Likheter mellom Demeter og Gresk mytologi
Demeter og Gresk mytologi har 56 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Ambrosia, Anatolia, Antikkens Hellas, Arbeid og dager, Argos, Athen, Athene, Attikí, De eleusinske mysterier, De tolv olympiske guder, Eleusis, Epitet, Eustathios fra Thessalonike, Eventyr, Hades, Hermes, Herodot, Hesiod, Hestia, Hesykhios fra Alexandria, Homer, Jane Ellen Harrison, Jupiter (gud), Kadmos, Károly Kerényi, Kreta, Kronos, Ktoniske guder, Kybele, ..., Landbruk, Latin, Linear B, Martin Persson Nilsson, Medusa, Minoisk kultur, Mykene, Mykensk kultur, Nymfe (mytologi), Odysseen, Okeanos, Pandora, Pausanias (geograf), Peloponnes, Persefone, Plutark, Pylos, Rhea (mytologi), Romersk mytologi, Themis, Theogonien, Theokrit fra Syrakus, Trakia, Triptolemos, Walter Burkert, Zevs. Utvid indeks (26 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Demeter · Afrodite og Gresk mytologi ·
Ambrosia
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.
Ambrosia og Demeter · Ambrosia og Gresk mytologi ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Demeter · Anatolia og Gresk mytologi ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Demeter · Antikkens Hellas og Gresk mytologi ·
Arbeid og dager
Fra en utgave fra 1539 Arbeid og dager (gammelgresk / Érga kaì hêmérai; latin Opera et Dies) er et bredt gresk dikt på 800 vers, skrevet av Hesiod ca.
Arbeid og dager og Demeter · Arbeid og dager og Gresk mytologi ·
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Argos og Demeter · Argos og Gresk mytologi ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Demeter · Athen og Gresk mytologi ·
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Athene og Demeter · Athene og Gresk mytologi ·
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Attikí og Demeter · Attikí og Gresk mytologi ·
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
De eleusinske mysterier og Demeter · De eleusinske mysterier og Gresk mytologi ·
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
De tolv olympiske guder og Demeter · De tolv olympiske guder og Gresk mytologi ·
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Demeter og Eleusis · Eleusis og Gresk mytologi ·
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Demeter og Epitet · Epitet og Gresk mytologi ·
Eustathios fra Thessalonike
Eustathios fra Thessalonike (gresk: Εὐστάθιος Θεσσαλονίκης; født ca. 1115 – død 1195/6) var en gresk og bysantinsk erkebiskop og teolog.
Demeter og Eustathios fra Thessalonike · Eustathios fra Thessalonike og Gresk mytologi ·
Eventyr
Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.
Demeter og Eventyr · Eventyr og Gresk mytologi ·
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Demeter og Hades · Gresk mytologi og Hades ·
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Demeter og Hermes · Gresk mytologi og Hermes ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Demeter og Herodot · Gresk mytologi og Herodot ·
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Demeter og Hesiod · Gresk mytologi og Hesiod ·
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Demeter og Hestia · Gresk mytologi og Hestia ·
Hesykhios fra Alexandria
π, detalj av ''Marcianus graecus'' 622. Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr.
Demeter og Hesykhios fra Alexandria · Gresk mytologi og Hesykhios fra Alexandria ·
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Demeter og Homer · Gresk mytologi og Homer ·
Jane Ellen Harrison
Jane Ellen Harrison (født 9. september 1850 i Cottingham i England, død 15. april 1928 i Bloomsbury) var en britisk klassisk forsker, lingvist og feminist.
Demeter og Jane Ellen Harrison · Gresk mytologi og Jane Ellen Harrison ·
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Demeter og Jupiter (gud) · Gresk mytologi og Jupiter (gud) ·
Kadmos
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.
Demeter og Kadmos · Gresk mytologi og Kadmos ·
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Demeter og Károly Kerényi · Gresk mytologi og Károly Kerényi ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Demeter og Kreta · Gresk mytologi og Kreta ·
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Demeter og Kronos · Gresk mytologi og Kronos ·
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Demeter og Ktoniske guder · Gresk mytologi og Ktoniske guder ·
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Demeter og Kybele · Gresk mytologi og Kybele ·
Landbruk
Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.
Demeter og Landbruk · Gresk mytologi og Landbruk ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Demeter og Latin · Gresk mytologi og Latin ·
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Demeter og Linear B · Gresk mytologi og Linear B ·
Martin Persson Nilsson
Martin Persson Nilssons gravstein på Norra kyrkogården i Lund. Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker.
Demeter og Martin Persson Nilsson · Gresk mytologi og Martin Persson Nilsson ·
Medusa
Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.
Demeter og Medusa · Gresk mytologi og Medusa ·
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Demeter og Minoisk kultur · Gresk mytologi og Minoisk kultur ·
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Demeter og Mykene · Gresk mytologi og Mykene ·
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Demeter og Mykensk kultur · Gresk mytologi og Mykensk kultur ·
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Demeter og Nymfe (mytologi) · Gresk mytologi og Nymfe (mytologi) ·
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Demeter og Odysseen · Gresk mytologi og Odysseen ·
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Demeter og Okeanos · Gresk mytologi og Okeanos ·
Pandora
Pandora, med eske - Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882) Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi.
Demeter og Pandora · Gresk mytologi og Pandora ·
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Demeter og Pausanias (geograf) · Gresk mytologi og Pausanias (geograf) ·
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Demeter og Peloponnes · Gresk mytologi og Peloponnes ·
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Demeter og Persefone · Gresk mytologi og Persefone ·
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Demeter og Plutark · Gresk mytologi og Plutark ·
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Demeter og Pylos · Gresk mytologi og Pylos ·
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Demeter og Rhea (mytologi) · Gresk mytologi og Rhea (mytologi) ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Demeter og Romersk mytologi · Gresk mytologi og Romersk mytologi ·
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Demeter og Themis · Gresk mytologi og Themis ·
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Demeter og Theogonien · Gresk mytologi og Theogonien ·
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.
Demeter og Theokrit fra Syrakus · Gresk mytologi og Theokrit fra Syrakus ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Demeter og Trakia · Gresk mytologi og Trakia ·
Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.
Demeter og Triptolemos · Gresk mytologi og Triptolemos ·
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Demeter og Walter Burkert · Gresk mytologi og Walter Burkert ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Demeter og Gresk mytologi
- Det de har til felles Demeter og Gresk mytologi
- Likheter mellom Demeter og Gresk mytologi
Sammenligning mellom Demeter og Gresk mytologi
Demeter har 145 relasjoner, mens Gresk mytologi har 362. Som de har til felles 56, er den Jaccard indeksen 11.05% = 56 / (145 + 362).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Demeter og Gresk mytologi. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: