Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon
Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon har 46 ting til felles (i Unionpedia): Akselerasjon, Albert Einstein, Bølgeligning, Den spesielle relativitetsteorien, Egentid, Einsteins feltligning, Einsteins summekonvensjon, Ekvivalensprinsippet, Elektromagnetisk felt, Elektrostatikk, Euklidsk geometri, Geodetisk kurve, Gravitasjonsbølge, Gravitasjonskonstanten, Gravitasjonspotensial, Ikke-euklidsk geometri, Jorden, Keplers lover, Kinetisk energi, Kosmologi, Kosmologisk konstant, Kovariant relativitetsteori, Krumlinjete koordinater, LIGO, Lysets hastighet, Mørk energi, Merkur, Metrisk tensor, Nøytronstjerne, Newtons bevegelseslover, ..., Newtons gravitasjonslov, Partielle differensialligninger, Perihelium, Perturbasjon, Poisson-ligningen, Potensiell energi, Rødforskyvning, Riemanns differensialgeometri, Sentrifugalkraft, Solen, Sort hull, Tidrom, Treghetssystem, Tyngdekraft, Universet, Universitetet i Oslo. Utvid indeks (16 mer) »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Akselerasjon og Den generelle relativitetsteorien · Akselerasjon og Gravitasjon ·
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Albert Einstein og Den generelle relativitetsteorien · Albert Einstein og Gravitasjon ·
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Bølgeligning og Den generelle relativitetsteorien · Bølgeligning og Gravitasjon ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den generelle relativitetsteorien og Den spesielle relativitetsteorien · Den spesielle relativitetsteorien og Gravitasjon ·
Egentid
I relativitetsteorien er egentid den tiden som har forløpt mellom to hendelser, slik den måles av en klokke som passerer gjennom begge hendelsene.
Den generelle relativitetsteorien og Egentid · Egentid og Gravitasjon ·
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Den generelle relativitetsteorien og Einsteins feltligning · Einsteins feltligning og Gravitasjon ·
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Den generelle relativitetsteorien og Einsteins summekonvensjon · Einsteins summekonvensjon og Gravitasjon ·
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Den generelle relativitetsteorien og Ekvivalensprinsippet · Ekvivalensprinsippet og Gravitasjon ·
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Den generelle relativitetsteorien og Elektromagnetisk felt · Elektromagnetisk felt og Gravitasjon ·
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Den generelle relativitetsteorien og Elektrostatikk · Elektrostatikk og Gravitasjon ·
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Den generelle relativitetsteorien og Euklidsk geometri · Euklidsk geometri og Gravitasjon ·
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Den generelle relativitetsteorien og Geodetisk kurve · Geodetisk kurve og Gravitasjon ·
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjonsbølge · Gravitasjon og Gravitasjonsbølge ·
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjonskonstanten · Gravitasjon og Gravitasjonskonstanten ·
Gravitasjonspotensial
Gravitasjonspotensialet rundt en kuleformet masse er negativt og har et minimum i massens sentrum. Gravitasjonspotensialet på et sted angir i klassisk fysikk den potensielle energien en masse på samme sted har i nærvær av andre masser på grunn av deres gjensidige gravitasjonskrefter.
Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjonspotensial · Gravitasjon og Gravitasjonspotensial ·
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Den generelle relativitetsteorien og Ikke-euklidsk geometri · Gravitasjon og Ikke-euklidsk geometri ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Den generelle relativitetsteorien og Jorden · Gravitasjon og Jorden ·
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Den generelle relativitetsteorien og Keplers lover · Gravitasjon og Keplers lover ·
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Den generelle relativitetsteorien og Kinetisk energi · Gravitasjon og Kinetisk energi ·
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Den generelle relativitetsteorien og Kosmologi · Gravitasjon og Kosmologi ·
Kosmologisk konstant
Den kosmologiske konstanten (vanligvis skrevet med den greske bokstaven lambda: &Lambda) ble fremsatt av Albert Einstein som del av hans generelle relativitetsteori, for å oppnå et statisk univers.
Den generelle relativitetsteorien og Kosmologisk konstant · Gravitasjon og Kosmologisk konstant ·
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Den generelle relativitetsteorien og Kovariant relativitetsteori · Gravitasjon og Kovariant relativitetsteori ·
Krumlinjete koordinater
Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter. I den duale basisen ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) vises den samme vektoren med sine kovariante komponenter. Krumlinjete koordinater er koordinatsystem hvor en eller flere av koordinatlinjene er krumme.
Den generelle relativitetsteorien og Krumlinjete koordinater · Gravitasjon og Krumlinjete koordinater ·
LIGO
interferometret. LIGO (forkortelse for Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) er et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger.
Den generelle relativitetsteorien og LIGO · Gravitasjon og LIGO ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Den generelle relativitetsteorien og Lysets hastighet · Gravitasjon og Lysets hastighet ·
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Den generelle relativitetsteorien og Mørk energi · Gravitasjon og Mørk energi ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Den generelle relativitetsteorien og Merkur · Gravitasjon og Merkur ·
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Den generelle relativitetsteorien og Metrisk tensor · Gravitasjon og Metrisk tensor ·
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Den generelle relativitetsteorien og Nøytronstjerne · Gravitasjon og Nøytronstjerne ·
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Den generelle relativitetsteorien og Newtons bevegelseslover · Gravitasjon og Newtons bevegelseslover ·
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Den generelle relativitetsteorien og Newtons gravitasjonslov · Gravitasjon og Newtons gravitasjonslov ·
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Den generelle relativitetsteorien og Partielle differensialligninger · Gravitasjon og Partielle differensialligninger ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Den generelle relativitetsteorien og Perihelium · Gravitasjon og Perihelium ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Den generelle relativitetsteorien og Perturbasjon · Gravitasjon og Perturbasjon ·
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Den generelle relativitetsteorien og Poisson-ligningen · Gravitasjon og Poisson-ligningen ·
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Den generelle relativitetsteorien og Potensiell energi · Gravitasjon og Potensiell energi ·
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Den generelle relativitetsteorien og Rødforskyvning · Gravitasjon og Rødforskyvning ·
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Den generelle relativitetsteorien og Riemanns differensialgeometri · Gravitasjon og Riemanns differensialgeometri ·
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Den generelle relativitetsteorien og Sentrifugalkraft · Gravitasjon og Sentrifugalkraft ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Den generelle relativitetsteorien og Solen · Gravitasjon og Solen ·
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Den generelle relativitetsteorien og Sort hull · Gravitasjon og Sort hull ·
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Den generelle relativitetsteorien og Tidrom · Gravitasjon og Tidrom ·
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Den generelle relativitetsteorien og Treghetssystem · Gravitasjon og Treghetssystem ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Den generelle relativitetsteorien og Tyngdekraft · Gravitasjon og Tyngdekraft ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Den generelle relativitetsteorien og Universet · Gravitasjon og Universet ·
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Den generelle relativitetsteorien og Universitetet i Oslo · Gravitasjon og Universitetet i Oslo ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon
- Det de har til felles Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon
- Likheter mellom Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon
Sammenligning mellom Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon
Den generelle relativitetsteorien har 129 relasjoner, mens Gravitasjon har 100. Som de har til felles 46, er den Jaccard indeksen 20.09% = 46 / (129 + 100).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
