Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Den karolingiske renessanse og Frankerriket

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Den karolingiske renessanse og Frankerriket

Den karolingiske renessanse vs. Frankerriket

Karolingisk minuskel, et av produktene fra karolingiske renessanse. Tekst skrevet med skrifttypen karolingisk minuskel. Den karolingiske renessanse betegner en klassisistisk periode som innebar en intellektuell og kulturell gjenfødelse av romersk kultur i Vest-Europa på slutten av 700-tallet og på begynnelsen av 800-tallet. Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.

Likheter mellom Den karolingiske renessanse og Frankerriket

Den karolingiske renessanse og Frankerriket har 17 ting til felles (i Unionpedia): Aachen, Germanere, Irland, Italia, Karl den skallede, Karl den store, Karolingerne, Karolingisk minuskel, Langobarder, Latin, Ludvig den fromme, Middelalderlatin, Middelhavet, Orléans, Otto I av Det tysk-romerske rike, Romerriket, Tidlig middelalder.

Aachen

Aachen er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på grensen til Belgia og Nederland.

Aachen og Den karolingiske renessanse · Aachen og Frankerriket · Se mer »

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.

Den karolingiske renessanse og Germanere · Frankerriket og Germanere · Se mer »

Irland

Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.

Den karolingiske renessanse og Irland · Frankerriket og Irland · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Den karolingiske renessanse og Italia · Frankerriket og Italia · Se mer »

Karl den skallede

Karl den skallede (født 13. juni 823, død 6. oktober 877) var konge av Vestfrankerriket i tidsrommet 843-877 og keiser av det tysk-romersk rike fra 875 til 877.

Den karolingiske renessanse og Karl den skallede · Frankerriket og Karl den skallede · Se mer »

Karl den store

Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.

Den karolingiske renessanse og Karl den store · Frankerriket og Karl den store · Se mer »

Karolingerne

Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.

Den karolingiske renessanse og Karolingerne · Frankerriket og Karolingerne · Se mer »

Karolingisk minuskel

Karolingisk minuskel er en historisk skrifttype som oppstod i den karolingiske renessansen under Karl den store, på latin kalt Carolus Magnus, sist på 700-tallet.

Den karolingiske renessanse og Karolingisk minuskel · Frankerriket og Karolingisk minuskel · Se mer »

Langobarder

Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.

Den karolingiske renessanse og Langobarder · Frankerriket og Langobarder · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Den karolingiske renessanse og Latin · Frankerriket og Latin · Se mer »

Ludvig den fromme

Ludvig den fromme (fransk: Louis le Débonnaire (født 778, død 20. juni 840) var konge av frankerne og samkeiser med sin far Karl den store fra 813. Han var også konge av Aquitaine fra 781. Som den tredje sønnen og den eneste gjenværende til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard ble han enehersker av frankerne etter sin fars død i 814, en posisjon han holdt til han døde, med unntak av perioden 833–834 da han var avsatt. Som hersker av Aquitaine hadde Ludvig ansvaret for forsvaret av rikets sørvestlige grense. Han frigjorde Barcelona fra muslimene i 801 og sikret frankisk autoritet over Pamplona og over baskerne sør for Pyreneene i 812. Som keiser inkluderte han sine voksne sønner, Lothar, Pipin, og Ludvig, i styringen og søkte å etablere en egnet fordeling av riket mellom dem. Det første tiåret av hans styre var preget av flere tragedier og pinligheter, særlig den brutale behandlingen av hans nevø Bernhard av Italia, som Ludvig sonte i en offentlig handling av selvfornedrelse. På 830-tallet ble hans rike revet opp av innbyrdeskrig mellom hans sønner, kun forverret av Ludvigs forsøk på å inkludere sin fjerde sønn Karl, som hadde hadde fått med sin andre hustru Judith av Bayern, i sine planer om etterfølgelse. Avslutningen av hans styre endte med tre år med innbyrdeskrig, og sammenlignet med sin berømte far, ble Ludvig bedømt lite fordelaktig, men de problemer som Ludvig sto overfor var av en helt annen art. Likevel, det store rike han hadde arvet og tildels utvidet, ble splittet opp i ulike deler mellom hans sønner ved hans død og la grunnlaget for de moderne statene Tyskland og Frankrike.

Den karolingiske renessanse og Ludvig den fromme · Frankerriket og Ludvig den fromme · Se mer »

Middelalderlatin

En side med middelalderlatin, ''Codex Cantabrigiensis'' (Cambridgesanger). Middelalderlatin (Latina Mediaevalis) er den type latin som utviklet seg fra senlatin.

Den karolingiske renessanse og Middelalderlatin · Frankerriket og Middelalderlatin · Se mer »

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Den karolingiske renessanse og Middelhavet · Frankerriket og Middelhavet · Se mer »

Orléans

Orléans er en by og kommune i det nordlige midtre Frankrike, omkring 111 km sørvest for Paris og ved elven Loire, hvor elven kurver seg sørover langs Sentralmassivet.

Den karolingiske renessanse og Orléans · Frankerriket og Orléans · Se mer »

Otto I av Det tysk-romerske rike

Otto Is grav i Magdeburg. Otto I eller Otto den store (tysk Otto I. eller Otto der Große), født 23.

Den karolingiske renessanse og Otto I av Det tysk-romerske rike · Frankerriket og Otto I av Det tysk-romerske rike · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Den karolingiske renessanse og Romerriket · Frankerriket og Romerriket · Se mer »

Tidlig middelalder

Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.

Den karolingiske renessanse og Tidlig middelalder · Frankerriket og Tidlig middelalder · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Den karolingiske renessanse og Frankerriket

Den karolingiske renessanse har 93 relasjoner, mens Frankerriket har 217. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 5.48% = 17 / (93 + 217).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Den karolingiske renessanse og Frankerriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »