Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Callisto (måne) og Io (måne)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Callisto (måne) og Io (måne)

Callisto (måne) vs. Io (måne)

Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.

Likheter mellom Callisto (måne) og Io (måne)

Callisto (måne) og Io (måne) har 93 ting til felles (i Unionpedia): Albedo, Astronomi, Atmosfære, Bane, Baneresonans, Bar (enhet), Bergart, Bundet rotasjon, Cassini-Huygens, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den gregorianske kalenderen, Den internasjonale astronomiske union, Den julianske kalenderen, Efemeride, EJSM/Laplace, Eksentrisitet, Ekvator, Europa (måne), Galileiske måner, Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Gresk mytologi, Hubble-teleskopet, Infrarød stråling, Io (mytologi), Ionosfæren, Jern, Johannes Kepler, Jordskorpen, ..., Juno (romsonde), Jupiter, Jupiter (gud), Jupiter Ganymede Orbiter, Jupiter Icy Moon Explorer, Jupiters magnetosfære, Jupiters måner, Kallisto (mytologi), Keplers lover, Kondritt, Konveksjon, Lengdegrad, Litosfære, Lysets hastighet, Magnetfelt, Mantelen, Mars (planet), Masse, Månen, Medici, Mikrometer, NASA, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, New Horizons, Nicolas-Claude Fabri de Peiresc, Nymfe (mytologi), Oksygen, Pascal (enhet), Pioneer 10, Pioneer 11, Planet, Planetkjerne, Pluto, Radioaktivitet, Refraktor, Romersk mytologi, Romertall, Saturn, Sidereus Nuncius, Sievert, Silikat, Simon Marius, Solen, Solsystemet, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Spektroskopi, Sublimasjon, Svoveldioksid, Teleskop, Tetthet, Tidekraft, Tidevannsoppvarming, Ultrafiolett stråling, Universitetet i Arizona, Universitetet i Padova, Vann, Volatiler, Voyager 1, Voyager 2, Voyagerprogrammet, Vulkan, Zevs. Utvid indeks (63 mer) »

Albedo

Ingen beskrivelse.

Albedo og Callisto (måne) · Albedo og Io (måne) · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Astronomi og Callisto (måne) · Astronomi og Io (måne) · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Atmosfære og Callisto (måne) · Atmosfære og Io (måne) · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Bane og Callisto (måne) · Bane og Io (måne) · Se mer »

Baneresonans

Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.

Baneresonans og Callisto (måne) · Baneresonans og Io (måne) · Se mer »

Bar (enhet)

psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.

Bar (enhet) og Callisto (måne) · Bar (enhet) og Io (måne) · Se mer »

Bergart

Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.

Bergart og Callisto (måne) · Bergart og Io (måne) · Se mer »

Bundet rotasjon

Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.

Bundet rotasjon og Callisto (måne) · Bundet rotasjon og Io (måne) · Se mer »

Cassini-Huygens

Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.

Callisto (måne) og Cassini-Huygens · Cassini-Huygens og Io (måne) · Se mer »

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

Callisto (måne) og Den europeiske romfartsorganisasjon · Den europeiske romfartsorganisasjon og Io (måne) · Se mer »

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

Callisto (måne) og Den gregorianske kalenderen · Den gregorianske kalenderen og Io (måne) · Se mer »

Den internasjonale astronomiske union

Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.

Callisto (måne) og Den internasjonale astronomiske union · Den internasjonale astronomiske union og Io (måne) · Se mer »

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Callisto (måne) og Den julianske kalenderen · Den julianske kalenderen og Io (måne) · Se mer »

Efemeride

En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.

Callisto (måne) og Efemeride · Efemeride og Io (måne) · Se mer »

EJSM/Laplace

En kunstners oppfatning av Europa Jupiter System Mission: Jupiter Europa Orbiter (øverst) og Jupiter Ganymede Orbiter (nederst) Europa Jupiter System Mission – Laplace (EJSM/Laplace) var et foreslått fellesprosjekt mellom NASA og ESA om en ubemannet romferd med planlagt oppskytning i 2020.

Callisto (måne) og EJSM/Laplace · EJSM/Laplace og Io (måne) · Se mer »

Eksentrisitet

Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.

Callisto (måne) og Eksentrisitet · Eksentrisitet og Io (måne) · Se mer »

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Callisto (måne) og Ekvator · Ekvator og Io (måne) · Se mer »

Europa (måne)

Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.

Callisto (måne) og Europa (måne) · Europa (måne) og Io (måne) · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Callisto (måne) og Galileiske måner · Galileiske måner og Io (måne) · Se mer »

Galileo (romsonde)

romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.

Callisto (måne) og Galileo (romsonde) · Galileo (romsonde) og Io (måne) · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Callisto (måne) og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Io (måne) · Se mer »

Ganymedes (måne)

Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.

