Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Callisto (måne) og Dvergplanet
Callisto (måne) og Dvergplanet har 32 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Atmosfære, Bane, Baneresonans, Den internasjonale astronomiske union, Europa (måne), Galileiske måner, Ganymedes (måne), Hydrostatisk likevekt, Inklinasjon, Io (måne), Jupiter, Kelvin, Mars (planet), Masse, Månen, Merkur, NASA, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, New Horizons, Omløpstid, Planet, Pluto, Romsonde, Saturn, Saturns måner, Silikat, Solen, Solsystemet, ..., Tetthet, Titan (måne). Utvid indeks (2 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Callisto (måne) · Aksehelning og Dvergplanet ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Callisto (måne) · Atmosfære og Dvergplanet ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Callisto (måne) · Bane og Dvergplanet ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Callisto (måne) · Baneresonans og Dvergplanet ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Callisto (måne) og Den internasjonale astronomiske union · Den internasjonale astronomiske union og Dvergplanet ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Europa (måne) · Dvergplanet og Europa (måne) ·
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Callisto (måne) og Galileiske måner · Dvergplanet og Galileiske måner ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Ganymedes (måne) · Dvergplanet og Ganymedes (måne) ·
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Callisto (måne) og Hydrostatisk likevekt · Dvergplanet og Hydrostatisk likevekt ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Callisto (måne) og Inklinasjon · Dvergplanet og Inklinasjon ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Callisto (måne) og Io (måne) · Dvergplanet og Io (måne) ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Callisto (måne) og Jupiter · Dvergplanet og Jupiter ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Callisto (måne) og Kelvin · Dvergplanet og Kelvin ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Callisto (måne) og Mars (planet) · Dvergplanet og Mars (planet) ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Callisto (måne) og Masse · Dvergplanet og Masse ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Callisto (måne) og Månen · Dvergplanet og Månen ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Callisto (måne) og Merkur · Dvergplanet og Merkur ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Callisto (måne) og NASA · Dvergplanet og NASA ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Callisto (måne) og Naturlig satellitt · Dvergplanet og Naturlig satellitt ·
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Callisto (måne) og Nedslagskrater · Dvergplanet og Nedslagskrater ·
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Callisto (måne) og New Horizons · Dvergplanet og New Horizons ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Callisto (måne) og Omløpstid · Dvergplanet og Omløpstid ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Callisto (måne) og Planet · Dvergplanet og Planet ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Callisto (måne) og Pluto · Dvergplanet og Pluto ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Callisto (måne) og Romsonde · Dvergplanet og Romsonde ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Callisto (måne) og Saturn · Dvergplanet og Saturn ·
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Callisto (måne) og Saturns måner · Dvergplanet og Saturns måner ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Callisto (måne) og Silikat · Dvergplanet og Silikat ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Callisto (måne) og Solen · Dvergplanet og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Callisto (måne) og Solsystemet · Dvergplanet og Solsystemet ·
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Callisto (måne) og Tetthet · Dvergplanet og Tetthet ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Callisto (måne) og Titan (måne) · Dvergplanet og Titan (måne) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Callisto (måne) og Dvergplanet
- Det de har til felles Callisto (måne) og Dvergplanet
- Likheter mellom Callisto (måne) og Dvergplanet
Sammenligning mellom Callisto (måne) og Dvergplanet
Callisto (måne) har 184 relasjoner, mens Dvergplanet har 120. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 10.53% = 32 / (184 + 120).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Callisto (måne) og Dvergplanet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
