Likheter mellom Bregneplanter og Stortelgfamilien
Bregneplanter og Stortelgfamilien har 7 ting til felles (i Unionpedia): Bregner, Karplanter, Norge, Ormetelg, Planter, Sisselrotordenen, Storburknefamilien.
Bregner
Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.
Bregneplanter og Bregner · Bregner og Stortelgfamilien ·
Karplanter
Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.
Bregneplanter og Karplanter · Karplanter og Stortelgfamilien ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Bregneplanter og Norge · Norge og Stortelgfamilien ·
Ormetelg
Sporehushopene (sori) sitter karakteristisk for stortelgene, under bladflikene mellom kanten og midtnerven. Ormetelg eller ormegras (Dryopteris filix-mas) er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien.
Bregneplanter og Ormetelg · Ormetelg og Stortelgfamilien ·
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Bregneplanter og Planter · Planter og Stortelgfamilien ·
Sisselrotordenen
* bjønnkamfamilien.
Bregneplanter og Sisselrotordenen · Sisselrotordenen og Stortelgfamilien ·
Storburknefamilien
* Lodnebregneslekten (Woodsia).
Bregneplanter og Storburknefamilien · Storburknefamilien og Stortelgfamilien ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bregneplanter og Stortelgfamilien
- Det de har til felles Bregneplanter og Stortelgfamilien
- Likheter mellom Bregneplanter og Stortelgfamilien
Sammenligning mellom Bregneplanter og Stortelgfamilien
Bregneplanter har 66 relasjoner, mens Stortelgfamilien har 29. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 7.37% = 7 / (66 + 29).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bregneplanter og Stortelgfamilien. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: