Likheter mellom Den irske uavhengighetskrigen og Konflikten i Nord-Irland
Den irske uavhengighetskrigen og Konflikten i Nord-Irland har 14 ting til felles (i Unionpedia): Belfast, Den irske fristaten, England, Falls Road, IRA, Irland, Londonderry, Nord-Irland, Oransjeordenen, Paramilitær, Sinn Féin, Ulster Special Constabulary, Unionisme (Irland), USA.
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Belfast og Den irske uavhengighetskrigen · Belfast og Konflikten i Nord-Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske fristaten og Konflikten i Nord-Irland ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Den irske uavhengighetskrigen og England · England og Konflikten i Nord-Irland ·
Falls Road
Sinn Féins høykvarters husvegg på '''Falls Road''' i Belfast, med Bobby Sands' portrett. Hyldest til de tre IRA-medlemmer (Dan McCann, Seán Savage og Mairéad Farrell) som ble drept 6. mars 1988 av SAS-soldater i Gibraltar. De ble begravd på Milltown Cemetery Falls Road (irsk Bóthar na bhFál, «hekkenes vei») er en av hovedgatene i Belfast.
Den irske uavhengighetskrigen og Falls Road · Falls Road og Konflikten i Nord-Irland ·
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Den irske uavhengighetskrigen og IRA · IRA og Konflikten i Nord-Irland ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Den irske uavhengighetskrigen og Irland · Irland og Konflikten i Nord-Irland ·
Londonderry
Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund») er den nest største byen i Nord-Irland og den femte største byen på øya Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Londonderry · Konflikten i Nord-Irland og Londonderry ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Nord-Irland · Konflikten i Nord-Irland og Nord-Irland ·
Oransjeordenen
Vilhelm III Oransjeordenen (Orange Order) er et lovlig, protestantisk broderskap i Nord-Irland og det vestlige Skottland.
Den irske uavhengighetskrigen og Oransjeordenen · Konflikten i Nord-Irland og Oransjeordenen ·
Paramilitær
Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.
Den irske uavhengighetskrigen og Paramilitær · Konflikten i Nord-Irland og Paramilitær ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Den irske uavhengighetskrigen og Sinn Féin · Konflikten i Nord-Irland og Sinn Féin ·
Ulster Special Constabulary
Ulster Special Constabulary (USC) var en reservestyrke for den nordirske politistyrken Royal Ulster Constabulary (RUC).
Den irske uavhengighetskrigen og Ulster Special Constabulary · Konflikten i Nord-Irland og Ulster Special Constabulary ·
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Den irske uavhengighetskrigen og Unionisme (Irland) · Konflikten i Nord-Irland og Unionisme (Irland) ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Den irske uavhengighetskrigen og USA · Konflikten i Nord-Irland og USA ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den irske uavhengighetskrigen og Konflikten i Nord-Irland
- Det de har til felles Den irske uavhengighetskrigen og Konflikten i Nord-Irland
- Likheter mellom Den irske uavhengighetskrigen og Konflikten i Nord-Irland
Sammenligning mellom Den irske uavhengighetskrigen og Konflikten i Nord-Irland
Den irske uavhengighetskrigen har 88 relasjoner, mens Konflikten i Nord-Irland har 50. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 10.14% = 14 / (88 + 50).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den irske uavhengighetskrigen og Konflikten i Nord-Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: