Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den irske grensekommisjon og Ulster
Den irske grensekommisjon og Ulster har 15 ting til felles (i Unionpedia): Armagh (grevskap), Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Donegal (grevskap), Fermanagh (grevskap), Government of Ireland Act 1920, Irish Parliamentary Party, Irland, Londonderry (grevskap), Nord-Irland, Sinn Féin, Storbritannia, Tyrone (grevskap), Ulster, Unionisme (Irland).
Armagh (grevskap)
Armagh (irsk: Ard Mhacha), Placenames Database of Ireland er et av de seks grevskap i provinsen Nord-Irland tilhørende Storbritannia, og en av de 32 tradisjonelle grevskap på Irland.
Armagh (grevskap) og Den irske grensekommisjon · Armagh (grevskap) og Ulster ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Den irske grensekommisjon · Den irske fristaten og Ulster ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Den irske grensekommisjon og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske uavhengighetskrigen og Ulster ·
Donegal (grevskap)
Donegal (irsk: Contae Dhún na nGall) er et grevskap i provinsen Ulster i Irland.
Den irske grensekommisjon og Donegal (grevskap) · Donegal (grevskap) og Ulster ·
Fermanagh (grevskap)
Fermanagh (irsk Fear Manach, «menn fra Manach») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Den irske grensekommisjon og Fermanagh (grevskap) · Fermanagh (grevskap) og Ulster ·
Government of Ireland Act 1920
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er An Act to Provide for the Better Government of Ireland) er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920.
Den irske grensekommisjon og Government of Ireland Act 1920 · Government of Ireland Act 1920 og Ulster ·
Irish Parliamentary Party
Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland.
Den irske grensekommisjon og Irish Parliamentary Party · Irish Parliamentary Party og Ulster ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Den irske grensekommisjon og Irland · Irland og Ulster ·
Londonderry (grevskap)
Londonderry (irsk: Contae Dhoire; engelsk: County Londonderry; ulsterskotsk: Coontie Lunnonderrie)) er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Det er tilstøtende nordvestbredden av innsjøen Lough Neagh. Grevskapet har et areal på 2 074 km² og en befolkning på rundt 252 231 innbyggere i henhold til folketelling for 2021., NISRA Den viktigste byen, som tidligere var administrasjonsby, er Londonderry. Siden 1973 har ikke grevskapet hatt noen administrativ funksjon og er i den sammenheng erstattet av distrikter. Grevskapet er et av ni (av totalt 32) tradisjonelle grevskap på Irland som ligger innenfor den historiske provinsen Ulster. Grevskapet er nyere enn de andre på øya; det ble opprettet senere ved at Coleraine ble slått sammen med deler av Antrim, Donegal og Tyrone. Årsaken til dette er at byens myndigheter ønsket å få kontroll over omegnen og presset gjennom opprettelsen av en ny administrativ enhet. Siden 1981 har den blitt et av fire grevskap i Nord-Irland som har et katolsk flertall, 55,56 prosent i henhold til folketellingen i 2001, (PDF), Nisranew Grevskapets offisielle blomst er rødsildre.
Den irske grensekommisjon og Londonderry (grevskap) · Londonderry (grevskap) og Ulster ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Den irske grensekommisjon og Nord-Irland · Nord-Irland og Ulster ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Den irske grensekommisjon og Sinn Féin · Sinn Féin og Ulster ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Den irske grensekommisjon og Storbritannia · Storbritannia og Ulster ·
Tyrone (grevskap)
Tyrone (irsk: Tír Eoghain, «Eógans land») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Den irske grensekommisjon og Tyrone (grevskap) · Tyrone (grevskap) og Ulster ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Den irske grensekommisjon og Ulster · Ulster og Ulster ·
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Den irske grensekommisjon og Unionisme (Irland) · Ulster og Unionisme (Irland) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den irske grensekommisjon og Ulster
- Det de har til felles Den irske grensekommisjon og Ulster
- Likheter mellom Den irske grensekommisjon og Ulster
Sammenligning mellom Den irske grensekommisjon og Ulster
Den irske grensekommisjon har 29 relasjoner, mens Ulster har 51. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 18.75% = 15 / (29 + 51).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den irske grensekommisjon og Ulster. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
