Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
116 relasjoner: Andorra, Antoni Gaudí, Aragón, Aragóns kronvelde, Aranesisk, Areal, Artur Mas i Gavarró, Autopista AP-7, AVE, Balearene, Barcelona, Barcelona (provins), Barcelona internasjonale lufthavn, Baskerland, Carles Puigdemont i Casamajó, Casa Milà, Castilla, Catalonias parlament, Comarques i Catalonia, Comunitat Valenciana, Convergència i Unió, Den andre spanske republikken, Den europeiske union, Den fransk-spanske krigen (1635–1659), Den iberiske halvøy, Den spanske arvefølgekrigen, Den spanske borgerkrig, Det katalanske opprøret, Ebro, Enklave og eksklave, Ferdinand II av Aragón, Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya, Figueres, Filip V av Spania, Francisco Franco, Frankrike, Frankrikes departementer, Fransk, Freden i Utrecht, Garonne, Garrotxa, Generalitat de Catalunya, Girona, Girona (provins), Girona-Costa Brava lufthavn, Grevskapet Barcelona, Høydedrag, Hispania Tarraconensis, Hospital de Sant Pau, Huset Bourbon, ... Utvid indeks (66 mer) »
- De katalanske landa
- Spanias autonome regioner
- Stater og territorier etablert i 1932
- Stater og territorier etablert i 1979
Andorra
Andorra, offisielt Fyrstedømmet Andorra, er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene.
Antoni Gaudí
Antoni Gaudí i Cornet (født 25. juni 1852 i Reus, Catalonia, død 10. juni 1926 i Barcelona) var en katalansk arkitekt.
Aragón
Aragón er en autonom region i det nordlige Spania.
Aragóns kronvelde
Aragóns krone da det var på sitt største, i 1380-årene Aragóns kronvelde var en permanent union av flere stater som var underlagt kongen av Aragón.
Se Catalonia og Aragóns kronvelde
Aranesisk
Aranesisk er en oksitansk dialekt som snakkes i Val d'Aran lengst nord i Catalonia i Spania.
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Artur Mas i Gavarró
Artur Mas i Gavarró (født 31. januar 1956) er en katalansk politiker fra Barcelona i Spania.
Se Catalonia og Artur Mas i Gavarró
Autopista AP-7
Autopista AP-7 (også Autopista del Mediterráneo, Middelhavsveien) er en spansk motorvei.
Se Catalonia og Autopista AP-7
AVE
Linjekart for det spanske høyhastighetsnettet (Februar 2008). AVE Talgo 200 AVE (Alta Velocidad Española) er et høyhastighetstog som eies av RENFE i Spania.
Balearene
Balearene (spansk: Islas Baleares; katalansk: Illes Balears – direkte oversatt «Slyngekasterøyene») er en øygruppe i Middelhavet utenfor østkysten av Spania.
Barcelona
Barcelona er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania.
Barcelona (provins)
Barcelona er den mest befolkede av de fire provinsene i den spanske autonome enheten Catalonia.
Se Catalonia og Barcelona (provins)
Barcelona internasjonale lufthavn
Barcelona internasjonale lufthavn (IATA: BCN, ICAO: LEBL), kjent som EL Prat er hovedflyplassen til Barcelona, Catalonia, Spania.
Se Catalonia og Barcelona internasjonale lufthavn
Baskerland
Baskerlands beliggenhet Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta.
Carles Puigdemont i Casamajó
Carles Puigdemont i Casamajó (født 1962) er en spansk politiker og journalist fra Girona som fra 12.
Se Catalonia og Carles Puigdemont i Casamajó
Casa Milà
Casa Milà er en bygning i Barcelona tegnet til Roger Segimon de Milà av arkitekten Antoni Gaudí, og bygget i årene 1905 til 1907.
Castilla
Castillas flagg. Utstrekningen til Castilla rundt 1210. Castilla (spansk: Castilla, også kjent som Kastilien eller Kastilla i Skandinavia) var en spansk historisk region med uklare grenser som er resultatet av en gradvis integrering av kongedømmet Castilla med dets naboer til å bli Castillas krone og senere kongeriket Spania da det ble forent med Aragóns krone og kongedømmet Navarra.
Catalonias parlament
Catalonias parlament (katalansk: Parlament de Catalunya) er den lovgivende grenen av Generalitat de Catalunya, den regionale makten i Catalonia.
Se Catalonia og Catalonias parlament
Comarques i Catalonia
Comarques i Catalonia Catalonia er delt inn i følgende 41 comarques.
Se Catalonia og Comarques i Catalonia
Comunitat Valenciana
Valencia (valenciansk: Comunitat Valenciana eller País Valencià; spansk: Comunidad Valenciana eller País Valenciano) er en autonom region i det østlige Spania.
Se Catalonia og Comunitat Valenciana
Convergència i Unió
Convergència i Unió (IPA) var en katalansk valgallianse.
Se Catalonia og Convergència i Unió
Den andre spanske republikken
Den andre spanske republikken er navnet på statsdannelsen som eksisterte i Spania fra 14. april 1931, da kong Alfonso XIII forlot landet, til 1. april 1939, da de siste republikanske styrkene overga seg til de nasjonalistiske styrkene under den spanske borgerkrigen.
Se Catalonia og Den andre spanske republikken
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Se Catalonia og Den europeiske union
Den fransk-spanske krigen (1635–1659)
Den fransk-spanske krigen (1635–1659) var en militær konflikt som fulgte av Frankrikes involvering i tredveårskrigen.
Se Catalonia og Den fransk-spanske krigen (1635–1659)
Den iberiske halvøy
Ebro/Ebre. Den iberiske halvøya i Europa. Den iberiske halvøy eller Pyrenéhalvøya er en halvøy i det sørvestlige Europa.
Se Catalonia og Den iberiske halvøy
Den spanske arvefølgekrigen
Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) var en stor europeisk konflikt som ble utløst i 1701 da den siste spanske Habsburg-kongen, den svakelige og barnløse Karl II, døde.
Se Catalonia og Den spanske arvefølgekrigen
Den spanske borgerkrig
Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom spanske nasjonalister (høyresiden) og republikanere (venstresiden), og endte med nasjonalistisk seier.
Se Catalonia og Den spanske borgerkrig
Det katalanske opprøret
Kart over Catalonia med oppdelinga etter Pyreneene-traktaten. Det katalanske opprøret (på katalansk kjent som Guerra dels Segadors; spansk: Guerra de los Segadores; engelsk: Reapers' War) var en konflikt som påvirket fyrstedømmet Catalonia mellom årene 1640 og 1659.
Se Catalonia og Det katalanske opprøret
Ebro
Ebro i Zaragoza. Ebro med sideelvene inntegnet. Ebro (gresk: Έβρος, latin: Iberus, spansk: Ebro, katalansk: Ebre) er Spanias mest vannførende og lengste elv innenfor landets grenser, med sine 910 km.
Enklave og eksklave
C er As enklave og Bs eksklave D er Bs eksklave, men ikke en enklave I politisk geografi er en enklave et landstykke som er fullstendig omringet av ett og samme fremmede område, og en eksklave er et landstykke som tilhører et politisk område, men ikke henger sammen med det.
Se Catalonia og Enklave og eksklave
Ferdinand II av Aragón
Ferdinand II av Aragón (spansk Fernando de Aragón, katalansk Ferran d'Aragó) «den katolske» (født 10. mars 1452 i Soz i Aragón, død 23. januar 1516 i Madrigalejo) var konge av Aragón, Castilla, Sicilia, Napoli og Navarra, og greve av Barcelona.
Se Catalonia og Ferdinand II av Aragón
Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya
Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya (FGC) er et jernbaneselskap som eies av Generalitat de Catalunya.
Se Catalonia og Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya
Figueres
Figueres (Figueras på Spansk) er en by i Catalonia i provinsen Girona, i Nordøst-Spania.
Filip V av Spania
Filip V (født 19. desember 1683 i Versailles i Frankrike, død 9. juli 1746 i Madrid) var konge av Spania fra 1700 til 1746 med et kort avbrudd fra januar til september 1724.
Se Catalonia og Filip V av Spania
Francisco Franco
Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo (født 4. desember 1892 i Ferrol, død 20. november 1975 i Madrid), forkortet Francisco Franco Bahamonde og alminnelig kjent som Francisco Franco eller bare Franco, var en spansk general, og statsoverhode i Spania, i opprørssonen fra oktober 1936, i hele landet fra 1939 og frem til sin død i november 1975.
Se Catalonia og Francisco Franco
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrikes departementer
Frankrikes 101 departementer Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av territorielle enheter (collectivité territoriale) i Frankrike.
Se Catalonia og Frankrikes departementer
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Freden i Utrecht
Europa etter freden i Utrecht Freden i Utrecht var en rekke med fredsavtaler, framfor ett dokument, signert i Utrecht i 1713 av de krigførende maktene som førte til at den spanske arvefølgekrig ble avsluttet.
Se Catalonia og Freden i Utrecht
Garonne
Garonne (katalansk og oksitansk: Garona/Garunɵ) er en elv i Sydvest-Frankrike og Nord-Spania med en lengde på 575 kilometer.
Garrotxa
Garrotxa beliggenhet i Catalonia Santa Margarida vulkan Garrotxa er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Olot.
Generalitat de Catalunya
Generalitat de Catalunya er selvstyreinstitusjonen i den spanske autonome regionen Catalonia.
Se Catalonia og Generalitat de Catalunya
Girona
Girona Girona eller Gerona (katalansk: Girona, spansk: Gerona) er en by i det nordlige Catalonia.
Girona (provins)
Girona (katalansk: Girona; spansk: Gerona; fransk: Gérone) er en provins nordøst i Spania, i den autonome regionen Catalonia.
Se Catalonia og Girona (provins)
Girona-Costa Brava lufthavn
Girona-Costa Brava lufthavn (katalansk:Aeroport de Girona) er en flyplass som ligger i byen Girona, i Catalonia, Spania.
Se Catalonia og Girona-Costa Brava lufthavn
Grevskapet Barcelona
Grevskapet Barcelona var opprinnelig en grenseregion for det karolingske dynastiet mot de muslimsk-kontrollerte al-Andalus, og var i perioder underlagt Córdoba-kalifatet.
Se Catalonia og Grevskapet Barcelona
Høydedrag
Fjellsti i Great Ridge i Derbyshire, England. ''Ridge'' er engelsk for åsrygg på et høydedrag.https://www.etymonline.com/search?q.
Hispania Tarraconensis
Provinsen Hispania Tarraconcensis i år 120 Hispania Tarraconensis var en romersk provins i dagens Spania, samt deler av det nordlige Portugal.
Se Catalonia og Hispania Tarraconensis
Hospital de Sant Pau
Hospital de la Santa Creu i Sant Pau (Det hellige korsets og Sankt Pauli sykehus) var Barcelonas første moderne sykehus.
Se Catalonia og Hospital de Sant Pau
Huset Bourbon
Huset Bourbon er en europeisk kongeætt av fransk opprinnelse, en gren av huset Capet.
Isabella I av Castilla
Isabella I (spansk: Isabel I, gammelspansk: Ysabel I; født 22. april 1451, død 26. november 1504) var dronning av kongedømmet Castilla.
Se Catalonia og Isabella I av Castilla
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Jernbane
Tog på vei over en viadukt i Salta i Argentina. Jernbane er er en skinnelagt bane for tog, og utgjør en infrastruktur av avgjørende betydning for samfunnet, selve jernbanedriften.
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Se Catalonia og Karl den store
Katalansk
Katalansk (katalansk) er et romansk språk som snakkes av over ni millioner mennesker.
Katalansk uavhengighet
estelada-flagget Katalansk uavhengighet er målet til en politisk bevegelse som ønsker løsrivelse og uavhengighet for Catalonia eller De katalanske landa fra Spania og Frankrike.
Se Catalonia og Katalansk uavhengighet
Kilometer
Skilt ved motorvei i Kina, navnet på veien er oppgitt med kinesiske tegn, mens latinske bokstaver benyttes for kilometer Kilometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Kongedømmet Aragón
Kongedømmet Aragón (aragonesisk: Reino d'Aragón, katalansk: Regne d'Aragó, latin: Regnum Aragonum, spansk: Reino de Aragón) var et kongedømme på Den iberiske halvøy i middelalderen og tidlig moderne tid (fra 1035 til 1516).
Se Catalonia og Kongedømmet Aragón
Landskap
Feios ved Sognefjorden, fotografert fra Leikanger. 2009. ''Brudeferden i Hardanger'', landskapsmaleri av Adolph Tidemand & Hans Gude, 1848. Landskap (trolig fra lavtysk lantschop, jamfør norrønt landskapr, «forhold i et land, landsdel»), Bokmålsordboka refererer til et geografisk område.
Liste over Catalonias presidenter
Liste over Catalonias presidenter 1359–1714.
Se Catalonia og Liste over Catalonias presidenter
Llívia
Girona Llívia, Catalonia Llívia er en spansk eksklave som ligger som en utenlandsk enklave i Frankrike.
Lleida
Lleida Lleida (katalansk: Lleida, spansk: Lérida) er en by nordvest i Catalonia, Spania.
Lleida (provins)
Lleida (eller Lérida på spansk) er en provins i nordøstlige Spania, i vestlige del av den autonome regionen Catalonia.
Se Catalonia og Lleida (provins)
Llobregat
Llobregat Llobregat er den nest største elva i Catalonia, Spania.
Marca Hispanica
Kart over grevskapene i Marca Hispanica. Marca Hispanica, eller «Spanske mark» var en buffersone under provinsen Septimania som ble oppretta av Karl den store i 795 som en forsvarsbarriere mellom Umayyad-maurerne i Al-Andalus og Frankerriket.
Se Catalonia og Marca Hispanica
Mariano Rajoy
Mariano Rajoy Brey (født 27. mars 1955 i Santiago de Compostela) er en spansk politiker som representerer det konservative Partido Popular.
Mataró
Mataró er en spansk by som ligger i regionen Catalonia.
Maurere
Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen.
Meter over havet
Skilt på italiensk jernbanestasjon som viser stedets beliggenhet meter over havet Meter over havet (forkortes moh.) er en betegnelse som tradisjonelt brukes for å angi et punkts høyde over havnivået, dvs.
Se Catalonia og Meter over havet
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Navarra
Navarra (baskisk: Nafarroa; spansk: Navarre) er en provins i det nordlige Spania, men også en autonom region.
Noguera Pallaresa
Noguera Pallaresa er en 154 km lang elv i Catalonia i Spania.
Se Catalonia og Noguera Pallaresa
Nord-Catalonia
Nord-Catalonias beliggenhet i det sørlige Frankrike, med resten av Catalonia markert med lys grå farge Nord-Catalonia (katalansk: Catalunya Nord) er et område i det sørlige Frankrike som ble separert fra resten av Catalonia i Pyreneene-traktaten i 1659 som ble inngått etter at Frankrike gikk seirende ut av Den fransk-spanske krigen (1635–1659).
Se Catalonia og Nord-Catalonia
Nueva Planta-dekretene
Omslaget på Nueva Planta-dekretene Fransk dekret som forbyr katalansk Nueva Planta-dekretene (spansk: Decretos de Nueva Planta, katalansk: Decrets de Nova Planta) var flere dekreter som ble undertegnet mellom 1707 og 1716 av Filip V. Han var den første Bourbon-kongen av Spania og regjerte i tiden under og rett etter avslutningen av den spanske arvefølgekrigen.
Se Catalonia og Nueva Planta-dekretene
Oksitansk
Oksitansk er et galloromansk språk som blir talt i den sydlige tredjedelen av Frankrike, pluss i enkelte grenseområder i Italia og Spania.
Osona (comarca)
Osonas beliggenhet i Catalonia Plaça Major de Vic Osona Osona er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Vic.
Se Catalonia og Osona (comarca)
Palamós
Palamós er en spansk by som ligger i regionen Catalonia.
Palau de la Música Catalana
Fasaden til Palau de la Música Catalana. Inngangshjørnet fasade Palau de la Música Catalana (Den katalanske musikkens palass) er et konserthus i Barcelona som ble oppført i perioden 1905–1908 av den katalanske arkitekten Lluís Domènech i Montaner.
Se Catalonia og Palau de la Música Catalana
Palau Güell
Palau Güell er en modernistisk bygning av arkitekten Antoni Gaudí i den katalanske byen Barcelona.
Parc Güell
Parc Güell er en park med arkitektoniske elementer i Barcelona i Catalonia, Spania.
Pedraforca
Pedraforca Pedraforca Pedraforca er et fjell i Pyreneene.
Provins
En provins er en undernasjonal regjeringsform som i noen tilfeller er under direkte kontroll av nasjonens høyeste regjering.
Pyrénées-Orientales
Pyrénées-Orientales er et fransk departement i regionen Occitanie.
Se Catalonia og Pyrénées-Orientales
Pyreneene
Pyreneene (fransk: Pyrénées; spansk: Pirineos; katalansk: Pirineus; oksitansk: Pirenèus; aragonsk: Perinés; baskisk: Pirinioak) er en fjellkjede i Sørvest-Europa, og danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania.
Pyreneene-traktaten
et maleri av Jacques Laumosnier En side fra trakaten Pyreneene-traktaten (spansk: Tratado de los Pirineos, fransk: Traité des Pyrénées, katalansk: Tractat dels Pirineus) var en fredstraktat som ble inngått 7.
Se Catalonia og Pyreneene-traktaten
Red Nacional de los Ferrocarriles Españoles
Córdoba Red Nacional de los Ferrocarriles Españoles (RENFE) er et spansk jernbaneselskap.
Se Catalonia og Red Nacional de los Ferrocarriles Españoles
Regionvalget i Catalonia 2017
Regionvalget i Catalonia 2017 fant sted 21.
Se Catalonia og Regionvalget i Catalonia 2017
Reus lufthavn
Reus lufthavn (katalansk:Aeroport de Reus) er en flyplass ved den katalanske byen Reus.
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Sabadell lufthavn
Sabadell lufthavn (katalansk: Aeroport de Sabadell), er en flyplass ved den katalanske byen Sabadell, 10 km fra Barcelona.
Se Catalonia og Sabadell lufthavn
Sagrada Família
Sagrada Família (norsk: Den hellige familie) er en stor basilika i Barcelona, Catalonia, som ble tegnet av arkitekten Antoni Gaudí.
Se Catalonia og Sagrada Família
Senyera
Senyera. Proporsjoner 2:3 Senyera er et flagg som består av fire røde striper på gul bakgrunn.
Sitges
Sitges er en liten by rundt 35 kilometer sørvest for Barcelona i Catalonia i Spania.
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Spanias autonome regioner
Autonome regioner i Spania. Spanias autonome regioner (comunidades autónomas) er regioner med forholdsvis stor grad av selvstyre fastlagt i den spanske grunnloven.
Se Catalonia og Spanias autonome regioner
Spanias grunnlov av 1978
Utgave av grunnloven utstilt i Spanias deputertkammer. Spanias grunnlov av 1978 er Spanias gjeldende grunnlov.
Se Catalonia og Spanias grunnlov av 1978
Spanias senat
Senado de España er overhuset i det spanske parlamentet.
Spanias statsminister
Spanias statsminister bærer offisielt tittelen «regjeringspresident» (spansk: Presidente del Gobierno).
Se Catalonia og Spanias statsminister
Spansk
Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Se Catalonia og Store norske leksikon
Tarragona
Tarragona er en by i det sørlige Catalonia i Spania.
Tarragona (provins)
Tarragona er en provins i Spania, i den sørlige delen av Catalonia.
Se Catalonia og Tarragona (provins)
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Se Catalonia og Tredveårskrigen
Uavhengighet
Uavhengighet betyr selvstendighet; selververving, og kan benyttes om fysiske og juridiske personer.
UNESCO
UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (engelsk: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er en organisasjon under De forente nasjoner (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet proklamert i FN-charteret.
Val d’Aran
Val d'Arans plassering innen Catalonia Val d'Aran (Vall d'Aran på katalansk og Valle de Arán på spansk), også kjent som Arán, er et spansk comarca som ligger i de sentrale Pyreneene, i den nordøstlige delen av Catalonia.
Valencia
Valencias rådhus Inngangen til katedralen Valencia (katalansk València) er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum.
Verdensarven
«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
VG
Verdens Gang (VG) er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både på papir og i elektronisk form.
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
1975
1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.
2014
2014 (MMXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
2015
2015 (MMXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
5. århundre
5.
9. århundre
9.
Se også
De katalanske landa
- Alghero
- Andorra
- Balearene
- Catalonia
- Comunitat Valenciana
- De katalanske landa
- Franja d’Aragó
- Nord-Catalonia
Spanias autonome regioner
- Andalucía
- Aragón
- Asturias
- Balearene
- Baskerland (autonom region)
- Cantabria
- Castilla y León
- Castilla-La Mancha
- Catalonia
- Comunitat Valenciana
- Extremadura
- Galicia
- ISO 3166-2:ES
- Kanariøyene
- La Rioja
- Madrid (autonom region)
- Murcia (autonom region)
- Navarra
- Spanias autonome regioner
Stater og territorier etablert i 1932
- Amur oblast
- Catalonia
- Hejiang (provins)
- Irak
- Kamtsjatka oblast
- Kharkiv oblast
- Kongeriket Irak
- Kyiv oblast
- Mandsjukuo
- Odesa oblast
- Saudi-Arabia
- Thailand
- Tsjernihiv oblast
- Vinnytsia oblast
- Xing’an (Mandsjukuo)
Stater og territorier etablert i 1979
- Aurora (provins)
- Baskerland (autonom region)
- Catalonia
- Enklaven
- Folkerepublikken Kampuchea
- Grønland
- Iran
- Jura (kanton)
- Kiribati
- Kovdor rajon
- Loiri Porto San Paolo
- Mato Grosso do Sul
- Sør-Rhodesia
- Saint Lucia
- Saint Vincent og Grenadinene
- Sant’Antonio di Gallura
- Villaperuccio
- Zimbabwe-Rhodesia
Også kjent som Cataluña, Catalunia, Catalunya, Katalanar, Katalaner, Katalanske, Katalonia.