Raskere tilgang enn browser!
88 relasjoner: Afrikandere, Antrim (grevskap), Arthur Griffith, Éamon de Valera, Banbridge, Belfast, Belgravia, Black and Tans, Bloody Sunday (1920), Boerkrigen, British Army, Cathal Brugha, Cork, Cork (grevskap), Cumann na mBan, Dan Breen, David Lloyd George, Den anglo-irske traktat, Den irske borgerkrig, Den irske fristaten, Den irske republikk, Den katolske kirke, Det britiske parlamentet, Det første Dáil, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Down (grevskap), Dublin, Dublin Castle, England, Ernie O’Malley, Falls Road, Første verdenskrig, Fianna Éireann, Gaelic Athletic Association, Gælisk fotball, Government of Ireland Act 1920, Harland and Wolff, Henrettelse ved skyting, Henry Hughes Wilson, IRA, Irish Transport and General Workers’ Union, Irish Volunteers, Irland, Irsk pund, Kerry (grevskap), Killarney, Limerick, Limerick (grevskap), Liverpool, London, ..., Londonderry, Magistrat, Mansion House (Dublin), Mayo (grevskap), Michael Collins (1890–1922), Millstreet, Munster, Nord-Irland, Oransjeordenen, Paramilitær, Påskeopprøret, Påskeproklamasjonen, Pogrom, Richard Mulcahy, Royal Irish Constabulary, Sør-Irland, Sinn Féin, Skottland, Streik, Sultestreik, Templemore, Tipperary (grevskap), Tomás Mac Curtain, Twelve Apostles, Ulster, Ulster Special Constabulary, Ulster Volunteer Force (1912), Unionisme (Irland), Unntakstilstand, USA, Westport (Irland), 11. juli, 1916, 1918, 1919, 1921, 21. januar, 21. november. Utvid indeks (38 mer) »
Afrikandere
Afrikandere (afrikaans: Afrikaners, «afrikanere»), historisk også kjent som boere («bønder»), er en sørafrikansk etnisk gruppe som hovedsakelig nedstammer fra nederlandske bosettere som innvandret på 1600- og 1700-tallet.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Afrikandere · Se mer »
Antrim (grevskap)
Antrim (irsk: Contae Aontroma, betydning «ensom åskam»; ulster-skotsk: Countie/Coontie Antrim) er et grevskap i provinsen Nord-Irland som tilhører Storbritannia.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Antrim (grevskap) · Se mer »
Arthur Griffith
Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Arthur Griffith · Se mer »
Éamon de Valera
Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Éamon de Valera · Se mer »
Banbridge
Banbridge (irsk: Droichead na Banna) er en by i grevskapet Down i Nord-Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Banbridge · Se mer »
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Belfast · Se mer »
Belgravia
Belgravia er et område i City of Westminster og Kensington and Chelsea i underregionen Vest-London i det sentrale London, sørvest for Buckingham Palace.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Belgravia · Se mer »
Black and Tans
En røykende soldat i ''Black and Tan'' i Dublin med en Lewis maskingevær, 1921 Black and Tans (irsk: Dúchrónaigh (norsk: svart og brunfarget), offisielt Royal Irish Constabulary Reserve Force) var en provosorisk paramilitær styrke som ble rekruttert i Storbritannia av statsminister David Lloyd George for å settes inn i Irland i kampene under den irske frigjøringskrig årene 1920-1921.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Black and Tans · Se mer »
Bloody Sunday (1920)
Bloody Sunday er en vanlig betegnelse på voldshandlingene i Dublin den 21. november 1920, under den irske uavhengighetskrig.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Bloody Sunday (1920) · Se mer »
Boerkrigen
Kvinner og barn i en britisk konsentrasjonsleir for boere under Boerkrigen 1899–1902. Boerkrigen (også kalt «den annen boerkrig») er krigen fra ca.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Boerkrigen · Se mer »
British Army
British Army er Storbritannias hær.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og British Army · Se mer »
Cathal Brugha
Cathal Brugha (født Charles William St. John Burgess 18. juli 1874 i Dublin, død 7. juli 1922) var en irsk revolusjonær republikaner.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Cathal Brugha · Se mer »
Cork
Cork (irsk: Corcaigh, fra corcach, som betyr «myrlendt sted») er den nest største byen i Irland og den tredje største byen etter befolkning på øya Irlands etter Dublin og Belfast.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Cork · Se mer »
Cork (grevskap)
Cork (irsk: Contae Chorcaí; engelsk: County Cork) er det sørligste og det største av grevskapene i republikken Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Cork (grevskap) · Se mer »
Cumann na mBan
Cumann na mBan («Kvinneligaen») er en irsk organisasjon som historisk har vært kvinneorganisasjonen til først Irish Volunteers og deretter IRA.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Cumann na mBan · Se mer »
Dan Breen
Daniel Breen (irsk Dónall Ó Braoin, født 11. august 1894, død 27. desember 1969) var en irsk republikansk aktivist og senere politiker i Fianna Fáil.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Dan Breen · Se mer »
David Lloyd George
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og David Lloyd George · Se mer »
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Den anglo-irske traktat · Se mer »
Den irske borgerkrig
Nasjonalhærens soldater bevæpnet med Lewis-maskingevær ombord på et troppetransportskip i borgerkrigen Den irske borgerkrig ble utkjempet mellom 28. juni 1922 og 24. mai 1923 mellom motstandere og tilhengere av den anglo-irske traktat som ble ble undertegnet 6. desember 1921.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Den irske borgerkrig · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Den irske fristaten · Se mer »
Den irske republikk
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Den irske republikk · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Den katolske kirke · Se mer »
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Det britiske parlamentet · Se mer »
Det første Dáil
Det første Dáil (irsk An Chéad Dáil) var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 1919 til 1921.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Det første Dáil · Se mer »
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »
Down (grevskap)
Down (irsk: An Dún) er et grevskap i provinsen Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Down (grevskap) · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Dublin · Se mer »
Dublin Castle
Dublin Castles middelaldertårn står ved siden av bygninger fra det 18. århundre Dublin Castle er et slott i Dublin.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Dublin Castle · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og England · Se mer »
Ernie O’Malley
Ernie O'Malley (født 26. mai 1897 i Castlebar i County Mayo i Irland, død 25. mars 1957 i Howth nær Dublin) var en irsk republikaner og forfatter.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Ernie O’Malley · Se mer »
Falls Road
Sinn Féins høykvarters husvegg på '''Falls Road''' i Belfast, med Bobby Sands' portrett. Hyldest til de tre IRA-medlemmer (Dan McCann, Seán Savage og Mairéad Farrell) som ble drept 6. mars 1988 av SAS-soldater i Gibraltar. De ble begravd på Milltown Cemetery Falls Road (irsk Bóthar na bhFál, «hekkenes vei») er en av hovedgatene i Belfast.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Falls Road · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Første verdenskrig · Se mer »
Fianna Éireann
Fianna Éireann (irsk for «Irlands soldater», finnes også i formene Fianna na hÉireann og Na Fianna Éireann) er et navn som har blitt brukt av forskjellige republikanske ungdomsorganisasjoner i Irland i det 20. og 21. århundre.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Fianna Éireann · Se mer »
Gaelic Athletic Association
Gaelic Athletic Association (GAA, irsk Cumann Lúthchleas Gael) er en irsk organisasjon som fremmer gæliske idretter, spesielt hurling, camogie, gælisk fotball, gælisk håndball og rounders.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Gaelic Athletic Association · Se mer »
Gælisk fotball
Gæliske fotballspillere, henholdsvis Aidan O'Mahony & Eoin Bradley, i aksjon under finalen til National Football League i 2009. Gælisk fotball (irsk: Peil Ghaelach; kortnavn Peil) er en form for fotball, spilt hovedsakelig i Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Gælisk fotball · Se mer »
Government of Ireland Act 1920
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er An Act to Provide for the Better Government of Ireland) er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Government of Ireland Act 1920 · Se mer »
Harland and Wolff
Veggmaleri på Newtownards Road, Harland and Wolffs skipsverft. Kranene på Harland and Wolffs skipsverft. Kranene er 140 meter brede og kan løfte 840 tonn. De er 70 meter høye. Tilsammen kan de løfte 1 600 tonn. Det tyngste de har løftet sammen er 1 000 tonn. Harland and Wolff Heavy Industries er et skipsverft beliggende i Belfast i Nord-Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Harland and Wolff · Se mer »
Henrettelse ved skyting
Maleri av Édouard Manet som forestiller arkebuseringen av keiser Maximilian av Mexico Henrettelse ved skyting, historisk også kjent som arkebusering, er en utpreget militær straffemetode for iverksettelse av dødsstraff.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Henrettelse ved skyting · Se mer »
Henry Hughes Wilson
Henry Hughes Wilson, 1.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Henry Hughes Wilson · Se mer »
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og IRA · Se mer »
Irish Transport and General Workers’ Union
Irish Transport and General Workers Union (ITGWU) var en irsk fagforening.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Irish Transport and General Workers’ Union · Se mer »
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Irish Volunteers · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Irland · Se mer »
Irsk pund
Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Irsk pund · Se mer »
Kerry (grevskap)
Kerry (irsk: Ciarraí) er et grevskap i Irland, i provinsen Munster.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Kerry (grevskap) · Se mer »
Killarney
Killarney (irsk: Cill Airne, «Kirken med slåpetorn») er en by i grevskapet Kerry i det sørvestlige Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Killarney · Se mer »
Limerick
Limerick (irsk: Luimneach), Online Etymology Dictionary er administrasjonsbyen i grevskapet Limerick i Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Limerick · Se mer »
Limerick (grevskap)
Limerick (irsk: Luimneach) er et grevskap i Irland, i provinsen Munster.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Limerick (grevskap) · Se mer »
Liverpool
Liverpool er en by i det vestlige England i Storbritannia.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Liverpool · Se mer »
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og London · Se mer »
Londonderry
Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund») er den nest største byen i Nord-Irland og den femte største byen på øya Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Londonderry · Se mer »
Magistrat
Magistrat (fra latin magistratus, øvrighet) er en tittel som er brukt i mange stater om ulike offentlige tjenestemenn.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Magistrat · Se mer »
Mansion House (Dublin)
Mansion House har siden 1715 vært overborgermesteren av Dublins offisielle residens.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Mansion House (Dublin) · Se mer »
Mayo (grevskap)
Mayo (irsk: Maigh Eo, «Sletten med barlind») er et grevskap i provinsen Connacht i Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Mayo (grevskap) · Se mer »
Michael Collins (1890–1922)
Michael John Collins (irsk form Mícheál Eoin Ó Coileáin; 1890–1922) var en irsk opprørsleder, politiker og offiser.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Michael Collins (1890–1922) · Se mer »
Millstreet
Millstreet (irsk: Sráid an Mhuilinn) er en landsby vest i grevskapet Cork i sørvestlige Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Millstreet · Se mer »
Munster
Munster (irsk: an Mhumhain / Cúige Mumhan) er Irlands sørligste provins.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Munster · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Nord-Irland · Se mer »
Oransjeordenen
Vilhelm III Oransjeordenen (Orange Order) er et lovlig, protestantisk broderskap i Nord-Irland og det vestlige Skottland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Oransjeordenen · Se mer »
Paramilitær
Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Paramilitær · Se mer »
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Påskeopprøret · Se mer »
Påskeproklamasjonen
Trykk av proklamasjonen Påskeproklamasjonen, offisielt Proklamasjonen av republikken, var et dokument som ble lest opp av Irish Volunteers og Irish Citizen Army under påskeopprøret i Irland den 24. april 1916.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Påskeproklamasjonen · Se mer »
Pogrom
Dnipro Pogrom, en, kommer fra russisk погром og betyr generelt ødeleggelse, av verbet gråmítj (.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Pogrom · Se mer »
Richard Mulcahy
Richard James Mulcahy (født 10. mai 1886 i Waterford i Irland, død 16. desember 1971 i Dublin) var en irsk partileder og minister.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Richard Mulcahy · Se mer »
Royal Irish Constabulary
Royal Irish Constabulary (RIC) var en av to politistyrker i Irland frem til begynnelsen av det 20. århundre.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Royal Irish Constabulary · Se mer »
Sør-Irland
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Sør-Irland · Se mer »
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Sinn Féin · Se mer »
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Skottland · Se mer »
Streik
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934. Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Streik · Se mer »
Sultestreik
Sultestreik er en ikkevoldelig kampform hvor deltagerne frivillig faster, det vil si unnlater å ta til seg føde, for å oppnå et mål.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Sultestreik · Se mer »
Templemore
Templemore (tidl. Templemore Avenue Silver, Templemore School Band og Templemore Silver Band) er et brassband med base i Castlereagh, Nord-Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Templemore · Se mer »
Tipperary (grevskap)
Tipperary (irsk: Tiobraid Árainn) er et grevskap i Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Tipperary (grevskap) · Se mer »
Tomás Mac Curtain
Tomás Mac Curtain (engelsk form Thomas MacCurtain; født 20. mars 1884, død 20. mars 1920) var borgermester i Cork i Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Tomás Mac Curtain · Se mer »
Twelve Apostles
Twelve Apostles, også kjent som Inner Circle eller The Squad, var en kontraetterretnignsenhet i IRA, grunnlagt av Michael Collins under den irske uavhengighetskrig.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Twelve Apostles · Se mer »
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Ulster · Se mer »
Ulster Special Constabulary
Ulster Special Constabulary (USC) var en reservestyrke for den nordirske politistyrken Royal Ulster Constabulary (RUC).
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Ulster Special Constabulary · Se mer »
Ulster Volunteer Force (1912)
Ulster Volunteer Force (UVF) var en irsk unionistisk paramilitær organisasjon som ble grunnlagt i 1912 for å kjempe mot home rule, det vil et begrenset selvstyre for Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Ulster Volunteer Force (1912) · Se mer »
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Unionisme (Irland) · Se mer »
Unntakstilstand
Dekret fra tyske militære myndigheter vedrørende portforbud på Jersey 1941. Alle Kanaløyene ble okkupert av Hitler-Tyskland under andre verdenskrig fra 30. juni 1940 til 1945. Unntakstilstand er en ekstraordinær krisetilstand der statsorganene blir tildelt særlige fullmakter for å kunne avverge truende eller inntrådte farer.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Unntakstilstand · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og USA · Se mer »
Westport (Irland)
Westport (irsk: Cathair na Mart, «Oksenes steinborg», historisk anglifisert som Cahernamart) er en by i grevskapet Mayo i provinsen Connacht på vestkysten av Irland.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og Westport (Irland) · Se mer »
11. juli
11.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og 11. juli · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og 1916 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og 1921 · Se mer »
21. januar
21.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og 21. januar · Se mer »
21. november
21.
Ny!!: Den irske uavhengighetskrigen og 21. november · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den anglo-irske krig, Den irske frigjøringskrig, Den irske uavhengighetskrig, Irske selvstendighetskrigen.
