Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den franske revolusjon og Frankrikes historie
Den franske revolusjon og Frankrikes historie har 34 ting til felles (i Unionpedia): Østerrike, Bastillen, Den andre franske republikk, Det andre franske keiserdømme, Diktatur, Direktoriet, Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter, Jean-Jacques Rousseau, Julikongedømmet, Keiser, Konstitusjon, Konsulatet, Liberalisme, Ludvig XIV av Frankrike, Ludvig XVI av Frankrike, Maximilien de Robespierre, Napoléon Bonaparte, Opplysningstiden, Paris, Parlament, Presteskap, Preussen, Russland, Senat, Skrekkveldet, Slaget ved Waterloo, St. Helena, Stenderforsamlingen 1789, Storbritannia, Tredjestanden, ..., Versailles, Veto, Voltaire, 24. juni. Utvid indeks (4 mer) »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Den franske revolusjon · Østerrike og Frankrikes historie ·
Bastillen
Stormingen av Bastillen, maleri av Jean-Pierre Houël, 1789. Bastillen (fransk: Bastille, «befestning») var en fransk festning i Paris, formelt kjent som Bastille Saint-Antoine.
Bastillen og Den franske revolusjon · Bastillen og Frankrikes historie ·
Den andre franske republikk
Den andre republikk (fransk: La Deuxième République, ofte stavet La 2ème Republique) er betegnelsen på den republikanske regjeringen i Frankrike fra 1848 til 1852.
Den andre franske republikk og Den franske revolusjon · Den andre franske republikk og Frankrikes historie ·
Det andre franske keiserdømme
Våpenskjoldet til Det andre franske keiserdømme Det andre franske keiserdømme (fransk: Second Empire)) eller Det andre keiserdømme var det keiserlige bonapartistregimet til Napoleon III av Frankrike fra 1852 til 1870, mellom Den andre republikk og Den tredje republikk i Frankrike. Imperiet opphørte etter Napoleon IIIs nederlag i Den fransk-prøyssiske krig. Det ble avløst av en nasjonalregjering, proklamert av Léon Gambetta, som fortsatte kampen mot Preussen.
Den franske revolusjon og Det andre franske keiserdømme · Det andre franske keiserdømme og Frankrikes historie ·
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Den franske revolusjon og Diktatur · Diktatur og Frankrikes historie ·
Direktoriet
Paul Jean Barras Lazare Carnot David-Emmanuel Joseph SieyèsLouis Gohier Direktoriet var det regjeringsorganet som fikk den utøvende makt i Frankrike ved grunnloven av 22.
Den franske revolusjon og Direktoriet · Direktoriet og Frankrikes historie ·
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
Framstilling av Déclaration des Droits de l'Homme et du Citoyen fra 1789. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (fransk: Déclaration des Droits de l'Homme et du Citoyen) ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlinga 26.
Den franske revolusjon og Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter · Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter og Frankrikes historie ·
Jean-Jacques Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike.
Den franske revolusjon og Jean-Jacques Rousseau · Frankrikes historie og Jean-Jacques Rousseau ·
Julikongedømmet
Julikongedømmet (fransk: Monarchie de juillet), borgerkongedømmet, er det kongedømmet som ble opprettet i Frankrike i 1830 for huset Bourbons yngre linje, Ludvig Filip av Orléans og hans ætt.
Den franske revolusjon og Julikongedømmet · Frankrikes historie og Julikongedømmet ·
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Den franske revolusjon og Keiser · Frankrikes historie og Keiser ·
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Den franske revolusjon og Konstitusjon · Frankrikes historie og Konstitusjon ·
Konsulatet
De tre konsuler: Jean-Jacques Régis de Cambacérès, Napoléon Bonaparte, Charles-François Lebrun. Maleri av Auguste Couder. Konsulatet var den franske regjeringen fra direktoriets fall i «''18. brumaire''»-kuppet i 1799 og fram til begynnelsen på det første franske keiserrike som ble innført av Napoléon Bonaparte i 1804.
Den franske revolusjon og Konsulatet · Frankrikes historie og Konsulatet ·
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Den franske revolusjon og Liberalisme · Frankrikes historie og Liberalisme ·
Ludvig XIV av Frankrike
Ludvig XIV (fransk Louis XIV), kalt «Solkongen», (født 5. september 1638 i den franske byen Saint-Germain-en-Laye, død 1. september 1715 i Versailles) var konge i Frankrike fra 14.
Den franske revolusjon og Ludvig XIV av Frankrike · Frankrikes historie og Ludvig XIV av Frankrike ·
Ludvig XVI av Frankrike
type.
Den franske revolusjon og Ludvig XVI av Frankrike · Frankrikes historie og Ludvig XVI av Frankrike ·
Maximilien de Robespierre
Maximilien François Marie Isidore de Robespierre (født 6. mai 1758 i Arras, henrettet 28. juli 1794 i Paris) var en fransk revolusjonær, advokat og jurist.
Den franske revolusjon og Maximilien de Robespierre · Frankrikes historie og Maximilien de Robespierre ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Den franske revolusjon og Napoléon Bonaparte · Frankrikes historie og Napoléon Bonaparte ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Den franske revolusjon og Opplysningstiden · Frankrikes historie og Opplysningstiden ·
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Den franske revolusjon og Paris · Frankrikes historie og Paris ·
Parlament
Aleem Yousaf Et parlament eller folkevalgt forsamling er i moderne forstand et politisk organ som typisk har som oppgaver å representere velgere, vedta lover og fatte andre beslutninger, og kontrollere den utøvende makten.
Den franske revolusjon og Parlament · Frankrikes historie og Parlament ·
Presteskap
Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen.
Den franske revolusjon og Presteskap · Frankrikes historie og Presteskap ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Den franske revolusjon og Preussen · Frankrikes historie og Preussen ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Den franske revolusjon og Russland · Frankrikes historie og Russland ·
Senat
USAs senat er overhuset i USAs parlament Hamburgs senat er bystatens regjering Et senat er en besluttende forsamling.
Den franske revolusjon og Senat · Frankrikes historie og Senat ·
Skrekkveldet
Frihetens tind (The Pinnacle of liberty), karikatur av James Gillray Skrekkveldet, terrorveldet eller terroren (på fransk la Terreur), var en periode under den franske revolusjon karakterisert av brutal undertrykkelse.
Den franske revolusjon og Skrekkveldet · Frankrikes historie og Skrekkveldet ·
Slaget ved Waterloo
Slaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene.
Den franske revolusjon og Slaget ved Waterloo · Frankrikes historie og Slaget ved Waterloo ·
St. Helena
St.
Den franske revolusjon og St. Helena · Frankrikes historie og St. Helena ·
Stenderforsamlingen 1789
Fra åpninga av stenderforsamlingen, 5. mai 1789.Utsnitt av samtidig maleri. Stenderforsamlingen 1789 i Frankrike ble sammenkalt av Ludvig XVI i Versailles 5.
Den franske revolusjon og Stenderforsamlingen 1789 · Frankrikes historie og Stenderforsamlingen 1789 ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Den franske revolusjon og Storbritannia · Frankrikes historie og Storbritannia ·
Tredjestanden
Tredjestanden var en av Frankrikes tre stender under det gamle regimet.
Den franske revolusjon og Tredjestanden · Frankrikes historie og Tredjestanden ·
Versailles
Versailles er en by og kommune i departementet Yvelines i regionen Île-de-France.
Den franske revolusjon og Versailles · Frankrikes historie og Versailles ·
Veto
Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.
Den franske revolusjon og Veto · Frankrikes historie og Veto ·
Voltaire
Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.
Den franske revolusjon og Voltaire · Frankrikes historie og Voltaire ·
24. juni
24.
24. juni og Den franske revolusjon · 24. juni og Frankrikes historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den franske revolusjon og Frankrikes historie
- Det de har til felles Den franske revolusjon og Frankrikes historie
- Likheter mellom Den franske revolusjon og Frankrikes historie
Sammenligning mellom Den franske revolusjon og Frankrikes historie
Den franske revolusjon har 126 relasjoner, mens Frankrikes historie har 409. Som de har til felles 34, er den Jaccard indeksen 6.36% = 34 / (126 + 409).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den franske revolusjon og Frankrikes historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