Callisto (måne) og Ganymedes (måne) · Ganymedes (måne) og Io (måne) · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Callisto (måne) og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Io (måne) · Se mer »

Hubble-teleskopet

Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.

Callisto (måne) og Hubble-teleskopet · Hubble-teleskopet og Io (måne) · Se mer »

Infrarød stråling

Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.

Callisto (måne) og Infrarød stråling · Infrarød stråling og Io (måne) · Se mer »

Io (mytologi)

Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.

Callisto (måne) og Io (mytologi) · Io (måne) og Io (mytologi) · Se mer »

Ionosfæren

Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.

Callisto (måne) og Ionosfæren · Io (måne) og Ionosfæren · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Callisto (måne) og Jern · Io (måne) og Jern · Se mer »

Johannes Kepler

Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.

Callisto (måne) og Johannes Kepler · Io (måne) og Johannes Kepler · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Callisto (måne) og Jordskorpen · Io (måne) og Jordskorpen · Se mer »

Juno (romsonde)

Juno er en romsonde fra NASA som ble skutt opp 5.

Callisto (måne) og Juno (romsonde) · Io (måne) og Juno (romsonde) · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Callisto (måne) og Jupiter · Io (måne) og Jupiter · Se mer »

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Callisto (måne) og Jupiter (gud) · Io (måne) og Jupiter (gud) · Se mer »

Jupiter Ganymede Orbiter

Som en del av det internasjonale Europa Jupiter System Mission (EJSM) var Jupiter Ganymede Orbiter (JGO) en foreslått banesonde av ESA, med planlagt oppskytning i 2020.

Callisto (måne) og Jupiter Ganymede Orbiter · Io (måne) og Jupiter Ganymede Orbiter · Se mer »

Jupiter Icy Moon Explorer

Jupiter Icy Moon Explorer (JUICE) er en romsonde som har blitt sendt til planeten Jupiter og dens måner under ledelse av Den europeiske romfartsorganisasjonen og med Airbus Defence and Space som hovedkontraktør.

Callisto (måne) og Jupiter Icy Moon Explorer · Io (måne) og Jupiter Icy Moon Explorer · Se mer »

Jupiters magnetosfære

Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.

Callisto (måne) og Jupiters magnetosfære · Io (måne) og Jupiters magnetosfære · Se mer »

Jupiters måner

Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.

Callisto (måne) og Jupiters måner · Io (måne) og Jupiters måner · Se mer »

Kallisto (mytologi)

Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis.

Callisto (måne) og Kallisto (mytologi) · Io (måne) og Kallisto (mytologi) · Se mer »

Keplers lover

Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.

Callisto (måne) og Keplers lover · Io (måne) og Keplers lover · Se mer »

Kondritt

Eksempel på en ordinær kondritt Phnom Penh Kondritt L6 - 1868 «Saint Sauveur» Enstatittkondritt EH5 Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene.

Callisto (måne) og Kondritt · Io (måne) og Kondritt · Se mer »

Konveksjon

mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.

Callisto (måne) og Konveksjon · Io (måne) og Konveksjon · Se mer »

Lengdegrad

Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.

Callisto (måne) og Lengdegrad · Io (måne) og Lengdegrad · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Callisto (måne) og Litosfære · Io (måne) og Litosfære · Se mer »

Lysets hastighet

Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.

Callisto (måne) og Lysets hastighet · Io (måne) og Lysets hastighet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Callisto (måne) og Magnetfelt · Io (måne) og Magnetfelt · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Callisto (måne) og Mantelen · Io (måne) og Mantelen · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Callisto (måne) og Mars (planet) · Io (måne) og Mars (planet) · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Callisto (måne) og Masse · Io (måne) og Masse · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Callisto (måne) og Månen · Io (måne) og Månen · Se mer »

Medici

Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre.

Callisto (måne) og Medici · Io (måne) og Medici · Se mer »

Mikrometer

Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Callisto (måne) og Mikrometer · Io (måne) og Mikrometer · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Callisto (måne) og NASA · Io (måne) og NASA · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Callisto (måne) og Naturlig satellitt · Io (måne) og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Callisto (måne) og Nedslagskrater · Io (måne) og Nedslagskrater · Se mer »

New Horizons

Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.

Callisto (måne) og New Horizons · Io (måne) og New Horizons · Se mer »

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (født 1. desember 1580 i Belgentier i Frankrike, død 24. juni 1637 i Aix-en-Provence) var en fransk astronom, antikvar samler, mesen og savant som opprettholdt en bred korrespondanse med forskere og var en fremgangsrik organisator av vitenskapelige undersøkelser.

Callisto (måne) og Nicolas-Claude Fabri de Peiresc · Io (måne) og Nicolas-Claude Fabri de Peiresc · Se mer »

Nymfe (mytologi)

Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).

Callisto (måne) og Nymfe (mytologi) · Io (måne) og Nymfe (mytologi) · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Callisto (måne) og Oksygen · Io (måne) og Oksygen · Se mer »

Pascal (enhet)

psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.

Callisto (måne) og Pascal (enhet) · Io (måne) og Pascal (enhet) · Se mer »

Pioneer 10

Skisse av Pioneer 10. forgylte plakett Pioneer 10 er en romsonde som ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 2.

Callisto (måne) og Pioneer 10 · Io (måne) og Pioneer 10 · Se mer »

Pioneer 11

Utskytningen av Pioneer 11 Pioneer 11 var det andre romfartøyet til å utforske Jupiter og det ytre solsystemet, og var det første til å utforske Saturn.

Callisto (måne) og Pioneer 11 · Io (måne) og Pioneer 11 · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Callisto (måne) og Planet · Io (måne) og Planet · Se mer »

Planetkjerne

Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.

Callisto (måne) og Planetkjerne · Io (måne) og Planetkjerne · Se mer »

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

Callisto (måne) og Pluto · Io (måne) og Pluto · Se mer »

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Callisto (måne) og Radioaktivitet · Io (måne) og Radioaktivitet · Se mer »

Refraktor

Apokromatiske refraktor Akromatisk refraktor En refraktor, et refraktorteleskop eller linseteleskop er et dioptrisk teleskop som bruker en optisk linse som sitt objektiv til å danne et bilde.

Callisto (måne) og Refraktor · Io (måne) og Refraktor · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Callisto (måne) og Romersk mytologi · Io (måne) og Romersk mytologi · Se mer »

Romertall

Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.

Callisto (måne) og Romertall · Io (måne) og Romertall · Se mer »

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Callisto (måne) og Saturn · Io (måne) og Saturn · Se mer »

Sidereus Nuncius

Sidereus Nuncius er en kort avhandling publisert på nylatin av Galileo Galilei i mars 1610.

Callisto (måne) og Sidereus Nuncius · Io (måne) og Sidereus Nuncius · Se mer »

Sievert

Sievert er en avledet SI-enhet for bestemmelse av biologisk effekt av ioniserende stråling.

Callisto (måne) og Sievert · Io (måne) og Sievert · Se mer »

Silikat

Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.

Callisto (måne) og Silikat · Io (måne) og Silikat · Se mer »

Simon Marius

Simon Marius (født 10. januar 1573, død 26. desember 1624) var en tysk astronom.

Callisto (måne) og Simon Marius · Io (måne) og Simon Marius · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Callisto (måne) og Solen · Io (måne) og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Callisto (måne) og Solsystemet · Io (måne) og Solsystemet · Se mer »

Solsystemets opprinnelse og utvikling

En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.

Callisto (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Io (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »

Spektroskopi

Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.

Callisto (måne) og Spektroskopi · Io (måne) og Spektroskopi · Se mer »

Sublimasjon

Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.

Callisto (måne) og Sublimasjon · Io (måne) og Sublimasjon · Se mer »

Svoveldioksid

TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.

Callisto (måne) og Svoveldioksid · Io (måne) og Svoveldioksid · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Callisto (måne) og Teleskop · Io (måne) og Teleskop · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Callisto (måne) og Tetthet · Io (måne) og Tetthet · Se mer »

Tidekraft

Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.

Callisto (måne) og Tidekraft · Io (måne) og Tidekraft · Se mer »

Tidevannsoppvarming

høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.

Callisto (måne) og Tidevannsoppvarming · Io (måne) og Tidevannsoppvarming · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Callisto (måne) og Ultrafiolett stråling · Io (måne) og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Universitetet i Arizona

Centennial Hall Universitetet i Arizona er et delstatseid universitet i Tucson i delstaten Arizona i USA.

Callisto (måne) og Universitetet i Arizona · Io (måne) og Universitetet i Arizona · Se mer »

Universitetet i Padova

Universitetet i Padova (it. Università degli Studi di Padova) i Padova er et av de mest kjente i Italia.

Callisto (måne) og Universitetet i Padova · Io (måne) og Universitetet i Padova · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Callisto (måne) og Vann · Io (måne) og Vann · Se mer »

Volatiler

En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.

Callisto (måne) og Volatiler · Io (måne) og Volatiler · Se mer »

Voyager 1

Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.

Callisto (måne) og Voyager 1 · Io (måne) og Voyager 1 · Se mer »

Voyager 2

Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).

Callisto (måne) og Voyager 2 · Io (måne) og Voyager 2 · Se mer »

Voyagerprogrammet

Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.

Callisto (måne) og Voyagerprogrammet · Io (måne) og Voyagerprogrammet · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Callisto (måne) og Vulkan · Io (måne) og Vulkan · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Callisto (måne) og Zevs · Io (måne) og Zevs · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Callisto (måne) og Io (måne)

Callisto (måne) har 184 relasjoner, mens Io (måne) har 193. Som de har til felles 93, er den Jaccard indeksen 24.67% = 93 / (184 + 193).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Callisto (måne) og Io (måne). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »