Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom De tyske riddernes ordensstat og Den katolske kirke i Estland
De tyske riddernes ordensstat og Den katolske kirke i Estland har 24 ting til felles (i Unionpedia): Danmark, Den tyske orden, Det tysk-romerske rike, Estland, Første verdenskrig, Fyrstbiskop, Kurland, Latin, Latvia, Livland, Livlandskrigen, Lund erkebispedømme, Pärnu, Polen, Protestantisme, Rīga katolske erkebispedømme, Saare-Lääne bispedømme, Stormester, Sverdbroderordenen, Sverige, Tallinn bispedømme, Tartu, Tartu katolske bispedømme, Tysk.
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og De tyske riddernes ordensstat · Danmark og Den katolske kirke i Estland ·
Den tyske orden
Ordenens våpenskjold Den tyske orden (latin: Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem, kortform Ordo Teutonicus, på tysk kjent som Deutscher Orden, Deutschritterorden, Deutschherrenorden eller Kreuzritterorden) ble stiftet som en hospitalsorden i 1190 for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land i korsfarertiden.
De tyske riddernes ordensstat og Den tyske orden · Den katolske kirke i Estland og Den tyske orden ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
De tyske riddernes ordensstat og Det tysk-romerske rike · Den katolske kirke i Estland og Det tysk-romerske rike ·
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
De tyske riddernes ordensstat og Estland · Den katolske kirke i Estland og Estland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
De tyske riddernes ordensstat og Første verdenskrig · Den katolske kirke i Estland og Første verdenskrig ·
Fyrstbiskop
riksklostrene er fremhevet med lilla farge. En fyrstbiskop (tysk Fürstbischof) var i Det tysk-romerske rike en biskop som samtidig var en riksfyrste med personlig stemme (virilstemme) i riksdagen.
De tyske riddernes ordensstat og Fyrstbiskop · Den katolske kirke i Estland og Fyrstbiskop ·
Kurland
Kurlands våpen Kurland (latvisk: Kurzeme) er det ene av de fire historiske landskapene som i dag utgjør Latvia.
De tyske riddernes ordensstat og Kurland · Den katolske kirke i Estland og Kurland ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
De tyske riddernes ordensstat og Latin · Den katolske kirke i Estland og Latin ·
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
De tyske riddernes ordensstat og Latvia · Den katolske kirke i Estland og Latvia ·
Livland
Historisk kart over Livland,fra 1500-tallet Livland er et historisk landskap i Baltikum.
De tyske riddernes ordensstat og Livland · Den katolske kirke i Estland og Livland ·
Livlandskrigen
Beleiringen av Pskov 1581-82, Boris Sjorikov, 1836 Livlandskrigen, fra 1558–1582, var en langvarig militær konflikt mellom Russland og en variabel koalisjon av Danmark-Norge, storhertugdømmet Litauen, kongedømmet Polen (senere Polen-Litauen) og Sverige, for kontroll over Livland (på territoriet til dagens Estland og Latvia).
De tyske riddernes ordensstat og Livlandskrigen · Den katolske kirke i Estland og Livlandskrigen ·
Lund erkebispedømme
Danske stifter i middelalderen Lund erkebispedømme var inntil reformasjonen det viktigste bispedømmet underordnet den katolske kirke i Norden.
De tyske riddernes ordensstat og Lund erkebispedømme · Den katolske kirke i Estland og Lund erkebispedømme ·
Pärnu
Dronevideo av Pärnu 2022 Pärnu (tysk: Pernau) er en by i Pärnu fylke i Estland, beliggende i Rigabukten, 110 km sør for hovedstaden Tallinn.
De tyske riddernes ordensstat og Pärnu · Den katolske kirke i Estland og Pärnu ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
De tyske riddernes ordensstat og Polen · Den katolske kirke i Estland og Polen ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
De tyske riddernes ordensstat og Protestantisme · Den katolske kirke i Estland og Protestantisme ·
Rīga katolske erkebispedømme
Yxkull Rīga erkebispedømme er Latvias eneste romersk-katolske erkebispedømme.
De tyske riddernes ordensstat og Rīga katolske erkebispedømme · Den katolske kirke i Estland og Rīga katolske erkebispedømme ·
Saare-Lääne bispedømme
Saare-Lääne eller Ösel-Wiek bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat.
De tyske riddernes ordensstat og Saare-Lääne bispedømme · Den katolske kirke i Estland og Saare-Lääne bispedømme ·
Stormester
Stormester, grand master eller grandmaster kan vise til.
De tyske riddernes ordensstat og Stormester · Den katolske kirke i Estland og Stormester ·
Sverdbroderordenen
Sverdbroderordenens våpen Sverdbroderordenen (offisielt Broderskapet av Kristi Riddere i Livland, på latin Fratres militiae Christi in Livonia, også kjent som Sverdordenen, Sverdridderne, den livlandske ridderorden; tysk Schwertbrüderorden), var en katolsk ridderorden opprettet i 1202 og approbert av pave Innocens III i 1204.
De tyske riddernes ordensstat og Sverdbroderordenen · Den katolske kirke i Estland og Sverdbroderordenen ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
De tyske riddernes ordensstat og Sverige · Den katolske kirke i Estland og Sverige ·
Tallinn bispedømme
Tallinn eller Reval bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat.
De tyske riddernes ordensstat og Tallinn bispedømme · Den katolske kirke i Estland og Tallinn bispedømme ·
Tartu
Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km².
De tyske riddernes ordensstat og Tartu · Den katolske kirke i Estland og Tartu ·
Tartu katolske bispedømme
Tartu eller Dorpat bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat.
De tyske riddernes ordensstat og Tartu katolske bispedømme · Den katolske kirke i Estland og Tartu katolske bispedømme ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
De tyske riddernes ordensstat og Tysk · Den katolske kirke i Estland og Tysk ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes De tyske riddernes ordensstat og Den katolske kirke i Estland
- Det de har til felles De tyske riddernes ordensstat og Den katolske kirke i Estland
- Likheter mellom De tyske riddernes ordensstat og Den katolske kirke i Estland
Sammenligning mellom De tyske riddernes ordensstat og Den katolske kirke i Estland
De tyske riddernes ordensstat har 118 relasjoner, mens Den katolske kirke i Estland har 76. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 12.37% = 24 / (118 + 76).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom De tyske riddernes ordensstat og Den katolske kirke i Estland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
