Likheter mellom Carlo Confalonieri og Johannes XXIII
Carlo Confalonieri og Johannes XXIII har 22 ting til felles (i Unionpedia): Andre Vatikankonsil, Benedikt XIII, Benedikt XIV, Celebrant, Episkopalgenealogi, Første verdenskrig, Galeazzo Sanvitale, Girolamo Bernerio, Giulio Antonio Santorio, Kardinal, Klemens XIII, Ludovico Ludovisi, Luigi Caetani, Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni, Paul VI, Pius XI, Pius XII, Roma, Scipione Rebiba, Titulærbiskop, Titulus, Ulderico Carpegna.
Andre Vatikankonsil
Andre Vatikankonsil var et konsil for Den katolske kirke, som ble holdt i Vatikanet fra 1962 til 1965.
Andre Vatikankonsil og Carlo Confalonieri · Andre Vatikankonsil og Johannes XXIII ·
Benedikt XIII
Benedikt XIII (født 2. februar 1649 som Pietro Francesco Orsini, senere Vincenzo Maria Orsini i Gravina di Puglia i kongedømmet Napoli, død 21. februar 1730 i Roma) var pave fra 1724 til 1730.
Benedikt XIII og Carlo Confalonieri · Benedikt XIII og Johannes XXIII ·
Benedikt XIV
Benedikt XIV (opprinnelig Prospero Lambertini, født 31. mars 1675 i Bologna i Kirkestaten, død 3. mai 1758 i Roma) var pave fra 1740 til 1758.
Benedikt XIV og Carlo Confalonieri · Benedikt XIV og Johannes XXIII ·
Celebrant
En celebrant (latin, «en som feirer») er den prest eller biskop som leder feiringen av en messe i Den katolske kirke.
Carlo Confalonieri og Celebrant · Celebrant og Johannes XXIII ·
Episkopalgenealogi
Episkopalgenealogi er en historiografisk disiplin der kirkehistorikere bestreber seg på å rekonstruere og kartlegge biskopenes suksesjon, nærmere bestemt ved å fastslå hvilken biskop som vigslet den enkelte geistlige til biskopembetet.
Carlo Confalonieri og Episkopalgenealogi · Episkopalgenealogi og Johannes XXIII ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Carlo Confalonieri og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Johannes XXIII ·
Galeazzo Sanvitale
Galeazzo Sanvitale (født 24. november 1566 i Parma; død 8. september 1622 i Roma) var erkebiskop av Bari og deretter kuriebiskop i Roma.
Carlo Confalonieri og Galeazzo Sanvitale · Galeazzo Sanvitale og Johannes XXIII ·
Girolamo Bernerio
Girolamo Bernerio (født 1540 i Correggio i hertugdømmene Modena og Reggio, død 5. august 1611 i Roma) var biskop av Ascoli Piceno og kardinal.
Carlo Confalonieri og Girolamo Bernerio · Girolamo Bernerio og Johannes XXIII ·
Giulio Antonio Santorio
Giulio Antonio Santorio kalt kardinal Santaseverina (født 6. juni 1532 i Ercole ved Caserta, død sannsynligvis 9. mai 1602 i Roma), var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Carlo Confalonieri og Giulio Antonio Santorio · Giulio Antonio Santorio og Johannes XXIII ·
Kardinal
thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.
Carlo Confalonieri og Kardinal · Johannes XXIII og Kardinal ·
Klemens XIII
Klemens XIII (Clemens XIII, egentlig Carlo della Torre Rezzonico, født 7. mars 1693 i Venezia i republikken Venezia, død 2. februar 1769 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra 6.
Carlo Confalonieri og Klemens XIII · Johannes XXIII og Klemens XIII ·
Ludovico Ludovisi
Ludovico Ludovisi (født 27. oktober 1595 i Bologna i Kirkestaten, død 18. november 1632 samme sted) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Bologna 1621–1632, og prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 1622–1632.
Carlo Confalonieri og Ludovico Ludovisi · Johannes XXIII og Ludovico Ludovisi ·
Luigi Caetani
Luigi Caetani (født 7. juli 1595 i Piedimonte i kongedømmet Napoli, død 15. april 1642 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop.
Carlo Confalonieri og Luigi Caetani · Johannes XXIII og Luigi Caetani ·
Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni
Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (født 8. juni 1623 i Roma, død 29. juni 1698 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop.
Carlo Confalonieri og Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni · Johannes XXIII og Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni ·
Paul VI
Paul VI (født Giovanni Battista Enrico Antonio Maria Montini 26. september 1897 i Sarezzo i Italia, død 6. august 1978 i Castel Gandolfo) var pave fra 21. juni 1963 til sin død.
Carlo Confalonieri og Paul VI · Johannes XXIII og Paul VI ·
Pius XI
Pius XI, født Achille Ambrogio Damiano Ratti (født 31. mai 1857 i Desio i Milano i kongedømmet Lombardia-Venetia, død 10. februar 1939 i Roma) var pave fra 6. februar 1922 til sin død.
Carlo Confalonieri og Pius XI · Johannes XXIII og Pius XI ·
Pius XII
Pius XII (født Maria Giuseppe Giovanni Eugenio Pacelli 2. mars 1876 i Roma i Italia, død 9. oktober 1958 i Castel Gandolfo) var pave fra 2.
Carlo Confalonieri og Pius XII · Johannes XXIII og Pius XII ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Carlo Confalonieri og Roma · Johannes XXIII og Roma ·
Scipione Rebiba
Scipione Rebiba (født 3. februar 1504 i S. Marco d'Alunzio ved Messina i kongedømmet Sicilia, død 23. juli 1577 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Carlo Confalonieri og Scipione Rebiba · Johannes XXIII og Scipione Rebiba ·
Titulærbiskop
En titulærbiskop er en biskop som ikke har en reell ledelsesfunksjon over et eksisterende bispedømme.
Carlo Confalonieri og Titulærbiskop · Johannes XXIII og Titulærbiskop ·
Titulus
Titulus (latin for 'tittel', 'overskrift', 'innskrift', plural tituli) betegner den kirkebygning som en katolsk kardinal har som tittelkirke; hver kardinalprest og kardinaldiakon får ved sin utnevnelse («kreering») sitt navn knyttet til en særskilt kirke i Roma.
Carlo Confalonieri og Titulus · Johannes XXIII og Titulus ·
Ulderico Carpegna
Ulderico Carpegna (født 24. juni 1595 i Scavolino ved Ferrara i hertugdømmet Ferrara, død 24. januar 1679 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Carlo Confalonieri og Ulderico Carpegna · Johannes XXIII og Ulderico Carpegna ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Carlo Confalonieri og Johannes XXIII
- Det de har til felles Carlo Confalonieri og Johannes XXIII
- Likheter mellom Carlo Confalonieri og Johannes XXIII
Sammenligning mellom Carlo Confalonieri og Johannes XXIII
Carlo Confalonieri har 60 relasjoner, mens Johannes XXIII har 86. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 15.07% = 22 / (60 + 86).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Carlo Confalonieri og Johannes XXIII. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: