Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Den kalde krigen

Index Den kalde krigen

antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt.

Innholdsfortegnelse

  1. 169 relasjoner: Afghanistan, Albania, Alexander Dubček, Allianse, Ambassade, Andre verdenskrig, Antikommunisme, Asia, Atomkrig, Avkolonisering, Øst-Tyskland, Østblokken, Baltikum, Beijing, Berlinblokaden, Berlinmuren, Bernard Baruch, Borgerkrigen i Hellas 1946–49, Budapest, Burgfriedenspolitik, Burgunder, COMECON, Containment, Cuba, Cubakrisen, De forente nasjoner, De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse, Demokrati, Den afghansk-sovjetiske krig, Den dominikanske republikk, Den europeiske union, Den himmelske freds plass, Den norske Helsingforskomité, Den polske eksilregjering i London, Den store depresjonen, Den tredje verden, Diplomat, Dominoteorien, Ernest Bevin, Etterkrigstiden, Ettpartistat, Europa, Fascisme, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), FNs generalforsamling, FNs sikkerhetsråd, Folkedemokrati, Foreign Affairs, Franklin D. Roosevelt, ... Utvid indeks (119 mer) »

  2. Atomkrigføring
  3. Etterspill etter andre verdenskrig
  4. Konflikter på 1900-tallet
  5. Kriger med deltagelse av NATO
  6. Kriger med deltagelse av Sovjetunionen
  7. Kriger med deltagelse av USA

Afghanistan

Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.

Se Den kalde krigen og Afghanistan

Albania

Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.

Se Den kalde krigen og Albania

Alexander Dubček

Alexander Dubček (født 27. november 1921, død 7. november 1992) var en slovakisk politiker og leder av Tsjekkoslovakia i 1968-1969, som var kjent for sitt forsøk på å reformere kommuniststyret i landet og sin rolle i Prahavåren i 1968.

Se Den kalde krigen og Alexander Dubček

Allianse

Allianse er en avtale mellom land, forretningspartnere, grupper av personer eller enkeltindivider, hvor avtalen skal være til gjensidig nytte for alle avtalepartnere.

Se Den kalde krigen og Allianse

Ambassade

Norges ambassade i Berlin er en del av komplekset De nordiske ambassader i Berlin Sør-Koreas ambassade i Sverige ligger i Diplomatstaden i Stockholm Skilt som markerer Tysklands ambassade i Reykjavík høykommisjoner, tilsvarende ambassader, hos hverandre Ambassade er et lands offisielle representasjon i en fremmed stat, vanligvis ledet av en ambassadør eller chargé d'affaires ad interim og lokalisert i vertslandets hovedstad.

Se Den kalde krigen og Ambassade

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Se Den kalde krigen og Andre verdenskrig

Antikommunisme

John F. Kennedy holder sin berømte tale «Ich bin ein Berliner» i Berlin 1963, et uttrykk for USAs aktive antikommunistiske politikk Antikommunisme er motstand mot kommunistisk politikk og kommunistiske regimer.

Se Den kalde krigen og Antikommunisme

Asia

Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.

Se Den kalde krigen og Asia

Atomkrig

Atomkrig er en krig der kjernefysiske våpen (atomvåpen) brukes.

Se Den kalde krigen og Atomkrig

Avkolonisering

Kolonimaktene i 1945 Avkolonisering er en benevnelse for avviklingen av særlig de europeiske koloniene etter andre verdenskrig.

Se Den kalde krigen og Avkolonisering

Øst-Tyskland

Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.

Se Den kalde krigen og Øst-Tyskland

Østblokken

Østblokken i Europa Blokkene i Europa under den kalde krigen Østblokken var under den kalde krigen betegnelsen på stater i Øst- og Sentral-Europa med planøkonomi, ettpartistat og som hadde et kommunistisk samfunn som erklært mål.

Se Den kalde krigen og Østblokken

Baltikum

Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).

Se Den kalde krigen og Baltikum

Beijing

Beijing (kinesisk: 北京; pinyin: Běijīng; Wade-Giles: Pěi-chīng; Kinesisk postalromanisering: Peking; – Beidjing) er hovedstaden i Folkerepublikken Kina.

Se Den kalde krigen og Beijing

Berlinblokaden

Vest- og Øst-Berlin. De tre tillatte luftkorridorene fra Vest-Tyskland til Vest-Berlin. Berlinblokaden (på tysk kalt Berlin-Blockade eller Erste Berlin-Krise) refererer til da Sovjetunionen blokkerte alle vestmaktenes innfartsveier til Vest-Berlin mellom 24.

Se Den kalde krigen og Berlinblokaden

Berlinmuren

Berlinmuren var en 46 kilometer lang mur rundt Berlin, som også inngikk i en tilsammen 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.

Se Den kalde krigen og Berlinmuren

Bernard Baruch

Bernard Mannes Baruch (bəˈɹuk) (født 19. august 1870, død 20. juni 1965) var en amerikansk finansmann, aksjetrader, statsmann og presidentrådgiver.

Se Den kalde krigen og Bernard Baruch

Borgerkrigen i Hellas 1946–49

Borgerkrigen i Hellas fra 1946 til 1949 ble utkjempet mellom den greske regjeringshæren med støtte av Storbritannia og USA, og Hellas' Kommunistiske Parti.

Se Den kalde krigen og Borgerkrigen i Hellas 1946–49

Budapest

Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.

Se Den kalde krigen og Budapest

Burgfriedenspolitik

Theobald von Bethmann Hollweg (1914) var kansler i Tyskland i 1914. Burgfriedenspolitik (norsk: borgfredspolitikk eller borgfred) er et tysk begrep for den midlertidige, politiske samstemmighet som ble skapt i Det tyske keiserrike under første verdenskrig.

Se Den kalde krigen og Burgfriedenspolitik

Burgunder

Burgunder er en mørk rød farge assosiert med vinen som bærer samme navnet, som i sin tur er oppkalt etter Bourgogne regionen i Frankrike.

Se Den kalde krigen og Burgunder

COMECON

Comecons flagg COMECON, eller CMEA (Council for Mutual Economic Aid), ble dannet i 1949 og var en økonomisk samarbeidsorganisasjon for en rekke kommunistland med Sovjetunionen i spissen.

Se Den kalde krigen og COMECON

Containment

Amerikansk propagandaplakat fra 1951, med fokus på kommunistisk trussel mot Filippinene. Containment er et engelsk begrep på oppdemmingspolitikk, som er en utenrikspolitisk strategi som ble anvendt av USA under den kalde krigen.

Se Den kalde krigen og Containment

Cuba

Cuba, offisielt Republikken Cuba, er Karibias største øy og største stat.

Se Den kalde krigen og Cuba

Cubakrisen

San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.

Se Den kalde krigen og Cubakrisen

De forente nasjoner

De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24.

Se Den kalde krigen og De forente nasjoner

De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse

Mount Washington Hotel De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse, alment omtalt som Bretton Woods-konferansen, var en samling av 730 delegater fra alle de 44 allierte stater i Mount Washington Hotel, i Bretton Woods i New Hampshire i USA, for å bestemme hvordan den internasjonale monetære og finansielle orden skulle reguleres etter Annen Verdenskrig var avsluttet.

Se Den kalde krigen og De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Se Den kalde krigen og Demokrati

Den afghansk-sovjetiske krig

Den afghansk-sovjetiske krig, som pågikk i perioden 1979–1989, var en væpnet konflikt mellom den marxistiske regjeringen i Afghanistan og Sovjetunionen på den ene siden, og islamistiske opprørere fra «mujahedin» på den andre.

Se Den kalde krigen og Den afghansk-sovjetiske krig

Den dominikanske republikk

Den dominikanske republikk, også kalt Den dominikanske republikken (spansk: República Dominicana) er et land som opptar de østlige 2/3 av øya Hispaniola, en del av De store Antiller.

Se Den kalde krigen og Den dominikanske republikk

Den europeiske union

Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.

Se Den kalde krigen og Den europeiske union

Den himmelske freds plass

Den himmelske freds plass, også kalt Tiananmen-plassen, er et torg på 880 x 500 meter i KInas hovedstad Beijing. Sentralt på plassen står Monumentet for folkets helter. Bygningen bak i bidlet er Mao Zedongs mausoleum. Den himmelske freds plass (Tiān'ānmén Guǎngchǎng, 天安門廣場 eller 天安门广场) er verdens største torg, beliggende i sentrale Beijing i Folkerepublikken Kina utenfor Den himmelske freds port som leder til Den forbudte by.

Se Den kalde krigen og Den himmelske freds plass

Den norske Helsingforskomité

Den norske Helsingforskomité er en ideell organisasjon som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling, og som ble stiftet i 1977.

Se Den kalde krigen og Den norske Helsingforskomité

Den polske eksilregjering i London

Den polske republikks regjering i eksil (polsk: Rząd Rzeczypospolitej Polskiej na uchodźstwie) ble dannet etter Tysklands invasjon av Polen i 1939.

Se Den kalde krigen og Den polske eksilregjering i London

Den store depresjonen

Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.

Se Den kalde krigen og Den store depresjonen

Den tredje verden

De grønne landene defineres som regel som den tredje verden, de gule defineres av og til som en del av den tredje verden Den tredje verden, også kalt det globale Sør, er et begrep som brukes for å beskrive de fattige landene.

Se Den kalde krigen og Den tredje verden

Diplomat

En ambassadør er en diplomat. Her ses Estlands ambassadør i Helsingfors overlevere sine akkreditiver til Finlands president Tarja Halonen En diplomat er en representant som er utsendt av en senderstat til en vertsstat eller til en internasjonal organisasjon, for å representere senderstatens særinteresser.

Se Den kalde krigen og Diplomat

Dominoteorien

illustrasjon Dominoteorien er en amerikansk geopolitisk teori fra siste halvdel av 1900-tallet.

Se Den kalde krigen og Dominoteorien

Ernest Bevin

Ernest Bevin (født 9. mars 1881 i Winsford i Somerset i England, død 14. april 1951 i London i England) var en britisk fagforeningsleder, sosialdemokratisk politiker og statsmann.

Se Den kalde krigen og Ernest Bevin

Etterkrigstiden

Krigen er over, en fransk familie vender tilbake til den totalt ødelagte landsbyen Buron, nordvest av Caen Etterkrigstiden er den vanlige europeiske og nordamerikanske betegnelsen på perioden i verdenshistorien etter 1945, på samme måte som man bruker betegnelsen mellomkrigstiden om perioden 1918–1939 mellom første og andre verdenskrig.

Se Den kalde krigen og Etterkrigstiden

Ettpartistat

Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. En ettpartistat er en stat hvor det er ett parti som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet.

Se Den kalde krigen og Ettpartistat

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Se Den kalde krigen og Europa

Fascisme

Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.

Se Den kalde krigen og Fascisme

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.

Se Den kalde krigen og Første verdenskrig

Februarrevolusjonen (Russland)

J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.

Se Den kalde krigen og Februarrevolusjonen (Russland)

FNs generalforsamling

FNs hovedforsamling FNs generalforsamling, eller FNs hovedforsamling, er et av hovedorganene i De forente nasjoner (FN).

Se Den kalde krigen og FNs generalforsamling

FNs sikkerhetsråd

Patrick Gruban (2006) Pete Souza FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker.

Se Den kalde krigen og FNs sikkerhetsråd

Folkedemokrati

Folkedemokrati er en pleonastisk betegnelse som ble tatt i bruk etter 2. verdenskrig for å betegne landene i sovjetiske innflytelsessfæren i Øst-Europa.

Se Den kalde krigen og Folkedemokrati

Foreign Affairs

Foreign Affairs er et amerikansk tidsskrift om internasjonal politikk som gis ut av Council on Foreign Relations, som er en privat tankesmie i New York.

Se Den kalde krigen og Foreign Affairs

Franklin D. Roosevelt

Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.

Se Den kalde krigen og Franklin D. Roosevelt

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Se Den kalde krigen og Frankrike

Frihandel

Frihandel er et økonomisk system hvor handelen mellom borgere fra ulike stater foregår uten noen form for tollrestriksjoner eller andre hindringer.

Se Den kalde krigen og Frihandel

Frode Nielsen Børfjord

Frode Nielsen Børfjord (født 1963 i Oslo) er en norsk redaktør, journalist, forfatter og tv-dokumentarprodusent.

Se Den kalde krigen og Frode Nielsen Børfjord

Fulton

Fulton har flere betydninger:;Personer.

Se Den kalde krigen og Fulton

Geir Lundestad

Geir Lundestad (1945–2023) var en norsk historiker som særlig forsket på den kalde krigens historie.

Se Den kalde krigen og Geir Lundestad

Genève

Genève er en by i Sveits som ligger i den sørvestlige delen av landet, ved den vestre enden av Genfersjøen.

Se Den kalde krigen og Genève

George F. Kennan

George Frost Kennan (født 16. februar 1904 i Milwaukee i Wisconsin, død 17. mars 2005 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker best kjent som «containment-politikkens far» og som en nøkkelperson under fremveksten av den kalde krigen.

Se Den kalde krigen og George F. Kennan

George H.W. Bush

George Herbert Walker Bush (født 12. juni 1924 i Milton i Massachusetts, død 30. november 2018 i Houston i Texas) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker som var USAs president 1989–1993.

Se Den kalde krigen og George H.W. Bush

George Orwell

Eric Arthur Blair (1903–1950), mest kjent under pseudonymet George Orwell, var en britisk forfatter som er mest kjent for sine allegoriske politiske romaner.

Se Den kalde krigen og George Orwell

Geriljakrig

Geriljakrig kjennetegnes ofte ved at det er små styrker som tar overraskende eller uventede anslag, som sprengning, bakhold, ildoverfall og skarpskyting.

Se Den kalde krigen og Geriljakrig

Glasnost

Glasnost (russisk: гласность, norsk: offentlighet, publisitet eller åpenhet) er et ord som først ble tatt i bruk av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet.

Se Den kalde krigen og Glasnost

Hallvard Tjelmeland

Hallvard Tjelmeland (født 11. juli 1952 på Jørpeland i Rogaland) er en norsk historiker.

Se Den kalde krigen og Hallvard Tjelmeland

Hans Fredrik Dahl

Hans Fredrik Dahl (født 16. oktober 1939 i Oslo) er en norsk pressemann, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Se Den kalde krigen og Hans Fredrik Dahl

Harold Laski

Harold Joseph Laski (født 30. juni 1893 i Manchester, død 24. mars 1950 i London) var en britisk statsviter og politiker.

Se Den kalde krigen og Harold Laski

Harry S. Truman

Harry S. Truman (1884–1972) var en amerikansk demokratisk politiker.

Se Den kalde krigen og Harry S. Truman

Hồ Chí Minh

Ho Chi Minh (vietnamesisk Hồ Chí Minh, kinesisk 胡志明; opprinnelig navn Nguyễn Sinh Cung, og kjent som Bác Hồ - «onkel Ho» i Vietnam; født 19. mai 1890, død 2. september 1969) var en vietnamesisk revolusjonær og statsleder.

Se Den kalde krigen og Hồ Chí Minh

Helsingfors-erklæringen

Helmut Schmidt, Erich Honecker, Gerald Ford og Bruno Kreisky undertegner slutterklæringen Helsingfors-erklæringen ble til ved Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas konferanse i Helsingfors i Finland fra juli til august 1975, og omhandlet menneskerettighetene, pressefrihet, miljø og avståelse fra bruk av vold ved konfliktløsning.

Se Den kalde krigen og Helsingfors-erklæringen

Ideologi

Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.

Se Den kalde krigen og Ideologi

Imperialisme

Cecil Rhodes blir ofte brukt som eksempel på nyere vestlig imperialisme. Rhodes hadde store visjoner om engelsk herredømme i Afrika og hans kongstanke var å få bygget en jernbane gjennom hele Afrika fra sør til nord, Cape Town til Kairo Imperialisme er en stats bestrebelse for å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser.

Se Den kalde krigen og Imperialisme

INF-avtalen

Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan undertegner INF-avtalen INF-avtalen (engelsk navn: Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty) var en nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen underskrevet 8.

Se Den kalde krigen og INF-avtalen

Invasjonen i Normandie

Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes invasjon av Normandie i Frankrike under den andre verdenskrig.

Se Den kalde krigen og Invasjonen i Normandie

Jaltakonferansen

Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).

Se Den kalde krigen og Jaltakonferansen

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Se Den kalde krigen og Japan

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Se Den kalde krigen og Jøder

Jekaterinburg

Nattbilde av Jekaterinburg Byens duma med Leninstatue. Statue av Jakov Sverdlov ved et av byens teatre Den gamle jernbanestasjonen Jekaterinburgs ufullendte TV-tårn i bakgrunnen Palasset til guvernøren i Sverdlovsk oblast Jekaterinburg (russisk: Екатеринбург) er Russlands 4.

Se Den kalde krigen og Jekaterinburg

Jernteppet

side.

Se Den kalde krigen og Jernteppet

John F. Kennedy

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannsstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd. John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22.

Se Den kalde krigen og John F. Kennedy

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Se Den kalde krigen og Josef Stalin

Josip Broz Tito

Josip Broz Tito (serbisk) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1980 i Ljubljana i Jugoslavia) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker.

Se Den kalde krigen og Josip Broz Tito

Jugoslavia

Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.

Se Den kalde krigen og Jugoslavia

Kapitalisme

Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.

Se Den kalde krigen og Kapitalisme

Kilometer

Skilt ved motorvei i Kina, navnet på veien er oppgitt med kinesiske tegn, mens latinske bokstaver benyttes for kilometer Kilometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Se Den kalde krigen og Kilometer

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Se Den kalde krigen og Kina

Kjernefysiske våpen

Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.

Se Den kalde krigen og Kjernefysiske våpen

Koalisjonsregjering

En koalisjonsregjering er en regjering hvor statsrådpostene er fordelt på ulike partier.

Se Den kalde krigen og Koalisjonsregjering

Kominform

Kominform avløste komintern i 1947.

Se Den kalde krigen og Kominform

Komintern

Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919.

Se Den kalde krigen og Komintern

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Se Den kalde krigen og Kommunisme

Konstitusjon

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.

Se Den kalde krigen og Konstitusjon

Koreakrigen

Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft.

Se Den kalde krigen og Koreakrigen

Labour Party

Labour Party (norsk: Arbeiderpartiet) er et britisk sosialdemokratisk politisk parti.

Se Den kalde krigen og Labour Party

Låne- og leieloven

USAs president Franklin D. Roosevelt undertegner lend-lease for Storbritannia og Kina i 1941 Låne- og leieloven (engelsk: Lend-Lease Act; offisielt: An Act to Promote the Defense of the United States), også kjent som låne- og leieavtalen, var et program hvorunder USA forsynte Det frie Frankrike, Storbritannia, Republikken Kina, og senere Sovjetunionen og de andre allierte nasjoner, med mat, olje og materiell mellom 1941 og august 1945.

Se Den kalde krigen og Låne- og leieloven

Lockheed U-2

Lockheed U-2 er et amerikansk rekognoseringsfly som ble utviklet med utgangspunkt i jagerflyet F-104 Starfighter og produsert av Lockheed Corporation.

Se Den kalde krigen og Lockheed U-2

Lutz Schwerin von Krosigk

Johann Ludwig (Lutz) Graf Schwerin von Krosigk (født 22. august 1887 i Rathmannsdorf i kongeriket Sachsen, død 4. mars 1977 i Essen i Nordrhein-Westfalen) var en tysk nazist og greve.

Se Den kalde krigen og Lutz Schwerin von Krosigk

Mai

Mai er årets femte måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.

Se Den kalde krigen og Mai

Malta

Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia.

Se Den kalde krigen og Malta

Manhattanprosjektet

atombomben som ble testet i Trinityprøvesprengningen 16. juli 1945. Manhattanprosjektet var et forsknings- og utviklingsprogram, som under amerikansk ledelse og med deltakelse av Storbritannia og Canada førte til fremstillingen av de første atombombene under andre verdenskrig.

Se Den kalde krigen og Manhattanprosjektet

Markedsøkonomi

liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på frihandel kontra proteksjonisme. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel.

Se Den kalde krigen og Markedsøkonomi

Marshallplanen

Mottakere av Marshallplanhjelp. George Marshall. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP), var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig.

Se Den kalde krigen og Marshallplanen

Mellomkrigstiden

Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1.

Se Den kalde krigen og Mellomkrigstiden

Mikhail Gorbatsjov

Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.

Se Den kalde krigen og Mikhail Gorbatsjov

Molotov–Ribbentrop-pakten

Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Se Den kalde krigen og Molotov–Ribbentrop-pakten

Moskva

Moskva er Russlands hovedstad.

Se Den kalde krigen og Moskva

Mynt

Mynter Mynt (via angelsaksisk mynet eller middelnedertysk munte, fra latin moneta, «myntverksted, mynt») er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.

