Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Callisto (måne) og Mars (planet)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Callisto (måne) og Mars (planet)

Callisto (måne) vs. Mars (planet)

Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Likheter mellom Callisto (måne) og Mars (planet)

Callisto (måne) og Mars (planet) har 54 ting til felles (i Unionpedia): Akkresjon, Aksehelning, Albedo, Atmosfære, Bane, Banesonde, Den europeiske romfartsorganisasjon, Det sene tunge bombardementet, Differensiering (planetologi), Dvergplanet, Ekvator, Galileiske måner, Galileo Galilei, Gresk mytologi, Ionosfæren, Jern, Jernoksider, Johannes Kepler, Jupiter, Karbondioksid, Kim Stanley Robinson, Kondritt, Kosmisk nedslag, Magnesium, Magnetfelt, Mantelen, Masse, Månen, Merkur, Mikrometer, ..., Milliard, NASA, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Oksygen, Omløpstid, Pascal (enhet), Philip K. Dick, Planet, Pluto, Robert A. Heinlein, Romersk mytologi, Romsonde, Silikat, Solen, Solsystemet, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Sublimasjon, Teleskop, Tidekraft, Ultrafiolett stråling, Universitetet i Arizona, Vann, Vulkan. Utvid indeks (24 mer) »

Akkresjon

Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.

Akkresjon og Callisto (måne) · Akkresjon og Mars (planet) · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Aksehelning og Callisto (måne) · Aksehelning og Mars (planet) · Se mer »

Albedo

Ingen beskrivelse.

Albedo og Callisto (måne) · Albedo og Mars (planet) · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Atmosfære og Callisto (måne) · Atmosfære og Mars (planet) · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Bane og Callisto (måne) · Bane og Mars (planet) · Se mer »

Banesonde

En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.

Banesonde og Callisto (måne) · Banesonde og Mars (planet) · Se mer »

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

Callisto (måne) og Den europeiske romfartsorganisasjon · Den europeiske romfartsorganisasjon og Mars (planet) · Se mer »

Det sene tunge bombardementet

En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.

Callisto (måne) og Det sene tunge bombardementet · Det sene tunge bombardementet og Mars (planet) · Se mer »

Differensiering (planetologi)

Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.

Callisto (måne) og Differensiering (planetologi) · Differensiering (planetologi) og Mars (planet) · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Callisto (måne) og Dvergplanet · Dvergplanet og Mars (planet) · Se mer »

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Callisto (måne) og Ekvator · Ekvator og Mars (planet) · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Callisto (måne) og Galileiske måner · Galileiske måner og Mars (planet) · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Callisto (måne) og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Mars (planet) · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Callisto (måne) og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Mars (planet) · Se mer »

Ionosfæren

Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.

Callisto (måne) og Ionosfæren · Ionosfæren og Mars (planet) · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Callisto (måne) og Jern · Jern og Mars (planet) · Se mer »

Jernoksider

Jernoksid pigment. Jernoksider er kjemiske forbindelser som består av oksygen og jern.

Callisto (måne) og Jernoksider · Jernoksider og Mars (planet) · Se mer »

Johannes Kepler

Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.

Callisto (måne) og Johannes Kepler · Johannes Kepler og Mars (planet) · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Callisto (måne) og Jupiter · Jupiter og Mars (planet) · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Callisto (måne) og Karbondioksid · Karbondioksid og Mars (planet) · Se mer »

Kim Stanley Robinson

Kim Stanley Robinson (født 23. mars 1952 i Waukegan, Illinois) er en science fiction forfatter fra USA, mest kjent for sin Mars Trilogy.

Callisto (måne) og Kim Stanley Robinson · Kim Stanley Robinson og Mars (planet) · Se mer »

Kondritt

Eksempel på en ordinær kondritt Phnom Penh Kondritt L6 - 1868 «Saint Sauveur» Enstatittkondritt EH5 Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene.

Callisto (måne) og Kondritt · Kondritt og Mars (planet) · Se mer »

Kosmisk nedslag

Dramatisk fotomontasje av et kosmisk nedslag, bearbeidet bilde fra NASA Kosmisk nedslag er en kollisjon mellom en stor meteor, asteroide, komet eller annet objekt fra rommet med Jorden eller en annen planet.

Callisto (måne) og Kosmisk nedslag · Kosmisk nedslag og Mars (planet) · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Callisto (måne) og Magnesium · Magnesium og Mars (planet) · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Callisto (måne) og Magnetfelt · Magnetfelt og Mars (planet) · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Callisto (måne) og Mantelen · Mantelen og Mars (planet) · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Callisto (måne) og Masse · Mars (planet) og Masse · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Callisto (måne) og Månen · Månen og Mars (planet) · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Callisto (måne) og Merkur · Mars (planet) og Merkur · Se mer »

Mikrometer

Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Callisto (måne) og Mikrometer · Mars (planet) og Mikrometer · Se mer »

Milliard

Én milliard er det samme som det naturlige tallet 1 000 000 000, 109 eller tusen millioner.

Callisto (måne) og Milliard · Mars (planet) og Milliard · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Callisto (måne) og NASA · Mars (planet) og NASA · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Callisto (måne) og Naturlig satellitt · Mars (planet) og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Callisto (måne) og Nedslagskrater · Mars (planet) og Nedslagskrater · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Callisto (måne) og Oksygen · Mars (planet) og Oksygen · Se mer »

Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.

Callisto (måne) og Omløpstid · Mars (planet) og Omløpstid · Se mer »

Pascal (enhet)

psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.

Callisto (måne) og Pascal (enhet) · Mars (planet) og Pascal (enhet) · Se mer »

Philip K. Dick

Philip Kindred Dick (født 16. desember 1928, død 2. mars 1982) var en amerikansk forfatter av science fiction.

Callisto (måne) og Philip K. Dick · Mars (planet) og Philip K. Dick · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Callisto (måne) og Planet · Mars (planet) og Planet · Se mer »

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

Callisto (måne) og Pluto · Mars (planet) og Pluto · Se mer »

Robert A. Heinlein

Robert Anson Heinlein (født 7. juli 1907 i Butler i Missouri i USA, død 8. mai 1988 i Carmel, California i USA) var en amerikansk forfatter som hovedsakelig er kjent for sciencefiction-fortellinger.

Callisto (måne) og Robert A. Heinlein · Mars (planet) og Robert A. Heinlein · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Callisto (måne) og Romersk mytologi · Mars (planet) og Romersk mytologi · Se mer »

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Callisto (måne) og Romsonde · Mars (planet) og Romsonde · Se mer »

Silikat

Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.

Callisto (måne) og Silikat · Mars (planet) og Silikat · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Callisto (måne) og Solen · Mars (planet) og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Callisto (måne) og Solsystemet · Mars (planet) og Solsystemet · Se mer »

Solsystemets opprinnelse og utvikling

En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.

Callisto (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Mars (planet) og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »

Sublimasjon

Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.

Callisto (måne) og Sublimasjon · Mars (planet) og Sublimasjon · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Callisto (måne) og Teleskop · Mars (planet) og Teleskop · Se mer »

Tidekraft

Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.

Callisto (måne) og Tidekraft · Mars (planet) og Tidekraft · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Callisto (måne) og Ultrafiolett stråling · Mars (planet) og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Universitetet i Arizona

Centennial Hall Universitetet i Arizona er et delstatseid universitet i Tucson i delstaten Arizona i USA.

Callisto (måne) og Universitetet i Arizona · Mars (planet) og Universitetet i Arizona · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Callisto (måne) og Vann · Mars (planet) og Vann · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Callisto (måne) og Vulkan · Mars (planet) og Vulkan · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Callisto (måne) og Mars (planet)

Callisto (måne) har 184 relasjoner, mens Mars (planet) har 361. Som de har til felles 54, er den Jaccard indeksen 9.91% = 54 / (184 + 361).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Callisto (måne) og Mars (planet). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »