For hans egen sønn Romanos») som vil beskrive et rikes styre og administrasjon.
Bosnia-Hercegovina og De administrando imperio · De administrando imperio og Ungarns historie ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Bosnia-Hercegovina og Den europeiske union · Den europeiske union og Ungarns historie ·
Den pannoniske slette
Den pannoniske slette er et landskap omkring elvene Donau, Tisza, Drava og Sava i Sentral-Europa.
Bosnia-Hercegovina og Den pannoniske slette · Den pannoniske slette og Ungarns historie ·
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.
Bosnia-Hercegovina og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia · Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Ungarns historie ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Bosnia-Hercegovina og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Ungarns historie ·
Føderasjon
Kartskisse over føderale stater (i grønt) og enhetsstater (i blått) En føderasjon (også kalt en føderalstat eller en forbundsstat) er en stat bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning.
Bosnia-Hercegovina og Føderasjon · Føderasjon og Ungarns historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovina og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Ungarns historie ·
Illyria
Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.
Bosnia-Hercegovina og Illyria · Illyria og Ungarns historie ·
Industri
Område med mye industrivirksomhet Industri (latin: industria, flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at.
Bosnia-Hercegovina og Industri · Industri og Ungarns historie ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Bosnia-Hercegovina og Islam · Islam og Ungarns historie ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Bosnia-Hercegovina og Jøder · Jøder og Ungarns historie ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia · Jugoslavia og Ungarns historie ·
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Bosnia-Hercegovina og Karpatene · Karpatene og Ungarns historie ·
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Bosnia-Hercegovina og Keltere · Keltere og Ungarns historie ·
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Bosnia-Hercegovina og Klima · Klima og Ungarns historie ·
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Bosnia-Hercegovina og Kongeriket Jugoslavia · Kongeriket Jugoslavia og Ungarns historie ·
Konstantin VII
Zoe. Konstantin VII Porphyrogennetos eller Porphyrogenitus, «den lillafødte» (gresk: Κωνσταντίνος Ζʹ Πορφυρογέννητος; født 18. mai 905 i Konstantinopel, død 9. november 959 i Konstantinopel) var keiser av Bysants (Østromerriket) fra 913 til 959.
Bosnia-Hercegovina og Konstantin VII · Konstantin VII og Ungarns historie ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Bosnia-Hercegovina og Kroatia · Kroatia og Ungarns historie ·
Landbruk
Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.
Bosnia-Hercegovina og Landbruk · Landbruk og Ungarns historie ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Bosnia-Hercegovina og Latin · Latin og Ungarns historie ·
Markedsøkonomi
liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på frihandel kontra proteksjonisme. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel.
Bosnia-Hercegovina og Markedsøkonomi · Markedsøkonomi og Ungarns historie ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Bosnia-Hercegovina og NATO · NATO og Ungarns historie ·
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Bosnia-Hercegovina og Neolittisk tid · Neolittisk tid og Ungarns historie ·
Paleolitikum
beltedyr. Maleri av Heinrich Harder, ca. 1920. Paleolittisk bergkunst i Altamiragrotten i nordlige Spania. Paleolitikum eller paleolittisk tid, også kalt eldre steinalder (fra gresk παλαιός paleos, «gammel» og λίθος lithos, «stein»), regnes som den første perioden i steinalderen og er en periode i menneskets forhistorie som utmerker seg ved den opprinnelige utviklingen av steinredskaper, og som representerer nesten hele perioden med menneskelig forhistorisk teknologi.
Bosnia-Hercegovina og Paleolitikum · Paleolitikum og Ungarns historie ·
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Bosnia-Hercegovina og Republikk · Republikk og Ungarns historie ·
Sarajevo
Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-Hercegovina og Sarajevo · Sarajevo og Ungarns historie ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Bosnia-Hercegovina og Serbia · Serbia og Ungarns historie ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bosnia-Hercegovina og Ungarns historie
- Det de har til felles Bosnia-Hercegovina og Ungarns historie
- Likheter mellom Bosnia-Hercegovina og Ungarns historie
Sammenligning mellom Bosnia-Hercegovina og Ungarns historie
Bosnia-Hercegovina har 133 relasjoner, mens Ungarns historie har 376. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 6.29% = 32 / (133 + 376).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bosnia-Hercegovina og Ungarns historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
