Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den kinesiske mur og Xiongnu
Den kinesiske mur og Xiongnu har 21 ting til felles (i Unionpedia): De stridende staters tid, Det østlige Zhou-dynasti, Gansu, Han-dynastiet, Huang He, Hunere, Indre Mongolia, Kina, Kinesisk, Mandsjuria, Meng Tian, Mongolia, Nomade, Ordosplatået, Pinyin, Qin Shi Huangdi, Qin Shi Huangdis lange mur, Qin-dynastiet, Shiji, Sima Qian, 3. århundre f.Kr..
De stridende staters tid
De stridende staters tid (kinesisk: Zhànguó Shídài, 戰國時代, (forenklet) 战国时代) er den del av Kinas historie som strekker seg fra en gang på 400-tallet f.Kr.
De stridende staters tid og Den kinesiske mur · De stridende staters tid og Xiongnu ·
Det østlige Zhou-dynasti
Det østlige (senere) Zhou-dynastiets utstrekning. Med det østlige Zhou-dynasti forstås Zhou-styret i Kina i årene 770-221 f.Kr., den perioden av Zhou-dynastiets historie da herskerne regjerte fra Luoyang (i dagens Henan-provins), en hovedstad som lå østenfor den gamle hovedstaden enn Zongzhou/Hao i Weidalen (i dagens Shaanxi).
Den kinesiske mur og Det østlige Zhou-dynasti · Det østlige Zhou-dynasti og Xiongnu ·
Gansu
Jiayuguan i Gansu Gansu (kinesisk: 甘肃, pinyin: Gānsù, Wade-Giles: Kansu) er en provins nordvest i Folkerepublikken Kina.
Den kinesiske mur og Gansu · Gansu og Xiongnu ·
Han-dynastiet
Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.
Den kinesiske mur og Han-dynastiet · Han-dynastiet og Xiongnu ·
Huang He
Huang He, Huangelven, Huangelva, Guleelva, Guleelven, Den gule elv eller Den gule flod (Hanzi 黄河, pinyin: Huáng Hé, Wade-Giles Hwang-ho, noen ganger kalt Zhou Liu) er med sine 5 464 km Kinas nest lengste elv etter den sentralkinesiske floden Cháng Jiāng (Yangze).
Den kinesiske mur og Huang He · Huang He og Xiongnu ·
Hunere
Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA. Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet. Hunerriket under Attila (406-453) omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia. Hunere er en betegnelse for et sentralasiatisk folk med nomadisk og senere halvnomadisk levesett.
Den kinesiske mur og Hunere · Hunere og Xiongnu ·
Indre Mongolia
Indre Mongolia (kinesisk: 内蒙古; pinyin: Nèi Měnggǔ; mongolsk:; kyrillisk: Өвөр Монгол; transkripsjon: Öbür mongγol) er en mongolsk autonom administrativ region i det nordlige Kina med en befolkning på 23,76 millioner og et areal på 1,18 millioner km².
Den kinesiske mur og Indre Mongolia · Indre Mongolia og Xiongnu ·
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Den kinesiske mur og Kina · Kina og Xiongnu ·
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Den kinesiske mur og Kinesisk · Kinesisk og Xiongnu ·
Mandsjuria
Et av de tidligste europeiske kart som benyttet begrepet ''Mandsjuria'' (Mandchouria) (John Tallis, 1851). Tidligere brukte man oftest betegnelsen ''Kinesisk Tartaria'' om hele området Mandsjuria og Mongolia. Mandsjuria (kinesisk: 滿洲; pinyin: Mǎnzhōu) er en stor kulturgeografisk region som tilsvarer omtrent dagens kinesiske region Dōngběi), et område på 790 000 km² nordøst i Kina med ca. 110 millioner innbyggere. De fleste innbyggerne er han-kinesiske, men noen få prosent er mandsjuer. Mandsjuria var tradisjonelt hjemsted også for andre grupper enn mandsjuene, fremfor alt xianbei-, khitan- og jursjen-folkene. Området blir i noen grad også referert til som Amurland, i det elven Amur er sentral for dette distriktet. Før 1860-årene betegnet Mandsjuria et dobbelt så stort område; det omfattet da store områder som nå ligger i Russland. Mandsjuria var fra begynnelsen av 1930-årene til slutten av andre verdenskrig et japansk lydrike – fra 1934 et keiserrike – med navnet Mandsjukuo. Området er rikt på mineraler og den betydelige industrialisering som fant sted under japanernes okkupasjon, fortsatte i etterkrigstiden.
Den kinesiske mur og Mandsjuria · Mandsjuria og Xiongnu ·
Meng Tian
Meng Tian (kinesisk: 蒙恬, død 210 f.Kr.) var en framgangsrik kinesisk general under Qindynastiet som hadde ansvar for byggingen av Den kinesiske mur.
Den kinesiske mur og Meng Tian · Meng Tian og Xiongnu ·
Mongolia
Mongolia, tidligere også omtalt som Ytre Mongolia, er en selvstendig stat beliggende i Øst- og Sentral-Asia.
Den kinesiske mur og Mongolia · Mongolia og Xiongnu ·
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Den kinesiske mur og Nomade · Nomade og Xiongnu ·
Ordosplatået
Ordos er det opplyste området Ordosplatået, også kalt Ordosørkenen (forenklet kinesisk: 鄂尔多斯沙漠; tradisjonell kinesisk: 鄂爾多斯沙漠; pinyin: È'ěrduōsī Shāmò), er et steppe- og ørkenlandskap for det meste i Indre Mongolia nord i Folkerepublikken Kina.
Den kinesiske mur og Ordosplatået · Ordosplatået og Xiongnu ·
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Den kinesiske mur og Pinyin · Pinyin og Xiongnu ·
Qin Shi Huangdi
Qin Shi Huangdi (kinesisk: 秦始皇帝 pinyin: Qín Shǐ Huángdì, personlig navn Ying Zheng (嬴政), født 259 f.Kr. i Handan i det som nå er Hebei, død 210 f.Kr.) var Qin-dynastiets første hersker.
Den kinesiske mur og Qin Shi Huangdi · Qin Shi Huangdi og Xiongnu ·
Qin Shi Huangdis lange mur
Tradisjonelt anses Qin Shi Huangdis store mur å være det systemet som her er markert med oransje farve. Svært lite er igjen av den. Qin Shi Huangdis lange mur var en grensemur bygd på befaling av Kinas første keiser, Qin Shi Huangdi, i perioden 215 til 210 f.Kr..
Den kinesiske mur og Qin Shi Huangdis lange mur · Qin Shi Huangdis lange mur og Xiongnu ·
Qin-dynastiet
Qin-dynastiet (kinesisk: 秦朝 pinyin: Qín Cháo; Wade–Giles: Ch'in Ch'ao; 221 – 207 f.Kr.) fulgte etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina.
Den kinesiske mur og Qin-dynastiet · Qin-dynastiet og Xiongnu ·
Shiji
Første side av Shiji Shiji (kinesisk: 史記; pinyin: Shǐjì, Wade-Giles: Shih-Chi) er det kinesiske navnet på det historieverk av Sīmǎ Qiān som i Vesten omtales som Den store historikers nedtegnelser eller Kinas store historikers nedtegnelser.
Den kinesiske mur og Shiji · Shiji og Xiongnu ·
Sima Qian
Første side av Shiji Sima Qian (kinesisk: 司馬遷, pinyin: Sīmǎ Qiān, Wade–Giles: Ssu-ma Ch'ien, født ca. 145 f. Kr. i Longmen i Shaanxi, død 86 f.Kr.), var den første som nedtegnet Kinas historie fra begynnelsen av.
Den kinesiske mur og Sima Qian · Sima Qian og Xiongnu ·
3. århundre f.Kr.
Kultursfærene i det vestlige Middelhavet 279 f.Kr. Den romerske republikk øker sin innflytelse gjennom hele hundreåret.
3. århundre f.Kr. og Den kinesiske mur · 3. århundre f.Kr. og Xiongnu ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den kinesiske mur og Xiongnu
- Det de har til felles Den kinesiske mur og Xiongnu
- Likheter mellom Den kinesiske mur og Xiongnu
Sammenligning mellom Den kinesiske mur og Xiongnu
Den kinesiske mur har 159 relasjoner, mens Xiongnu har 74. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 9.01% = 21 / (159 + 74).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den kinesiske mur og Xiongnu. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
