Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Cork (grevskap) og Dublin (grevskap)
Cork (grevskap) og Dublin (grevskap) har 15 ting til felles (i Unionpedia): Atlanterhavet, Den anglo-irske traktat, Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Engelsk, Irish Parliamentary Party, Irland, Irlands grevskap, Irsk, Kalkstein, Normannere, Storbritannia, Topografi, Waterford (grevskap), 12. århundre.
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Atlanterhavet og Cork (grevskap) · Atlanterhavet og Dublin (grevskap) ·
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Cork (grevskap) og Den anglo-irske traktat · Den anglo-irske traktat og Dublin (grevskap) ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Cork (grevskap) og Den irske fristaten · Den irske fristaten og Dublin (grevskap) ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Cork (grevskap) og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske uavhengighetskrigen og Dublin (grevskap) ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Cork (grevskap) og Engelsk · Dublin (grevskap) og Engelsk ·
Irish Parliamentary Party
Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland.
Cork (grevskap) og Irish Parliamentary Party · Dublin (grevskap) og Irish Parliamentary Party ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Cork (grevskap) og Irland · Dublin (grevskap) og Irland ·
Irlands grevskap
De 32 tradisjonelle grevskap på Irland. Irlands grevskap er nasjonale underinndelinger som har vært, og i en del tilfeller fortsetter å være, benyttet til geografisk avgrense områder for lokal myndigheter.
Cork (grevskap) og Irlands grevskap · Dublin (grevskap) og Irlands grevskap ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Cork (grevskap) og Irsk · Dublin (grevskap) og Irsk ·
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Cork (grevskap) og Kalkstein · Dublin (grevskap) og Kalkstein ·
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Cork (grevskap) og Normannere · Dublin (grevskap) og Normannere ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Cork (grevskap) og Storbritannia · Dublin (grevskap) og Storbritannia ·
Topografi
Et topografisk kart med ekvidistanse Topografi er beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer.
Cork (grevskap) og Topografi · Dublin (grevskap) og Topografi ·
Waterford (grevskap)
Waterford (irsk: Port Láirge) er et grevskap i Irland, i provinsen Munster.
Cork (grevskap) og Waterford (grevskap) · Dublin (grevskap) og Waterford (grevskap) ·
12. århundre
Ingen beskrivelse.
12. århundre og Cork (grevskap) · 12. århundre og Dublin (grevskap) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Cork (grevskap) og Dublin (grevskap)
- Det de har til felles Cork (grevskap) og Dublin (grevskap)
- Likheter mellom Cork (grevskap) og Dublin (grevskap)
Sammenligning mellom Cork (grevskap) og Dublin (grevskap)
Cork (grevskap) har 90 relasjoner, mens Dublin (grevskap) har 104. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 7.73% = 15 / (90 + 104).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Cork (grevskap) og Dublin (grevskap). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
