Raskere tilgang enn browser!
28 relasjoner: Angaraland, Baltika, Basalt, De volhynske trappene, Det sentralsibirske platå, Geotop, Grunnfjell, Jordskorpen, Karbon (geologi), Kobber, Kull, Lava, Magmatisk bergart, Mantelen, Nedre Tunguska, Nikkel, Norilsk, Palladium, Perm (geologi), Perm-trias-utryddelsen, Putoranfjellene, Sedimentær bergart, Siberia, Sibir, Trapp, Trias, Varmepunkt, Vulkan.
Angaraland
Angraraland, også kjent som Angaraskjoldet eller Siberia-kratonet, er et kraton (grunnfjellsområde) som utgjør kjernen i Det sentralsibirske platå.
Ny!!: De sibirske trappene og Angaraland · Se mer »
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Ny!!: De sibirske trappene og Baltika · Se mer »
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Ny!!: De sibirske trappene og Basalt · Se mer »
De volhynske trappene
3. og De volhynske trappene i mellomgrønt De volhynske trappene sammenfaller med Volhyn-podolske høyland, og er et vulkansk og basaltisk høyland, og en 140 000 km² stor geologisk provins i østre Polen, sørvestre Belarus og nordvestre Ukraina.
Ny!!: De sibirske trappene og De volhynske trappene · Se mer »
Det sentralsibirske platå
Sibir sett fra luften Det sentralsibirske platå.
Ny!!: De sibirske trappene og Det sentralsibirske platå · Se mer »
Geotop
Geotop brukes i geologien om lokalitetstyper med karakteristiske bergarter, geologiske lag eller fossiler.
Ny!!: De sibirske trappene og Geotop · Se mer »
Grunnfjell
>65 mill. år Col-end Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge. Orogeniske grunnfjellsbånd fra den kaledonske fjellkjedefolding, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter.
Ny!!: De sibirske trappene og Grunnfjell · Se mer »
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Ny!!: De sibirske trappene og Jordskorpen · Se mer »
Karbon (geologi)
Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: De sibirske trappene og Karbon (geologi) · Se mer »
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Ny!!: De sibirske trappene og Kobber · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: De sibirske trappene og Kull · Se mer »
Lava
Glødende varm lava Lava er smeltet stein som er kommet ut av en vulkan.
Ny!!: De sibirske trappene og Lava · Se mer »
Magmatisk bergart
>65 mill. år Col-end Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes». Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.
Ny!!: De sibirske trappene og Magmatisk bergart · Se mer »
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Ny!!: De sibirske trappene og Mantelen · Se mer »
Nedre Tunguska
Nedre Tunguska (russisk: Нижняя Тунгуска – Nizjnjaja Tunguska) er en elv i Sibir i Russland.
Ny!!: De sibirske trappene og Nedre Tunguska · Se mer »
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Ny!!: De sibirske trappene og Nikkel · Se mer »
Norilsk
Utviklingssenteret i Leningaten i Norilsk Norilsk er en russisk by med ca.
Ny!!: De sibirske trappene og Norilsk · Se mer »
Palladium
Palladium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pd og atomnummer 46.
Ny!!: De sibirske trappene og Palladium · Se mer »
Perm (geologi)
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.
Ny!!: De sibirske trappene og Perm (geologi) · Se mer »
Perm-trias-utryddelsen
Masseutryddelser i løpet av fanerozoikum. Perm-Trias masseutryddelsen var den største og den verste masseutryddelsen i jordens historie. Lystrosaurus overlevde denne katastrofen Trilobittene forsvant i denne masseutryddelsen etter å ha dominert havbunnen i over 270 millioner år gjennom hele Paleozoikum Perm-trias-utdøingen, eller «den store døden», er den største og verste masseutryddelsen i jordens historie, hvor 81 prosent av alt liv i havet, og 70 prosent av alt liv på land, døde ut.
Ny!!: De sibirske trappene og Perm-trias-utryddelsen · Se mer »
Putoranfjellene
Putoranfjellene i Sibir. Putoranfjellene eller Putoranplatået er en fjellkjede nordvest på Det sentralsibirske platået.
Ny!!: De sibirske trappene og Putoranfjellene · Se mer »
Sedimentær bergart
Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: De sibirske trappene og Sedimentær bergart · Se mer »
Siberia
Siberia for 550 millioner år siden (rosa), nederst på globen Siberia eller Sibiria var et kontinent i tidligere tider, som ofte lå like øst for Baltica og tidvis støtte sammen med dette kontinentet med dannelse av bl.a. Uralfjellene langs siden.
Ny!!: De sibirske trappene og Siberia · Se mer »
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Ny!!: De sibirske trappene og Sibir · Se mer »
Trapp
Steintrapp laget ute i naturen En trapp i en privat bolig En trapp er en samling trinn som fører opp eller ned i høyde, på steder hvor det er upraktisk med en skråning eller en rampe.
Ny!!: De sibirske trappene og Trapp · Se mer »
Trias
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 230 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Trias (Tr) litt til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Røde sandsteinslag fra trias nær Stadtroda i Tyskland. ''Endennosaurus'' var en enorm, akvatisk thalattosaur som var typisk for trias. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav utdøingen ved overgangen perm-trias («End P») var den mest dramatiske, mens utdøingen ved overgangen trias-jura («End Tr») også var omfattende. Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder, som avløste perm og jordens oldtid.
Ny!!: De sibirske trappene og Trias · Se mer »
Varmepunkt
Global fordeling av 44 kjente varmepunkt. Kart over Stillehavet som viser en rekke kjeder av påståtte varmepunktøyer - Hawaii, Aleutene, og Kurillene. Foreslått utbredelse av søylestrømmer, etter G. R. Foulger.G.R.Foulger, ''Plates vs. Plumes: A Geological Controversy'', Wiley-Blackwell, 2010. ISBN 978-1-4051-6148-0 Varmepunkt eller manteldiapir (engelsk «hot spot») er innenfor geologien de steder på jordens overflate der det strømmer magmatisk lava opp gjennom en søylestrøm («mantel plume») helt nede fra mantelen, noe som også kan skje midt inne på kontinenter.
Ny!!: De sibirske trappene og Varmepunkt · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: De sibirske trappene og Vulkan · Se mer »
