Claudius og Nero

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Claudius og Nero

Claudius vs. Nero

Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Agrippina den eldre

Agrippina den eldre (Vipsania) Agrippina (født 14 f.Kr. i Mytilene, død 18. oktober 33 på Pandataria), mest kjent som Agrippina den eldre var en av de mest fremtredende kvinnene i Romerriket i det første århundre.

Agrippina den eldre og Claudius · Agrippina den eldre og Nero · Se mer »

Agrippina den yngre

Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.

Agrippina den yngre og Claudius · Agrippina den yngre og Nero · Se mer »

Apocolocyntosis

St. Gallen. Apocolocyntosis (divi) Claudii, «Transformasjonen av (den hellige) Claudius til et gresskar», er en politisk satire om den romerske keiseren Claudius.

Apocolocyntosis og Claudius · Apocolocyntosis og Nero · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Augustus og Claudius · Augustus og Nero · Se mer »

Britannicus

Tiberius Claudius Caesar Britannicus (født 12. februar 41, død 11. februar 55) var sønn av den romerske keiseren Claudius og hans tredje hustru, Messalina.

Britannicus og Claudius · Britannicus og Nero · Se mer »

Caligula

Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.

Caligula og Claudius · Caligula og Nero · Se mer »

Claudia Octavia

Claudia Octavia avbildet på advers av en mynt Claudia Octavia (også Octavia den yngre; født i mars 40, død 8. juni 62) var datter av den romerske keiser Claudius og hans tredje kone Valeria Messalina.

Claudia Octavia og Claudius · Claudia Octavia og Nero · Se mer »

Det flaviske dynasti

Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.

Claudius og Det flaviske dynasti · Det flaviske dynasti og Nero · Se mer »

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Claudius og Det romerske senatet · Det romerske senatet og Nero · Se mer »

Dio Cassius

Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.

Claudius og Dio Cassius · Dio Cassius og Nero · Se mer »

Domus Aurea

Statue av en muse i det gjenåpnede Domus Aurea Domus Aurea (latin: «Gyldne hus») var et storslagent palasskompleks som ble bygd av keiser Nero i hjertet av det gamle Roma.

Claudius og Domus Aurea · Domus Aurea og Nero · Se mer »

Germanicus

Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.

Claudius og Germanicus · Germanicus og Nero · Se mer »

Imperator

Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.

Claudius og Imperator · Imperator og Nero · Se mer »

Josefus

Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.

Claudius og Josefus · Josefus og Nero · Se mer »

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Claudius og Julo-claudiske dynasti · Julo-claudiske dynasti og Nero · Se mer »

Ostia Antica

På et sent tidspunkt lå romerrikets myntverk i Ostia Ostia Antica var havnebyen i antikkens Roma.

Claudius og Ostia Antica · Nero og Ostia Antica · Se mer »

Plinius den eldre

Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.

Claudius og Plinius den eldre · Nero og Plinius den eldre · Se mer »

Pretorianergarden

Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.

Claudius og Pretorianergarden · Nero og Pretorianergarden · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Claudius og Roma · Nero og Roma · Se mer »

Seneca den yngre

Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).

Claudius og Seneca den yngre · Nero og Seneca den yngre · Se mer »

Tiberius

Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.

Claudius og Tiberius · Nero og Tiberius · Se mer »

Tiberius Claudius Narcissus

Tiberius Claudius Narcissus (død 54. e.Kr.) var en romersk slave som ble frigitt av keiser Claudius (regjerte 41-54) og deretter fungerte som dennes rådgiver.

Claudius og Tiberius Claudius Narcissus · Nero og Tiberius Claudius Narcissus · Se mer »

Trajan

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.

Claudius og Trajan · Nero og Trajan · Se mer »

Tribun

En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.

Claudius og Tribun · Nero og Tribun · Se mer »

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Claudius og Troja · Nero og Troja · Se mer »

Valeria Messalina

Valeria Messalina, eller bare Messalina, (født ca. 17/20, død 48 e.Kr.) var en romersk keiserinne og keiser Claudius tredje kone.

Claudius og Valeria Messalina · Nero og Valeria Messalina · Se mer »

13. oktober

13.

13. oktober og Claudius · 13. oktober og Nero · Se mer »