Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Callisto (måne) og Galileiske måner
Callisto (måne) og Galileiske måner har 51 ting til felles (i Unionpedia): Albedo, Artemis, Atmosfære, Bane, Baneresonans, Banesonde, Bergart, Dvergplanet, Efemeride, Europa (måne), Europa (mytologi), Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Gresk mytologi, Inklinasjon, Io (måne), Io (mytologi), Is, Jern, Johannes Kepler, Jupiter, Jupiters måner, Kallisto (mytologi), Karbondioksid, Konveksjon, Lengdegrad, Lykaon, Magnetfelt, Månen, ..., Merkur, NASA, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, New Horizons, Oksygen, Omløpstid, Planet, Platetektonikk, Silikat, Simon Marius, Solen, Solsystemet, Svoveldioksid, Teleskop, Tetthet, Tidevannsoppvarming, Valhalla (krater), Volatiler, Vulkan, Zevs. Utvid indeks (21 mer) »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Albedo og Callisto (måne) · Albedo og Galileiske måner ·
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Artemis og Callisto (måne) · Artemis og Galileiske måner ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Callisto (måne) · Atmosfære og Galileiske måner ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Callisto (måne) · Bane og Galileiske måner ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Callisto (måne) · Baneresonans og Galileiske måner ·
Banesonde
En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.
Banesonde og Callisto (måne) · Banesonde og Galileiske måner ·
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bergart og Callisto (måne) · Bergart og Galileiske måner ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Callisto (måne) og Dvergplanet · Dvergplanet og Galileiske måner ·
Efemeride
En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.
Callisto (måne) og Efemeride · Efemeride og Galileiske måner ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Europa (måne) · Europa (måne) og Galileiske måner ·
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Callisto (måne) og Europa (mytologi) · Europa (mytologi) og Galileiske måner ·
Galileo (romsonde)
romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.
Callisto (måne) og Galileo (romsonde) · Galileiske måner og Galileo (romsonde) ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Callisto (måne) og Galileo Galilei · Galileiske måner og Galileo Galilei ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Ganymedes (måne) · Galileiske måner og Ganymedes (måne) ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Callisto (måne) og Gresk mytologi · Galileiske måner og Gresk mytologi ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Callisto (måne) og Inklinasjon · Galileiske måner og Inklinasjon ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Callisto (måne) og Io (måne) · Galileiske måner og Io (måne) ·
Io (mytologi)
Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.
Callisto (måne) og Io (mytologi) · Galileiske måner og Io (mytologi) ·
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Callisto (måne) og Is · Galileiske måner og Is ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Callisto (måne) og Jern · Galileiske måner og Jern ·
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Callisto (måne) og Johannes Kepler · Galileiske måner og Johannes Kepler ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Callisto (måne) og Jupiter · Galileiske måner og Jupiter ·
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Callisto (måne) og Jupiters måner · Galileiske måner og Jupiters måner ·
Kallisto (mytologi)
Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis.
Callisto (måne) og Kallisto (mytologi) · Galileiske måner og Kallisto (mytologi) ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Callisto (måne) og Karbondioksid · Galileiske måner og Karbondioksid ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Callisto (måne) og Konveksjon · Galileiske måner og Konveksjon ·
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Callisto (måne) og Lengdegrad · Galileiske måner og Lengdegrad ·
Lykaon
Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.
Callisto (måne) og Lykaon · Galileiske måner og Lykaon ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Callisto (måne) og Magnetfelt · Galileiske måner og Magnetfelt ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Callisto (måne) og Månen · Galileiske måner og Månen ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Callisto (måne) og Merkur · Galileiske måner og Merkur ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Callisto (måne) og NASA · Galileiske måner og NASA ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Callisto (måne) og Naturlig satellitt · Galileiske måner og Naturlig satellitt ·
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Callisto (måne) og Nedslagskrater · Galileiske måner og Nedslagskrater ·
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Callisto (måne) og New Horizons · Galileiske måner og New Horizons ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Callisto (måne) og Oksygen · Galileiske måner og Oksygen ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Callisto (måne) og Omløpstid · Galileiske måner og Omløpstid ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Callisto (måne) og Planet · Galileiske måner og Planet ·
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Callisto (måne) og Platetektonikk · Galileiske måner og Platetektonikk ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Callisto (måne) og Silikat · Galileiske måner og Silikat ·
Simon Marius
Simon Marius (født 10. januar 1573, død 26. desember 1624) var en tysk astronom.
Callisto (måne) og Simon Marius · Galileiske måner og Simon Marius ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Callisto (måne) og Solen · Galileiske måner og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Callisto (måne) og Solsystemet · Galileiske måner og Solsystemet ·
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Callisto (måne) og Svoveldioksid · Galileiske måner og Svoveldioksid ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Callisto (måne) og Teleskop · Galileiske måner og Teleskop ·
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Callisto (måne) og Tetthet · Galileiske måner og Tetthet ·
Tidevannsoppvarming
høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.
Callisto (måne) og Tidevannsoppvarming · Galileiske måner og Tidevannsoppvarming ·
Valhalla (krater)
Callisto Valhalla er det største krateret på Jupiters måne Callisto.
Callisto (måne) og Valhalla (krater) · Galileiske måner og Valhalla (krater) ·
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Callisto (måne) og Volatiler · Galileiske måner og Volatiler ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Callisto (måne) og Vulkan · Galileiske måner og Vulkan ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Callisto (måne) og Galileiske måner
- Det de har til felles Callisto (måne) og Galileiske måner
- Likheter mellom Callisto (måne) og Galileiske måner
Sammenligning mellom Callisto (måne) og Galileiske måner
Callisto (måne) har 184 relasjoner, mens Galileiske måner har 108. Som de har til felles 51, er den Jaccard indeksen 17.47% = 51 / (184 + 108).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Callisto (måne) og Galileiske måner. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