Se Den kalde krigen og Mynt

Nagasaki

Kart over Nagasaki i 1801 Nagasaki (長崎市) er en havneby på sørvestkysten av øya Kyushu i Japan.

Se Den kalde krigen og Nagasaki

Nasjonalisme

2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.

Se Den kalde krigen og Nasjonalisme

Nasjonalsosialisme

Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.

Se Den kalde krigen og Nasjonalsosialisme

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen.

Se Den kalde krigen og NATO

Ngô Đình Diệm

Ngô Đình Diệm Jean Baptiste (født 3. januar 1901 i Huế, Fransk Indokina, død 2. november 1963 i Saigon, Sør-Vietnam) var Sør-Vietnams første president i årene 1955–1963.

Se Den kalde krigen og Ngô Đình Diệm

Nikita Khrusjtsjov

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964.

Se Den kalde krigen og Nikita Khrusjtsjov

Nobelprisen

Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.

Se Den kalde krigen og Nobelprisen

Nobels fredspris

Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27.

Se Den kalde krigen og Nobels fredspris

Nord-Korea

Nord-Korea (offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국), hanja: 朝鮮民主主義人民共和國; forkortelse DPRK) er et land i østlige Asia i den nordlige delen av Koreahalvøya.

Se Den kalde krigen og Nord-Korea

Nord-Vietnam

Nord-Vietnam (Den demokratiske republikken Vietnam, på vietnamesisk Việt Nam Dân Chủ Cộng Hòa) ble grunnlagt av Hồ Chí Minh i 1945, formelt anerkjent i 1954, og forent med Sør-Vietnam i 1976, 15 måneder etter at nordvietnamesiske styrker erobret Saigon).

Se Den kalde krigen og Nord-Vietnam

Norman Davies

Ivor Norman Richard Davies (født 8. juni 1939) er en britisk professor i historie, han ble født i Bolton i Lancashire, foreldrene hadde bakgrunn fra Wales.

Se Den kalde krigen og Norman Davies

NSC-68

National Security Council Report 68 (NSC-68) var et 58-siders hemmeligstemplet dokument utgitt av USAs nasjonale sikkerhetsråd den 14.

Se Den kalde krigen og NSC-68

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Se Den kalde krigen og NSDAP

Odd Arne Westad

Odd Arne Westad (født 5. januar 1960 i Ålesund) er en norsk historiker som er professor ved Yale University.

Se Den kalde krigen og Odd Arne Westad

Oktoberrevolusjonen

Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.

Se Den kalde krigen og Oktoberrevolusjonen

Operasjon Barbarossa

Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.

Se Den kalde krigen og Operasjon Barbarossa

Oppløsningen av Sovjetunionen

Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991.

Se Den kalde krigen og Oppløsningen av Sovjetunionen

Organisasjonen av alliansefrie nasjoner

Medlemsstater i NAM i 2005, lyseblått markerer observatørstatus. Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (engelsk Non-Aligned Movement, NAM) er en internasjonal organisasjon av over 100 stater som anser seg nøytrale overfor de store maktblokkene.

Se Den kalde krigen og Organisasjonen av alliansefrie nasjoner

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Se Den kalde krigen og Paris

Partisan

En partisan er et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde.

Se Den kalde krigen og Partisan

Planøkonomi

Planøkonomi er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.

Se Den kalde krigen og Planøkonomi

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Se Den kalde krigen og Polen

Potsdamkonferansen

Clement Attlee, Harry Truman og Josef Stalin ved Potsdamkonferansen, juli 1945 Fra forhandlingsbordet Cecilienhof, slottet der forhandlingene pågikk, i dag. Potsdamkonferansen ble holdt på Cecilienhof slott i Potsdam i Tyskland fra 17.

Se Den kalde krigen og Potsdamkonferansen

Raoul Wallenberg

Raoul Gustaf Wallenberg (født 4. august 1912 i Stockholm, død 17. juli 1947 i Moskva) var en svensk diplomat og leder av redningsaksjonen av jøder i Ungarn fra 1944 til 1945.

Se Den kalde krigen og Raoul Wallenberg

Richard Nixon

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1968. Røde stater stemte for Hubert Humphrey, grå for den uavhengige George Wallace, og blå for Richard Nixon, som seiret med 301 valgmannsstemmer, mot 191 for Humphrey og 46 for Wallace. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1972.

Se Den kalde krigen og Richard Nixon

Rolf Hobson

Rolf Hugh Hobson (født 18. juli 1961 i Oslo) er en norsk historiker som er professor ved Institutt for forsvarsstudier, Institutt for forsvarsstudier.

Se Den kalde krigen og Rolf Hobson

Romania

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

Se Den kalde krigen og Romania

Romkappløpet

Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975.

Se Den kalde krigen og Romkappløpet

Ronald Reagan

presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale.

Se Den kalde krigen og Ronald Reagan

Sør-Korea

Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul:, hanja:, revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»)) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia.

Se Den kalde krigen og Sør-Korea

Sør-Vietnam

Sør-Vietnam, offisielt Republikken Vietnam (vietnamesisk Việt Nam Cộng Hòa) var en stat i den sørlige del av Vietnam fra 1954 / 1955 til 1975.

Se Den kalde krigen og Sør-Vietnam

Sommer-OL 1980

Sommer-OL 1980 ble avholdt i Moskva i Sovjetunionen.

Se Den kalde krigen og Sommer-OL 1980

Sosialdemokrati

Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.

Se Den kalde krigen og Sosialdemokrati

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Se Den kalde krigen og Sovjetunionen

Strategi

En strategi er en angrepsmåte for å nå et mål.

Se Den kalde krigen og Strategi

Supermakt

Kartskisse over verden i 1945. Ifølge professor William T.R. Fox, var det da tre supermakter: USA (blå), Sovjetunionen (rød), og Det britiske imperiet Supermakt er et begrep som først ble brukt om USA, Sovjetunionen og Storbritannia.

Se Den kalde krigen og Supermakt

Telegram

kong Harald V datert 25. juli 2011. Telegram (fra gresk tele, som betyr «fjern», og gramma, «bokstav», det vil si «fjernskrift») er en skriftlig melding som blir formidlet i henhold til telegramprotokoller og blir ekspedert av et telegramkontor hos avsender og mottaker.

Se Den kalde krigen og Telegram

The Observer

The Observer er en britisk avis som utgis på søndager.

Se Den kalde krigen og The Observer

Truman-doktrinen

President Truman i 1950 Truman-doktrinen var et utenrikspolitisk prinsipp som ble uttrykt av president Harry S. Truman i 1947 som et svar på Sovjetunionens, senere også Kinas, økende innflytelse i internasjonal politikk.

Se Den kalde krigen og Truman-doktrinen

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia.

Se Den kalde krigen og Tsjekkoslovakia

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Se Den kalde krigen og Tyskland

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Se Den kalde krigen og Tysklands historie (1933–1945)

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Se Den kalde krigen og Ungarn

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Se Den kalde krigen og USA

Vasallstat

En vasallstat, eller en satellittstat, er et område som forvaltes, eller som i det minste er politisk dominert av en annen stat.

Se Den kalde krigen og Vasallstat

Våpenkappløp

Våpenkappløp er en militær opprustning mellom to eller flere stater.

Se Den kalde krigen og Våpenkappløp

Verdensbanken

Verdensbanken er fellesbetegnelsen for fem internasjonale organisasjoner som yter finansiell bistand og rådgivning for å fremme økonomisk utvikling og medvirke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland.

Se Den kalde krigen og Verdensbanken

Vest-Europa

Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.

Se Den kalde krigen og Vest-Europa

Vestblokken

Vestblokken (blå) og østblokken (rød) i Europa under den kalde krigen. Vestblokken var en samling av land som stilte seg mot det som ble oppfattet som en reell fare for kommunistiske maktovertakelser etter den andre verdenskrigs slutt i 1945.

Se Den kalde krigen og Vestblokken

Vietnam

Vietnam, offisielt Den sosialistiske republikk Vietnam, er et land i Sørøst-Asia ut mot Sørkinahavet.

Se Den kalde krigen og Vietnam

Walter Lippmann

Walter Lippmann (født 23. september 1889, død 14. desember 1974) var en innflytelsesrik forfatter, journalist og politisk kommentator i USA.

Se Den kalde krigen og Walter Lippmann

Warszawaoppstanden

Warszawaoppstanden (polsk powstanie warszawskie) var en væpnet kamp under andre verdenskrig, ledet av den polske Hjemmearmeen (Armia Krajowa), for å frigjøre Warszawa fra den tyske okkupasjonen og det nasjonalsosialistiske styret.

Se Den kalde krigen og Warszawaoppstanden

Warszawapakten

Landene i Warszawapakten Warszawapakten (offisielt kalt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse) var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa.

Se Den kalde krigen og Warszawapakten

Willy Brandt

Willy Brandt (opprinnelig Herbert Ernst Karl Frahm) (født 18. desember 1913 i Lübeck, død 8. oktober 1992 i Unkel am Rhein) var en tysk politiker (SPD).

Se Den kalde krigen og Willy Brandt

Winston Churchill

Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.

Se Den kalde krigen og Winston Churchill

X-artikkelen

George F. Kennan, amerikansk statsviter, diplomat, historiker og forfatter av artikkelen «The Sources of Soviet Conduct» under pseudonymet X X-artikkelen, formelt kalt «The Sources of Soviet Conduct» (grunnene for Sovjets handlinger), ble publisert i det innflytelsesrike amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs i juli 1947.

Se Den kalde krigen og X-artikkelen

14. april

14.

Se Den kalde krigen og 14. april

1946

1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Den kalde krigen og 1946

1948

1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Se Den kalde krigen og 1948

1949

1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Den kalde krigen og 1949

1950

1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Den kalde krigen og 1950

1960

1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag.

Se Den kalde krigen og 1960

1980

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Se Den kalde krigen og 1980

22. februar

22.

Se Den kalde krigen og 22. februar

4. april

4.

Se Den kalde krigen og 4. april

Se også

Atomkrigføring

Etterspill etter andre verdenskrig

Konflikter på 1900-tallet

Kriger med deltagelse av NATO

Kriger med deltagelse av Sovjetunionen

Kriger med deltagelse av USA

Også kjent som Bakgrunnen til Den Kalde Krigen, Den kalde krig, Kald krig, Kalde krig, Kalde krigen.

, Frankrike, Frihandel, Frode Nielsen Børfjord, Fulton, Geir Lundestad, Genève, George F. Kennan, George H.W. Bush, George Orwell, Geriljakrig, Glasnost, Hallvard Tjelmeland, Hans Fredrik Dahl, Harold Laski, Harry S. Truman, Hồ Chí Minh, Helsingfors-erklæringen, Ideologi, Imperialisme, INF-avtalen, Invasjonen i Normandie, Jaltakonferansen, Japan, Jøder, Jekaterinburg, Jernteppet, John F. Kennedy, Josef Stalin, Josip Broz Tito, Jugoslavia, Kapitalisme, Kilometer, Kina, Kjernefysiske våpen, Koalisjonsregjering, Kominform, Komintern, Kommunisme, Konstitusjon, Koreakrigen, Labour Party, Låne- og leieloven, Lockheed U-2, Lutz Schwerin von Krosigk, Mai, Malta, Manhattanprosjektet, Markedsøkonomi, Marshallplanen, Mellomkrigstiden, Mikhail Gorbatsjov, Molotov–Ribbentrop-pakten, Moskva, Mynt, Nagasaki, Nasjonalisme, Nasjonalsosialisme, NATO, Ngô Đình Diệm, Nikita Khrusjtsjov, Nobelprisen, Nobels fredspris, Nord-Korea, Nord-Vietnam, Norman Davies, NSC-68, NSDAP, Odd Arne Westad, Oktoberrevolusjonen, Operasjon Barbarossa, Oppløsningen av Sovjetunionen, Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, Paris, Partisan, Planøkonomi, Polen, Potsdamkonferansen, Raoul Wallenberg, Richard Nixon, Rolf Hobson, Romania, Romkappløpet, Ronald Reagan, Sør-Korea, Sør-Vietnam, Sommer-OL 1980, Sosialdemokrati, Sovjetunionen, Strategi, Supermakt, Telegram, The Observer, Truman-doktrinen, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, USA, Vasallstat, Våpenkappløp, Verdensbanken, Vest-Europa, Vestblokken, Vietnam, Walter Lippmann, Warszawaoppstanden, Warszawapakten, Willy Brandt, Winston Churchill, X-artikkelen, 14. april, 1946, 1948, 1949, 1950, 1960, 1980, 22. februar, 4. april.