Likheter mellom Commentarii de Bello Gallico og Gallerkrigen
Commentarii de Bello Gallico og Gallerkrigen har 12 ting til felles (i Unionpedia): Belgia, Den engelske kanal, Frankrike, Gallia, Germanere, Helvetikere, Julius Cæsar, Latin, Slaget ved Alesia, Sveits, Vercingetorix, 58 f.Kr..
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Belgia og Commentarii de Bello Gallico · Belgia og Gallerkrigen ·
Den engelske kanal
Kart over Den engelske kanal Den engelske kanal (engelsk: The English Channel; fransk: La Manche, «erme»; bretonsk: Mor Breizh, «Bretonske hav») er sundet som skiller England fra Frankrike, og De britiske øyer fra det europeiske fastlandet.
Commentarii de Bello Gallico og Den engelske kanal · Den engelske kanal og Gallerkrigen ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Commentarii de Bello Gallico og Frankrike · Frankrike og Gallerkrigen ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Commentarii de Bello Gallico og Gallia · Gallerkrigen og Gallia ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Commentarii de Bello Gallico og Germanere · Gallerkrigen og Germanere ·
Helvetikere
Et kart over Gallia som viser beliggenheten til helvetierne. Helvetiere (latin Helvetii) var en keltisk stamme eller et stammeforbundFreeman, Philip.
Commentarii de Bello Gallico og Helvetikere · Gallerkrigen og Helvetikere ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Commentarii de Bello Gallico og Julius Cæsar · Gallerkrigen og Julius Cæsar ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Commentarii de Bello Gallico og Latin · Gallerkrigen og Latin ·
Slaget ved Alesia
Slaget ved Alesia eller Beleiringen av Alesia ble utkjempet i september 52 f.Kr. rundt det galliske oppidumet Alesia, et stort bysenter og fort tilhørende mandubi-stammen.
Commentarii de Bello Gallico og Slaget ved Alesia · Gallerkrigen og Slaget ved Alesia ·
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Commentarii de Bello Gallico og Sveits · Gallerkrigen og Sveits ·
Vercingetorix
Statue av Vercingetorix i Alise-Sainte-Reine i Bourgogne. Vercingetorix (no. utt.; ca. 82 f.Kr. – 46 f.Kr.) var høvding for den galliske stammen arvernerne og var den som forente gallerne i et omfattende opprør mot Romerriket i de siste fasene av Julius Cæsars galliske kriger.
Commentarii de Bello Gallico og Vercingetorix · Gallerkrigen og Vercingetorix ·
58 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
58 f.Kr. og Commentarii de Bello Gallico · 58 f.Kr. og Gallerkrigen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Commentarii de Bello Gallico og Gallerkrigen
- Det de har til felles Commentarii de Bello Gallico og Gallerkrigen
- Likheter mellom Commentarii de Bello Gallico og Gallerkrigen
Sammenligning mellom Commentarii de Bello Gallico og Gallerkrigen
Commentarii de Bello Gallico har 22 relasjoner, mens Gallerkrigen har 46. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 17.65% = 12 / (22 + 46).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Commentarii de Bello Gallico og Gallerkrigen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: