Likheter mellom Den greske antikkens litteratur og Skapelsesmyte
Den greske antikkens litteratur og Skapelsesmyte har 24 ting til felles (i Unionpedia): Alexandria, Antikkens Hellas, Babylon, Bibelen, Den hebraiske bibelen, Ekteskap, Epos, Fiksjon, Filosofi, Freskomaleri, Gresk, Gresk mytologi, Helt, Hesiod, Islam, Jødedom, Kristendom, Myte, Mytologi, Oldtidens Egypt, Platon, Skjebne, Theogonien, Zevs.
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Den greske antikkens litteratur · Alexandria og Skapelsesmyte ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Den greske antikkens litteratur · Antikkens Hellas og Skapelsesmyte ·
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylon og Den greske antikkens litteratur · Babylon og Skapelsesmyte ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Den greske antikkens litteratur · Bibelen og Skapelsesmyte ·
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Den greske antikkens litteratur og Den hebraiske bibelen · Den hebraiske bibelen og Skapelsesmyte ·
Ekteskap
Tysk brudepar etter vielsen på det lokale sorenskriverkontoret. Selv om den hvite brudekjolen og andre ytre bryllupstradisjoner er beholdt i moderne, vestlige kjærlighetsekteskap, er mange moralske og kulturelle verdier endret. For eksempel er den pårørende familien ikke like viktig som før. ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Arrangerte ekteskap var tidligere svært vanlig også i Vesten, ikke minst blant mektige samfunnsklasser og slekter som ville øke sin innflytelse og rikdom gjennom å knytte fordelaktige familieforbindelser. Ekteskap er en sosial institusjon som befester og regulerer samlivet mellom personer.
Den greske antikkens litteratur og Ekteskap · Ekteskap og Skapelsesmyte ·
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Den greske antikkens litteratur og Epos · Epos og Skapelsesmyte ·
Fiksjon
Rødhette er et eventyr, en fiktiv fortelling, noe som er oppdiktet og derfor ikke sant. Fiksjon (fra latin fictionem (nominativ fictio), «forme, forestille seg, dikte opp», jamfør engelske fiction) har betydningen «det som er oppdiktet».
Den greske antikkens litteratur og Fiksjon · Fiksjon og Skapelsesmyte ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Den greske antikkens litteratur og Filosofi · Filosofi og Skapelsesmyte ·
Freskomaleri
Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur) er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.
Den greske antikkens litteratur og Freskomaleri · Freskomaleri og Skapelsesmyte ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Den greske antikkens litteratur og Gresk · Gresk og Skapelsesmyte ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Den greske antikkens litteratur og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Skapelsesmyte ·
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Den greske antikkens litteratur og Helt · Helt og Skapelsesmyte ·
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Den greske antikkens litteratur og Hesiod · Hesiod og Skapelsesmyte ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Den greske antikkens litteratur og Islam · Islam og Skapelsesmyte ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Den greske antikkens litteratur og Jødedom · Jødedom og Skapelsesmyte ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Den greske antikkens litteratur og Kristendom · Kristendom og Skapelsesmyte ·
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Den greske antikkens litteratur og Myte · Myte og Skapelsesmyte ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Den greske antikkens litteratur og Mytologi · Mytologi og Skapelsesmyte ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Den greske antikkens litteratur og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Skapelsesmyte ·
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Den greske antikkens litteratur og Platon · Platon og Skapelsesmyte ·
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Den greske antikkens litteratur og Skjebne · Skapelsesmyte og Skjebne ·
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Den greske antikkens litteratur og Theogonien · Skapelsesmyte og Theogonien ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Den greske antikkens litteratur og Zevs · Skapelsesmyte og Zevs ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den greske antikkens litteratur og Skapelsesmyte
- Det de har til felles Den greske antikkens litteratur og Skapelsesmyte
- Likheter mellom Den greske antikkens litteratur og Skapelsesmyte
Sammenligning mellom Den greske antikkens litteratur og Skapelsesmyte
Den greske antikkens litteratur har 305 relasjoner, mens Skapelsesmyte har 220. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 4.57% = 24 / (305 + 220).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den greske antikkens litteratur og Skapelsesmyte. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: