Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Den estiske uavhengighetskrigen og Vilnius

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Vilnius

Den estiske uavhengighetskrigen vs. Vilnius

Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen. Vilnius er Litauens hovedstad.

Likheter mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Vilnius

Den estiske uavhengighetskrigen og Vilnius har 21 ting til felles (i Unionpedia): Østersjøen, Baltikum, Belarus, Bolsjevik, Den røde armé, Engelsk, Første verdenskrig, Latvisk, Litauen, Middelalderen, Moskva, Russisk, Russland, Sovjetunionen, St. Petersburg, Tallinn, Tyskland, Ukraina, USA, Vilnius, Vladimir Lenin.

Østersjøen

Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.

Østersjøen og Den estiske uavhengighetskrigen · Østersjøen og Vilnius · Se mer »

Baltikum

Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).

Baltikum og Den estiske uavhengighetskrigen · Baltikum og Vilnius · Se mer »

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Belarus og Den estiske uavhengighetskrigen · Belarus og Vilnius · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Bolsjevik og Den estiske uavhengighetskrigen · Bolsjevik og Vilnius · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Den estiske uavhengighetskrigen og Den røde armé · Den røde armé og Vilnius · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Den estiske uavhengighetskrigen og Engelsk · Engelsk og Vilnius · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Den estiske uavhengighetskrigen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Vilnius · Se mer »

Latvisk

Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.

Den estiske uavhengighetskrigen og Latvisk · Latvisk og Vilnius · Se mer »

Litauen

Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.

Den estiske uavhengighetskrigen og Litauen · Litauen og Vilnius · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Den estiske uavhengighetskrigen og Middelalderen · Middelalderen og Vilnius · Se mer »

Moskva

Moskva er Russlands hovedstad.

Den estiske uavhengighetskrigen og Moskva · Moskva og Vilnius · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Den estiske uavhengighetskrigen og Russisk · Russisk og Vilnius · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Den estiske uavhengighetskrigen og Russland · Russland og Vilnius · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Den estiske uavhengighetskrigen og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Vilnius · Se mer »

St. Petersburg

St.

Den estiske uavhengighetskrigen og St. Petersburg · St. Petersburg og Vilnius · Se mer »

Tallinn

Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.

Den estiske uavhengighetskrigen og Tallinn · Tallinn og Vilnius · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Den estiske uavhengighetskrigen og Tyskland · Tyskland og Vilnius · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Den estiske uavhengighetskrigen og Ukraina · Ukraina og Vilnius · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Den estiske uavhengighetskrigen og USA · USA og Vilnius · Se mer »

Vilnius

Vilnius er Litauens hovedstad.

Den estiske uavhengighetskrigen og Vilnius · Vilnius og Vilnius · Se mer »

Vladimir Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.

Den estiske uavhengighetskrigen og Vladimir Lenin · Vilnius og Vladimir Lenin · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Vilnius

Den estiske uavhengighetskrigen har 149 relasjoner, mens Vilnius har 241. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 5.38% = 21 / (149 + 241).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Den estiske uavhengighetskrigen og Vilnius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »