Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Béla Kun

Index Béla Kun

Béla Kun (født 20. februar 1886 i Szilágycseh i Transilvania som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 30. november 1939 i Moskva i Sovjetunionen) var en ungarsk kommunist som kortvarig hadde makten i Ungarn i 1919.

25 relasjoner: Østerrike-Ungarn, Cluj-Napoca, Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig, Den hvite armé, Den røde armé, Den russiske borgerkrigen, Donald Rayfield, Første verdenskrig, Josef Stalin, Komintern, Krim, Lev Trotskij, Miklós Horthy, Moskva, Oradea, Pjotr Wrangel, Sovjetunionen, Transilvania, Ungarn, Vladimir Lenin, 1886, 1919, 1939, 20. februar, 30. november.

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Ny!!: Béla Kun og Østerrike-Ungarn · Se mer »

Cluj-Napoca

Cluj-Napoca (i dagligtale som regel omtalt som «Cluj»; ungarsk: Kolozsvár; tysk: Klausenburg; latin: Claudiopolis) er en by i Romania, administrasjonssenter for Cluj fylke, et av de viktigste akademiske, kulturelle og industrielle sentra i Romania.

Ny!!: Béla Kun og Cluj-Napoca · Se mer »

Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig

Denne artikkelen beskriver den østerriksk-ungarske hæren ved krigsutbruddet og under første verdenskrig (1914–1918) og deres aktiviteter under krigen.

Ny!!: Béla Kun og Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig · Se mer »

Den hvite armé

Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).

Ny!!: Béla Kun og Den hvite armé · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Ny!!: Béla Kun og Den røde armé · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Ny!!: Béla Kun og Den russiske borgerkrigen · Se mer »

Donald Rayfield

Donald Rayfield (født 1942) er en britisk forfatter og professor emeritus i russisk og georgisk ved University of London.

Ny!!: Béla Kun og Donald Rayfield · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Béla Kun og Første verdenskrig · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Béla Kun og Josef Stalin · Se mer »

Komintern

Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919.

Ny!!: Béla Kun og Komintern · Se mer »

Krim

Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.

Ny!!: Béla Kun og Krim · Se mer »

Lev Trotskij

Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.

Ny!!: Béla Kun og Lev Trotskij · Se mer »

Miklós Horthy

Miklós Horthy av Nagybánya (1868–1957) var en ungarsk admiral og politiker.

Ny!!: Béla Kun og Miklós Horthy · Se mer »

Moskva

Moskva er Russlands hovedstad.

Ny!!: Béla Kun og Moskva · Se mer »

Oradea

Oradea (ungarsk: Nagyvárad) er en by i Romania, og hovedsete for Bihor fylke, et av de viktigste akademiske, kulturelle og industrielle sentra i Romania.

Ny!!: Béla Kun og Oradea · Se mer »

Pjotr Wrangel

Pjotr Nikolajevitsj Wrangel (russisk: Барон Пётр Николаевич Врангель; Baron Pjotr Nikolajevitsj Vrangel; tysk: Freiherr Peter von Wrangel; født i Mukuliai, Kovno, Det russiske keiserriket, død 25. april 1928 i Brussel) var en russisk adelsmann (baron) og offiser i Den keiserlige russiske hær, og senere kommandanten for de antibolsjevikiske hvite styrkene i Sør-Russland under den siste delen av den russiske borgerkrigen.

Ny!!: Béla Kun og Pjotr Wrangel · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Béla Kun og Sovjetunionen · Se mer »

Transilvania

Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.

Ny!!: Béla Kun og Transilvania · Se mer »

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Béla Kun og Ungarn · Se mer »

Vladimir Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.

Ny!!: Béla Kun og Vladimir Lenin · Se mer »

1886

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Béla Kun og 1886 · Se mer »

1919

1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Béla Kun og 1919 · Se mer »

1939

1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Béla Kun og 1939 · Se mer »

20. februar

20.

Ny!!: Béla Kun og 20. februar · Se mer »

30. november

30.

Ny!!: Béla Kun og 30. november · Se mer »

Omdirigeringer her:

Bela Kun, Béla Kun (død 30. november 1939), Béla Kun (født 20. februar 1886).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »