Likheter mellom Dareios III av Persia og Slaget ved Gaugamela
Dareios III av Persia og Slaget ved Gaugamela har 7 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Bessos, Kongeriket Makedonia, Parmenion, Satrap, Slaget ved Issos, 331 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Dareios III av Persia · Aleksander den store og Slaget ved Gaugamela ·
Bessos
Bessos, senere som Artaxerxes V (død sommeren 329 f.Kr.), og styrte som etterfølger av Dareios III i det persiske riket fra juli 330 og slutten av sommeren 329 f.Kr.
Bessos og Dareios III av Persia · Bessos og Slaget ved Gaugamela ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Dareios III av Persia og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Slaget ved Gaugamela ·
Parmenion
Parmenion (født ca. 400 f.Kr., død 329 f.Kr. i Ekbatana) var en makedonsk general som tjente først Filip II av Makedonia og deretter Aleksander den store.
Dareios III av Persia og Parmenion · Parmenion og Slaget ved Gaugamela ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Dareios III av Persia og Satrap · Satrap og Slaget ved Gaugamela ·
Slaget ved Issos
Slaget ved Issos i 333 f.Kr. var et avgjørende og berømt slag i antikken hvor utfordreren Aleksander III av Makedonia nedkjempet Dareios III av Persia.
Dareios III av Persia og Slaget ved Issos · Slaget ved Gaugamela og Slaget ved Issos ·
331 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
331 f.Kr. og Dareios III av Persia · 331 f.Kr. og Slaget ved Gaugamela ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Dareios III av Persia og Slaget ved Gaugamela
- Det de har til felles Dareios III av Persia og Slaget ved Gaugamela
- Likheter mellom Dareios III av Persia og Slaget ved Gaugamela
Sammenligning mellom Dareios III av Persia og Slaget ved Gaugamela
Dareios III av Persia har 35 relasjoner, mens Slaget ved Gaugamela har 34. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 10.14% = 7 / (35 + 34).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Dareios III av Persia og Slaget ved Gaugamela. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: