Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Danmark og Schleswig-Holstein
Danmark og Schleswig-Holstein har 20 ting til felles (i Unionpedia): Andre slesvigske krig, Østersjøen, Danmark-Norge, Dansk, Eider, Første verdenskrig, Frisisk, Hertugdømmet Lauenburg, Hertugdømmet Slesvig, Holstein, Jylland, Kielfreden, Len, Nordsjøen, Saksere, Sønderjylland, Sønderjyllands amt, Schleswig, Skandinavia, Tysk.
Andre slesvigske krig
Andre slesvigske krig ble utkjempet av Danmark mot Østerrike og Preussen i tidsrommet 1. februar til 20. juli 1864.
Andre slesvigske krig og Danmark · Andre slesvigske krig og Schleswig-Holstein ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Danmark · Østersjøen og Schleswig-Holstein ·
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Danmark og Danmark-Norge · Danmark-Norge og Schleswig-Holstein ·
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Danmark og Dansk · Dansk og Schleswig-Holstein ·
Eider
Eider ved Tönning Eider (eller Eideren, dansk: Ejderen) er ei omtrent 180 km lang elv i den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein.
Danmark og Eider · Eider og Schleswig-Holstein ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Danmark og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Schleswig-Holstein ·
Frisisk
Frisisk (vestfrisisk: Frysk; saterfrisisk: Fräisk; nordfrisisk: Friisk, fresk, freesk, frasch, fräisch, freesch) er et vestgermansk språk som tales av deler av den nederlandske og tyske befolkningen.
Danmark og Frisisk · Frisisk og Schleswig-Holstein ·
Hertugdømmet Lauenburg
Hertugdømmet Lauenburg (Herzogtum Lauenburg eller dansk: Lauenborg) er et distrikt (Landkreis) i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland.
Danmark og Hertugdømmet Lauenburg · Hertugdømmet Lauenburg og Schleswig-Holstein ·
Hertugdømmet Slesvig
Hertugdømmet Slesvig, ≈ 1200-1866 Hertugdømmet Slesvig, først Hertugdømmet Sønderjylland, var først et jarldømme mellom Eider i syd og Skodborg Å(senere Kongeå) i nord.
Danmark og Hertugdømmet Slesvig · Hertugdømmet Slesvig og Schleswig-Holstein ·
Holstein
Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Schleswig, Danmark og Tyskland Holstein (dansk: Holsten (uttales med lang e), nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.
Danmark og Holstein · Holstein og Schleswig-Holstein ·
Jylland
Bøk fra nordøstkysten (Gjerrild). Det er elleve stammer på samme rot Jylland er den eneste delen av Danmark som er landfast med resten av Europa.
Danmark og Jylland · Jylland og Schleswig-Holstein ·
Kielfreden
Kong Frederik VI førte en ''offensiv nøytralitetspolitikk'' som i 1814 endte med avståelse av Norge til den svenske krone. Allerede ved freden i Tilsit 1807 ga Tsar Aleksander russisk støtte til at Sverige underla seg Norge. Under blokadene 1807-09 og 1812-14 tok Herman Wedel Jarlsberg initiativer for å skaffe Norge korn, og kom til at bare allianse med Sverige kunne få Norge ut av en ødeleggende krig med våre viktigste handelspartnere. Etter Flåteranet i København høsten 1807 ble danskekongen drevet i enda sterkere allianse med Napoleons Frankrike. Europa i 1811, fransk maktsfære i blått. Danmarks frykt var å bli helt oppslukt av Napoleons styrker, og valgte en franskvennlig «nøytralitet» som britene ikke godtok. Karl Johans nordhær over Napoleon, og la grunnlaget for å kreve Norge. Godseier Carsten Anker var danskenes sterkeste støttespiller i Norge, og mente Norge skulle avvise Sverige for siden å gå inn igjen i forening med Danmark. Prins Christian Frederik i 1813, året hvor han ble dansk stattholder i Norge med ungdomsvennen Carsten Anker som viktig rådgiver og støttespiller. Russiske kosakker krysser Elben i 1814. I januar hadde de okkupert Jylland opp til Kolding, og bidro til at danskekongen avsto Norge for å redde sitt danske kongerike. Kielfreden inngått ved Kieltraktaten av 1814, var en fredsavtale inngått mellom svenskenes tronarving Karl Johan og den dansk-norske kongen Frederik VI i den da danske byen Kiel den 14. januar 1814.
Danmark og Kielfreden · Kielfreden og Schleswig-Holstein ·
Len
Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet, av norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, «lån»; samme ord som lån; i denne betydningen jf. tilsvarende svenske län) er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser.
Danmark og Len · Len og Schleswig-Holstein ·
Nordsjøen
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
Danmark og Nordsjøen · Nordsjøen og Schleswig-Holstein ·
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Danmark og Saksere · Saksere og Schleswig-Holstein ·
Sønderjylland
Sønderjylland Sønderjylland i 1913 Sønderjylland er den sørligste del av Jylland, og svarer til Hertugdømmet Slesvig.
Danmark og Sønderjylland · Sønderjylland og Schleswig-Holstein ·
Sønderjyllands amt
Sønderjyllands amt var et amt lengst syd i Jylland.
Danmark og Sønderjyllands amt · Sønderjyllands amt og Schleswig-Holstein ·
Schleswig
Schleswig (plattysk Sleswig, dansk og norsk Slesvig, sønderjysk Sljasvig) er en by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein.
Danmark og Schleswig · Schleswig og Schleswig-Holstein ·
Skandinavia
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.
Danmark og Skandinavia · Schleswig-Holstein og Skandinavia ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Danmark og Schleswig-Holstein
- Det de har til felles Danmark og Schleswig-Holstein
- Likheter mellom Danmark og Schleswig-Holstein
Sammenligning mellom Danmark og Schleswig-Holstein
Danmark har 748 relasjoner, mens Schleswig-Holstein har 105. Som de har til felles 20, er den Jaccard indeksen 2.34% = 20 / (748 + 105).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Danmark og Schleswig-Holstein. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
