Demetrios I Poliorketes og Eurydike av Egypt

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Demetrios I Poliorketes og Eurydike av Egypt

Demetrios I Poliorketes vs. Eurydike av Egypt

Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet. Eurydike (gresk: Eυρυδικη) var datter av Antipatros, og hun var tredje hustru av Ptolemaios I Soter. Det er ikke tradisjon for å kalle henne «dronning» av Egypt. Perioden for ekteskapet til Eurydike er ikke tidsbestemt ettersom det ikke er nevnt av noen forfatter i antikken. Antagelig ble ekteskapet inngått kort tid etter konferansen ved Triparadeisos i 321 f.Kr. og utnevnelsen av Antipatros som regent, det vil si 320/319 f.Kr. ved Chris Bennett Det synes avsluttet før 287 f.Kr. Eurydike ble mor til tre sønner: Ptolemaios Keraunos, Meleagros, som kortvarig etterfulgte sin bror på tronen av kongeriket Makedonia, og et tredje barn hvor navnet ikke er kjent og som ble drept av Ptolemaios II Filadelfos. Sistnevnte var en sønn utenfor ekteskap av Ptolemaios I Soter og Berenike. Eurydike hadde også to døtre: Ptolemais og Lysandra. Inngiftet mellom slektninger var framtredende og uoversiktlig: Ptolemais ble gift med en sønn av Antigonos, Demetrios Poliorketes, og som dessuten ble gift med Eurydikes søster Fila, og foruten også med Lysandra, hustru av Agathokles, en sønn av Lysimakos og Nikaea (datter av Antipatros). Ptolemaios I Soter hadde flere «hustruer» eller elskerinner (eksempelvis hetæren Thaïs), hvilket ikke var uvant på denne tiden. Han neglisjerte etter hvert Eurydike til fordel for Berenike,Plutark, «Pyrrhus», en hoffdame av Eurydike. Dette, samt at Ptolemaios trolig favoriserte de barna han fikk med Berenike, var trolig årsaken til at Eurydike forlot det ptolemeiske hoffet i Egypt. I 287 f.Kr. var hun bosatt i Miletos hvor hun ønsket Demetrios Poliorketes av Makedonia velkommen og deretter ga ham datteren i ekteskap. Det var en stor fornærmelse for Ptolemaios I Soter da han var politisk fiende av Demetrios. De hadde utkjempet kriger mot hverandre og Demetrios hadde erobret store landområder fra Ptolemaios' rike. Det er ukjent når hun døde.

Antipatros

Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.

Antipatros og Demetrios I Poliorketes · Antipatros og Eurydike av Egypt · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Demetrios I Poliorketes og Gresk · Eurydike av Egypt og Gresk · Se mer »

Hetære

«Venus Braschi», kopi av Praxiteles' skulptur «Afrodite av Knidos», München-Glyptotek. Det ble sagt at Praxiteles benyttet hetæren Fryne som modell. Hetære (gresk: ἑταῖραι hetai'ra, «venn»; flertall ἑταῖραι, hetairai) var en betegnelse på en kurtisane, selskapsdame eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig prostituert i det antikke Hellas.

Demetrios I Poliorketes og Hetære · Eurydike av Egypt og Hetære · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Demetrios I Poliorketes og Kongeriket Makedonia · Eurydike av Egypt og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Demetrios I Poliorketes og Milet · Eurydike av Egypt og Milet · Se mer »

Ptolemaios I Soter

Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.

Demetrios I Poliorketes og Ptolemaios I Soter · Eurydike av Egypt og Ptolemaios I Soter · Se mer »