Innholdsfortegnelse
19 relasjoner: Bijeksjon, Buelengde, Bueminutt, Buesekund, Differensialgeometri, Euklidsk geometri, Geometri, Grad (vinkel), Homeomorfi, Intervall (matematikk), Kurve, Lukket mengde, Passer, Radian, Radius, Sirkel, Sirkulær sektor, Verdimengde, Vinkel.
Bijeksjon
Eksempel på en bijeksjon: Hvert av tallene 1, 2, 3 og 4 avbildes til én av bokstavene A, B, C og D, og hver av bokstavene A, B, C og D har en unik invers blant tallene 1, 2, 3 og 4. I matematikk er en bijeksjon, en bijektiv funksjon eller en en-til-en-korrespondanse en funksjon f: A → B som er slik at hvert element i A er knyttet til ett unikt element i B, og motsatt.
Se Bue (geometri) og Bijeksjon
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Se Bue (geometri) og Buelengde
Bueminutt
Bueminutt er en enhet for måling av vinkler.
Se Bue (geometri) og Bueminutt
Buesekund
Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.
Se Bue (geometri) og Buesekund
Differensialgeometri
Differensialgeometri er et matematisk fag som bruker teknikker i differensielle og integrale analyser, i tillegg til lineær and multilineær algebra, til å studere geometriske problemer.
Se Bue (geometri) og Differensialgeometri
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Se Bue (geometri) og Euklidsk geometri
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Grad (vinkel)
En grad er en enhet for måling av en vinkel i planet.
Se Bue (geometri) og Grad (vinkel)
Homeomorfi
I matematikk er en homeomorfi en bijektiv kontinuerlig avbildning mellom to topologiske rom med kontinuerlig invers.
Se Bue (geometri) og Homeomorfi
Intervall (matematikk)
Et intervall er innen matematikk og elementær algebra et utvalg som inneholder alle reelle tall i et område mellom to gitte tall og i noen intervaller også disse tallene selv.
Se Bue (geometri) og Intervall (matematikk)
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Lukket mengde
I topologi er en lukket mengde en mengde som inneholder sine egne randpunkter.
Se Bue (geometri) og Lukket mengde
Passer
Passer (på engelsk ''compass'') med hengsel og håndtak øverst og to rette «bein» (stenger), den ene med spiss (nål) og den andre med en blyant (penn). Blyantbeinet tegner en sirkel på papiret når en dreier den rundt beinet med spissen i midten.
Radian
Lucas V. Barbosa radien i en sirkel. Vinkelmålet radian er en avledet SI-enhet definert som buelengde delt på radius.
Radius
M.
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Sirkulær sektor
Den grønne delen er en sektor av sirkelen Sirkulær sektor er en del av en sirkel delt fra midtpunktet («kakestykke»).
Se Bue (geometri) og Sirkulær sektor
Verdimengde
En funksjon f: X \to Y. Den større blå ovalen er funksjones verdiområde, mens den mindre gule er funksjonens verdimengde. Verdimengden eller bildet til en funksjon f er de verdiene funksjonen faktisk antar.
Se Bue (geometri) og Verdimengde
Vinkel
En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler fra et felles punkt, av to plan som skjærer hverandre langs en felles linje eller av en rett linje som skjærer et plan.
Også kjent som Boge (geometri).