Likheter mellom Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren
Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren har 24 ting til felles (i Unionpedia): Alija Izetbegović, Artilleri, Bombekaster, Bosnia-Hercegovina, Bosnjaker, De forente nasjoner, Den europeiske union, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, FNs sikkerhetsråd, Folkemord, General, Haag, Jugoslavia, Jugoslaviakrigene, Kosovo, Kroatia, NATO, Radovan Karadžić, Ratko Mladić, Skorpionene (Serbia), Slobodan Milošević, Srebrenica, Srebrenica-massakren, United Nations Protection Force.
Alija Izetbegović
Alija Izetbegović (født 8. august 1925, død 19. oktober 2003) var en bosnjak aktivist, filosof, forfatter og politiker.
Alija Izetbegović og Bosnia-krigen · Alija Izetbegović og Srebrenica-massakren ·
Artilleri
thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.
Artilleri og Bosnia-krigen · Artilleri og Srebrenica-massakren ·
Bombekaster
amerikansk soldat avfyrer en M224 60 mm bombekaster En bombekaster (også kjent som mortér, tidligere også mørser) er et lett krumbaneskyts som skyter granater i høy bane mot fienden.
Bombekaster og Bosnia-krigen · Bombekaster og Srebrenica-massakren ·
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Bosnia-Hercegovina og Bosnia-krigen · Bosnia-Hercegovina og Srebrenica-massakren ·
Bosnjaker
Bosnjaker (bosnisk: Bošnjaci) er et folkeslag som hovedsakelig bor i Bosnia-Hercegovina og i Sandžak-regionen i Serbia.
Bosnia-krigen og Bosnjaker · Bosnjaker og Srebrenica-massakren ·
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Bosnia-krigen og De forente nasjoner · De forente nasjoner og Srebrenica-massakren ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Bosnia-krigen og Den europeiske union · Den europeiske union og Srebrenica-massakren ·
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
Tribunalets sete i Haag. Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (egentlig Det internasjonale tribunalet for straffeforfølgelse av personer ansvarlige for alvorlige brudd på internasjonal humanitær lov begått på territoriet til det tidligere Jugoslavia siden 1991 og også kjent ved den engelske forkortelsen ICTY) var en internasjonal domstol som eksisterte fra 1993 til 2017.
Bosnia-krigen og Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia · Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og Srebrenica-massakren ·
FNs sikkerhetsråd
Patrick Gruban (2006) Pete Souza FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker.
Bosnia-krigen og FNs sikkerhetsråd · FNs sikkerhetsråd og Srebrenica-massakren ·
Folkemord
Chełmno og Belzec var også tilintetgjørelsesleire. Folkemord eller genocid er systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe.
Bosnia-krigen og Folkemord · Folkemord og Srebrenica-massakren ·
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Bosnia-krigen og General · General og Srebrenica-massakren ·
Haag
F.Eveleens Haag (nederlandsk: Fil:Ltspkr.png, offisielt også Fil:Ltspkr.png) er den tredje største byen i Nederland etter Amsterdam og Rotterdam, med en befolkning på 485 818 (31. mai 2009) og et areal på cirka 100 km².
Bosnia-krigen og Haag · Haag og Srebrenica-massakren ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Bosnia-krigen og Jugoslavia · Jugoslavia og Srebrenica-massakren ·
Jugoslaviakrigene
Flyttinger av grensene i det tidligere Jugoslavia fra 1989 til 1998. Grbavica, en bydel i Sarajevo, bombet av bosnisk-serbiske styrker Jugoslaviakrigene foregikk mellom 1991 og 1999 og besto av en serie væpnede konflikter innad i og mellom de tidligere delrepublikkene.
Bosnia-krigen og Jugoslaviakrigene · Jugoslaviakrigene og Srebrenica-massakren ·
Kosovo
Kosovo er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17.
Bosnia-krigen og Kosovo · Kosovo og Srebrenica-massakren ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Bosnia-krigen og Kroatia · Kroatia og Srebrenica-massakren ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Bosnia-krigen og NATO · NATO og Srebrenica-massakren ·
Radovan Karadžić
Serbisk unggutt iført T-skjorte med bilder av de serbiske politikerne Radovan Karadžić og Ratko Mladić samt påskriften ''Српски хероји'' («serbiske helter») Radovan Karadžić (på serbisk kyrillisk: Радован Караџић; født 19. juni 1945 i Petnjica i Montenegro, den gangen en del av Jugoslavia) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var leder for serberne i Bosnia-Hercegovina under Bosnia-krigen (1992–1995), president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet Det serbiske demokratiske parti (SDS).
Bosnia-krigen og Radovan Karadžić · Radovan Karadžić og Srebrenica-massakren ·
Ratko Mladić
Ratko Mladić (født 12. mars 1942 i Kalinovik i Bosnia) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var generaloberst og øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren under borgerkrigen 1992–95.
Bosnia-krigen og Ratko Mladić · Ratko Mladić og Srebrenica-massakren ·
Skorpionene (Serbia)
Skorpionene (serbisk: Škorpiona / Шкорпиона) var en paramilitær enhet som opererte i det tidligere Jugoslavia.
Bosnia-krigen og Skorpionene (Serbia) · Skorpionene (Serbia) og Srebrenica-massakren ·
Slobodan Milošević
Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).
Bosnia-krigen og Slobodan Milošević · Slobodan Milošević og Srebrenica-massakren ·
Srebrenica
Srebrenica (serbisk: Сребреница) er en by og kommune i Republika Srpska i den østre delen av Bosnia-Hercegovina.
Bosnia-krigen og Srebrenica · Srebrenica og Srebrenica-massakren ·
Srebrenica-massakren
Begravelsen (i 2007) av 465 identifiserte ofre av Srebrenica-massakren Srebrenica-massakren, også kjent som folkemordet i Srebrenica, var drapene på minst 7 475–8 000 bosnjaker (bosniske muslimer) som ble gjennomført 11.
Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren · Srebrenica-massakren og Srebrenica-massakren ·
United Nations Protection Force
United Nations Protection Force (UNPROFOR) sto i Kroatia og Bosnia-Hercegovina i årene 1992–1995.
Bosnia-krigen og United Nations Protection Force · Srebrenica-massakren og United Nations Protection Force ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren
- Det de har til felles Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren
- Likheter mellom Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren
Sammenligning mellom Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren
Bosnia-krigen har 156 relasjoner, mens Srebrenica-massakren har 74. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 10.43% = 24 / (156 + 74).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bosnia-krigen og Srebrenica-massakren. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: