Likheter mellom Britisk India og Fredskonferansen i Paris (1919)
Britisk India og Fredskonferansen i Paris (1919) har 6 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Dominion, Ententemaktene, Første verdenskrig, Storbritannia, Store norske leksikon.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Britisk India · Andre verdenskrig og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Dominion
Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.
Britisk India og Dominion · Dominion og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Britisk India og Ententemaktene · Ententemaktene og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Britisk India og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Britisk India og Storbritannia · Fredskonferansen i Paris (1919) og Storbritannia ·
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Britisk India og Store norske leksikon · Fredskonferansen i Paris (1919) og Store norske leksikon ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Britisk India og Fredskonferansen i Paris (1919)
- Det de har til felles Britisk India og Fredskonferansen i Paris (1919)
- Likheter mellom Britisk India og Fredskonferansen i Paris (1919)
Sammenligning mellom Britisk India og Fredskonferansen i Paris (1919)
Britisk India har 107 relasjoner, mens Fredskonferansen i Paris (1919) har 133. Som de har til felles 6, er den Jaccard indeksen 2.50% = 6 / (107 + 133).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Britisk India og Fredskonferansen i Paris (1919). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: