Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Curzonlinjen og Polen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Curzonlinjen og Polen

Curzonlinjen vs. Polen

Polen og Curzonlinjen i 1945, de mørke områdene til høyre (øst) er tidligere polsk, annektert av Sovjetunionen, mens de rosa områdene til venstre (vest) er tidligere tyske områder, annektert av Polen Curzonlinjen var den grensedragning som den britiske utenriksminister lord Curzon i 1919 forslo som den nyopprettede republikk Polens østgrense mot Litauen, Russland og Ukraina. Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Likheter mellom Curzonlinjen og Polen

Curzonlinjen og Polen har 19 ting til felles (i Unionpedia): Białystok, Den polsk-sovjetiske krig, Første verdenskrig, Galicja, Litauen, Lviv, Molotov–Ribbentrop-pakten, Polen-Litauens tre delinger, Preussen, Riga-freden, Russland, Sovjetunionen, Storbritannia, Tyskland, Ukraina, Versaillestraktaten, Vilnius, Warszawa, Wisła.

Białystok

Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.

Białystok og Curzonlinjen · Białystok og Polen · Se mer »

Den polsk-sovjetiske krig

Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.

Curzonlinjen og Den polsk-sovjetiske krig · Den polsk-sovjetiske krig og Polen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Curzonlinjen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Polen · Se mer »

Galicja

Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.

Curzonlinjen og Galicja · Galicja og Polen · Se mer »

Litauen

Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.

Curzonlinjen og Litauen · Litauen og Polen · Se mer »

Lviv

Lviv er en by med ca.

Curzonlinjen og Lviv · Lviv og Polen · Se mer »

Molotov–Ribbentrop-pakten

Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Curzonlinjen og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Polen · Se mer »

Polen-Litauens tre delinger

Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.

Curzonlinjen og Polen-Litauens tre delinger · Polen og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »

Preussen

Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.

Curzonlinjen og Preussen · Polen og Preussen · Se mer »

Riga-freden

Polens grenser etter Riga-freden Tyske områder som etter 2. verdenskrig ble overført til Polen.'''Grått område''': Tidligere russiske områder, øst for Curzonlinjen, inntart av Polen i 1920. Ved fredsslutningen erter 2. verdenskrig overdratt til Sovjetunionen. Senere deler ar Litauen, Belarus og Ukraina. Riga-freden, også kjent som avtalen i Riga, var en fredsavtale som avsluttet den polsk-russiske krig.

Curzonlinjen og Riga-freden · Polen og Riga-freden · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Curzonlinjen og Russland · Polen og Russland · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Curzonlinjen og Sovjetunionen · Polen og Sovjetunionen · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Curzonlinjen og Storbritannia · Polen og Storbritannia · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Curzonlinjen og Tyskland · Polen og Tyskland · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Curzonlinjen og Ukraina · Polen og Ukraina · Se mer »

Versaillestraktaten

Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.

Curzonlinjen og Versaillestraktaten · Polen og Versaillestraktaten · Se mer »

Vilnius

Vilnius er Litauens hovedstad.

Curzonlinjen og Vilnius · Polen og Vilnius · Se mer »

Warszawa

Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.

Curzonlinjen og Warszawa · Polen og Warszawa · Se mer »

Wisła

Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.

Curzonlinjen og Wisła · Polen og Wisła · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Curzonlinjen og Polen

Curzonlinjen har 49 relasjoner, mens Polen har 584. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 3.00% = 19 / (49 + 584).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Curzonlinjen og Polen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »