Raskere tilgang enn browser!
52 relasjoner: Ada, Ada Lovelace, Analytical engine, Astronomi, Bernoulli-tall, Blaise Pascal, Datamaskin, Divisjon (matematikk), England, Første verdenskrig, Gottfried Leibniz, Hullkort, Humphry Davy, Joseph Marie Jacquard, Kryptering, Kryptoanalyse, Logaritme, Lucasiansk professor i matematikk, Luigi Federico Menabrea, Matematikk, Multiplikasjon, Navigasjon, Numerisk analyse, Peterhouse, Polynom, Programmering, Royal Astronomical Societys gullmedalje, Royal Society, Science Museum, Trinity College (Cambridge), University of Cambridge, Vitenskapsåret 1824, 1791, 18. oktober, 1814, 1816, 1820, 1821, 1822, 1823, 1827, 1828, 1833, 1834, 1835, 1837, 1839, 1842, 1843, 1871, ..., 1991, 26. desember. Utvid indeks (2 mer) »
Ada
Ada er et strukturert, statisk typet, imperativt og objektorientert høynivåspråk.
Ny!!: Charles Babbage og Ada · Se mer »
Ada Lovelace
Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. november 1852), grevinne av Lovelace, var en britisk grevinne og datapionér.
Ny!!: Charles Babbage og Ada Lovelace · Se mer »
Analytical engine
access-date.
Ny!!: Charles Babbage og Analytical engine · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Charles Babbage og Astronomi · Se mer »
Bernoulli-tall
''Ars Conjectandi'', utgave fra Basel (1713). Bernoulli-tall er i matematikken spesielle, rasjonale tall som er av stor betydning i tallteori og teoretisk fysikk.
Ny!!: Charles Babbage og Bernoulli-tall · Se mer »
Blaise Pascal
Blaise Pascal (født 19. juni 1623 i Clermont-Ferrand i Frankrike, død 19. august 1662 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, oppfinner, filosof og religiøs forfatter.
Ny!!: Charles Babbage og Blaise Pascal · Se mer »
Datamaskin
IBM 2250 Mod 2 En LINC-8 computer utstilt på Uppsala universitet, Uppsala, Sverige. En datamaskin er en digital elektronisk maskin som kan programmerers til å utføre sekvenser av aritmetiske og logiske operasjoner.
Ny!!: Charles Babbage og Datamaskin · Se mer »
Divisjon (matematikk)
Divisjon eller deling er innenfor matematikk, spesielt elementær aritmetikk, en regneart som er motsatsen til multiplikasjon.
Ny!!: Charles Babbage og Divisjon (matematikk) · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Charles Babbage og England · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Charles Babbage og Første verdenskrig · Se mer »
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Ny!!: Charles Babbage og Gottfried Leibniz · Se mer »
Hullkort
Et typisk, tomt hullkort (80 kolonner). Det er punchet inn tallene 0123456789 og bokstavene ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ, etterfulgt av spesialtegn Dataene på kortene ble punchet inn med hjelp av en "skrivemaskin" tilkoblet punchemaskinen som hullet kortene. De som skrev inn informasjonen hadde yrkestittelen pucher. Vevstol med hullkort, slutten av 1800-tallet IBM hullkort leser / skriver Hullkortet er et lagringsmedium som blir brukt i vevemaskiner, datamaskiner og andre maskiner.
Ny!!: Charles Babbage og Hullkort · Se mer »
Humphry Davy
Humphry Davy (født 17. desember 1778 i Penzance i Cornwall, død 29. mai 1829) var en kjemiker og fysiker fra Storbritannia.
Ny!!: Charles Babbage og Humphry Davy · Se mer »
Joseph Marie Jacquard
Hullkortene som styrer en Jacquard-vevstol utgjør forgjengerne til moderne dataprogrammer. Joseph Marie Charles, kalt Jacquard (født 7. juli 1752, død 7. august 1834) var en fransk vever, kjøpmann og konstruktør.
Ny!!: Charles Babbage og Joseph Marie Jacquard · Se mer »
Kryptering
Kryptert og delvis dekryptert brev fra 1500-tallet. Kryptering er det å omforme data slik at informasjonen de inneholder ikke uten videre kan leses av en utenforståande tredjepart.
Ny!!: Charles Babbage og Kryptering · Se mer »
Kryptoanalyse
En såkalt "bombe" var en elektromekanisk innretning først oppfunnet av Polen og senere i flittig bruk av både USA og England. Dette signaliserte betydningen datamaskiner ville få innen kryptoanalyse Kryptoanalyse er teknikken eller studiet av et krypteringssystem, med den hensikt å knekke krypteringen slik at informasjonen blir tilgjengelig.
Ny!!: Charles Babbage og Kryptoanalyse · Se mer »
Logaritme
''e'', blå grunntall 10 og cyan bruker grunntall ½. Logaritmen med grunntall b til et tall a er den eksponenten c som grunntallet må opphøyes i for å gi tallet: Grunntallet kalles også basis for logaritmen.
Ny!!: Charles Babbage og Logaritme · Se mer »
Lucasiansk professor i matematikk
Fra Universitetet i Cambridge Lucasiansk professor (i matematikk) eller innehaver av den lucasianske lærestol (i matematikk) (engelsk: Lucasian Chair of Mathematics) er tittelen som følger det matematiske professorat ved Universitetet i Cambridge.
Ny!!: Charles Babbage og Lucasiansk professor i matematikk · Se mer »
Luigi Federico Menabrea
Luigi Federico Menabrea (født i 4. september 1809 i Chambery, i datidens Savoie, død 24. mai 1896 i Saint-Cassin, Arrondissement Chambéry, i dagens Rhône-Alpes) var en italiensk general og politiker.
Ny!!: Charles Babbage og Luigi Federico Menabrea · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Charles Babbage og Matematikk · Se mer »
Multiplikasjon
Multiplikasjon eller ganging er en av de fire grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken.
Ny!!: Charles Babbage og Multiplikasjon · Se mer »
Navigasjon
Agnes Tapley bruker en sekstant om bord i barken Saint James på 1800-tallet. Navigasjon er læren om hvordan man finner veien over havet eller gjennom luften og praktisering av denne læren.
Ny!!: Charles Babbage og Navigasjon · Se mer »
Numerisk analyse
Numerisk analyse er en gren av matematikk der en studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall.
Ny!!: Charles Babbage og Numerisk analyse · Se mer »
Peterhouse
Peterhouse er et av kollegiene ved University of Cambridge.
Ny!!: Charles Babbage og Peterhouse · Se mer »
Polynom
Et polynom er i matematikk en sum av et endelig antall ledd der hvert ledd er en konstant multiplisert med en eller flere variabler opphøyd i positive heltallseksponenter.
Ny!!: Charles Babbage og Polynom · Se mer »
Programmering
Programmering består av å designe, skrive, teste, feilsøke og vedlikeholde kildekoden til et program som skal tolkes av en datamaskin.
Ny!!: Charles Babbage og Programmering · Se mer »
Royal Astronomical Societys gullmedalje
40-fots speilteleskop, og deres latinske valgspråk: ''Quicquid nitet notandum'' («Hva som enn skinner skal observeres»). Royal Astronomical Societys gullmedalje er den høyeste av utmerkelsene som utdeles av den britiske Royal Astronomical Society.
Ny!!: Charles Babbage og Royal Astronomical Societys gullmedalje · Se mer »
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Ny!!: Charles Babbage og Royal Society · Se mer »
Science Museum
Science Museum er et museum for naturvitenskap og teknologi på Exhibition Road i South Kensington i London.
Ny!!: Charles Babbage og Science Museum · Se mer »
Trinity College (Cambridge)
Trinity gårdsplass med fontene Trinity College er et av de mange kollegiene under University of Cambridge i England.
Ny!!: Charles Babbage og Trinity College (Cambridge) · Se mer »
University of Cambridge
University of Cambridge er et universitet i Cambridge, England.
Ny!!: Charles Babbage og University of Cambridge · Se mer »
Vitenskapsåret 1824
William Sturgeons elektromagnet med 16 viklinger av bar koppertråd på en lakkert jernstang.
Ny!!: Charles Babbage og Vitenskapsåret 1824 · Se mer »
1791
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1791 · Se mer »
18. oktober
18.
Ny!!: Charles Babbage og 18. oktober · Se mer »
1814
1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Charles Babbage og 1814 · Se mer »
1816
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1816 · Se mer »
1820
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1820 · Se mer »
1821
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1821 · Se mer »
1822
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1822 · Se mer »
1823
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1823 · Se mer »
1827
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1827 · Se mer »
1828
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1828 · Se mer »
1833
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1833 · Se mer »
1834
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1834 · Se mer »
1835
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1835 · Se mer »
1837
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1837 · Se mer »
1839
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1839 · Se mer »
1842
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1842 · Se mer »
1843
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1843 · Se mer »
1871
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Charles Babbage og 1871 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Charles Babbage og 1991 · Se mer »
26. desember
26.
Ny!!: Charles Babbage og 26. desember · Se mer »
Omdirigeringer her:
Babbage, Charles Babbage (død 18. oktober 1871), Charles Babbage (født 26. desember 1791).
