Likheter mellom Carl Gustaf Mannerheim og Den finske borgerkrigen
Carl Gustaf Mannerheim og Den finske borgerkrigen har 12 ting til felles (i Unionpedia): Bolsjevik, De hvite (Finland), De røde (Finland), Den russiske revolusjon, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Finland, Finsk, Helsingfors, Storbritannia, Tyskland, 27. januar.
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Carl Gustaf Mannerheim · Bolsjevik og Den finske borgerkrigen ·
De hvite (Finland)
Hvite styrker paraderer på Seitskär høsten 1917 Hvite styrker i Nummis De hvite (finsk: Suojeluskunta) utgjorde den ene stridende parten i den finske borgerkrigen.
Carl Gustaf Mannerheim og De hvite (Finland) · De hvite (Finland) og Den finske borgerkrigen ·
De røde (Finland)
De rødes pansertog under den finske borgerkrigen 1918 Røde offiserer under borgerkrigen De røde (finsk: Punakaarti) var en av de stridende partene i den finske borgerkrigen, og utgikk fra Finlands sosialdemokratiske partis kamporganisasjon fra tidlig på 1900-tallet.
Carl Gustaf Mannerheim og De røde (Finland) · De røde (Finland) og Den finske borgerkrigen ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Carl Gustaf Mannerheim og Den russiske revolusjon · Den finske borgerkrigen og Den russiske revolusjon ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Carl Gustaf Mannerheim og Det russiske keiserdømmet · Den finske borgerkrigen og Det russiske keiserdømmet ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Carl Gustaf Mannerheim og Første verdenskrig · Den finske borgerkrigen og Første verdenskrig ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Carl Gustaf Mannerheim og Finland · Den finske borgerkrigen og Finland ·
Finsk
Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.
Carl Gustaf Mannerheim og Finsk · Den finske borgerkrigen og Finsk ·
Helsingfors
Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta.
Carl Gustaf Mannerheim og Helsingfors · Den finske borgerkrigen og Helsingfors ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Carl Gustaf Mannerheim og Storbritannia · Den finske borgerkrigen og Storbritannia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Carl Gustaf Mannerheim og Tyskland · Den finske borgerkrigen og Tyskland ·
27. januar
27.
27. januar og Carl Gustaf Mannerheim · 27. januar og Den finske borgerkrigen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Carl Gustaf Mannerheim og Den finske borgerkrigen
- Det de har til felles Carl Gustaf Mannerheim og Den finske borgerkrigen
- Likheter mellom Carl Gustaf Mannerheim og Den finske borgerkrigen
Sammenligning mellom Carl Gustaf Mannerheim og Den finske borgerkrigen
Carl Gustaf Mannerheim har 174 relasjoner, mens Den finske borgerkrigen har 44. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 5.50% = 12 / (174 + 44).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Carl Gustaf Mannerheim og Den finske borgerkrigen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: