Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den romerske republikk og Hannibal
Den romerske republikk og Hannibal har 37 ting til felles (i Unionpedia): Alpene, Anatolia, Andre punerkrig, Det romerske senatet, Diktator (romersk), Etruria, Fønikia, Første punerkrig, General, Gresk, Hispania, Italia, Julius Cæsar, Kartago, Kvestor, Latin, Marcus Tullius Cicero, Middelhavet, Napoléon Bonaparte, Pergamon, Po, Polybios, Propaganda, Punerne, Pyreneene, Romerriket, Romersk konsul, Samnitter, Sardinia, Sicilia, ..., Slaget ved Cannae, Slaget ved Zama, Spania, Syria, Titus Livius, 202 f.Kr., 218 f.Kr.. Utvid indeks (7 mer) »
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Alpene og Den romerske republikk · Alpene og Hannibal ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Den romerske republikk · Anatolia og Hannibal ·
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Andre punerkrig og Den romerske republikk · Andre punerkrig og Hannibal ·
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Den romerske republikk og Det romerske senatet · Det romerske senatet og Hannibal ·
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Den romerske republikk og Diktator (romersk) · Diktator (romersk) og Hannibal ·
Etruria
Området som var dekket av den etruskiske sivilisasjon. Etruria var en etruskisk region i antikken i sentrale Italia, et område som i dag er Toscana, Latium og Umbria.
Den romerske republikk og Etruria · Etruria og Hannibal ·
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Den romerske republikk og Fønikia · Fønikia og Hannibal ·
Første punerkrig
Den første punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og den romerske republikk fra 264 til 241 f.Kr. Den var den første av tre betydelige kriger mellom de to maktene om herredømmet i Middelhavet.
Den romerske republikk og Første punerkrig · Første punerkrig og Hannibal ·
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Den romerske republikk og General · General og Hannibal ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Den romerske republikk og Gresk · Gresk og Hannibal ·
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Den romerske republikk og Hispania · Hannibal og Hispania ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Den romerske republikk og Italia · Hannibal og Italia ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Den romerske republikk og Julius Cæsar · Hannibal og Julius Cæsar ·
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Den romerske republikk og Kartago · Hannibal og Kartago ·
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Den romerske republikk og Kvestor · Hannibal og Kvestor ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Den romerske republikk og Latin · Hannibal og Latin ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Den romerske republikk og Marcus Tullius Cicero · Hannibal og Marcus Tullius Cicero ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Den romerske republikk og Middelhavet · Hannibal og Middelhavet ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Den romerske republikk og Napoléon Bonaparte · Hannibal og Napoléon Bonaparte ·
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Den romerske republikk og Pergamon · Hannibal og Pergamon ·
Po
Po (latin: Padus, «bunnløs») er Italias lengste elv på 652 km,Jones, Tobias (10. juli 2022):, The Guardian som 503 meter på det bredeste, har 141 sideelver, og springer ut ved Monviso, løper gjennom Posletten for så å munne ut i Adriaterhavet.
Den romerske republikk og Po · Hannibal og Po ·
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Den romerske republikk og Polybios · Hannibal og Polybios ·
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.
Den romerske republikk og Propaganda · Hannibal og Propaganda ·
Punerne
Bildet viser ruinene av gamle Karthago Punerne var fønikere, et semittisk folk som hadde slått seg ned i Karthago, nær Tunis i Nord-Afrika og på sørkysten av Hispania.
Den romerske republikk og Punerne · Hannibal og Punerne ·
Pyreneene
Pyreneene (fransk: Pyrénées; spansk: Pirineos; katalansk: Pirineus; oksitansk: Pirenèus; aragonsk: Perinés; baskisk: Pirinioak) er en fjellkjede i Sørvest-Europa, og danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania.
Den romerske republikk og Pyreneene · Hannibal og Pyreneene ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Den romerske republikk og Romerriket · Hannibal og Romerriket ·
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Den romerske republikk og Romersk konsul · Hannibal og Romersk konsul ·
Samnitter
Samnittiske krigere fra en gravfrise i Nola, 300-tallet f.Kr. Samnitter var en italisk stamme i oldtiden som befolket området kjent som Samnium i sørlige og sentrale Italia.
Den romerske republikk og Samnitter · Hannibal og Samnitter ·
Sardinia
Capo Testa nord på Sardinia Sardinia (sardisk: Sardigna, italiensk: Sardegna) er en øy i Middelhavet mellom Italia, Spania, Tunisia og sør for Korsika.
Den romerske republikk og Sardinia · Hannibal og Sardinia ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Den romerske republikk og Sicilia · Hannibal og Sicilia ·
Slaget ved Cannae
Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.
Den romerske republikk og Slaget ved Cannae · Hannibal og Slaget ved Cannae ·
Slaget ved Zama
Slaget ved Zama – det avgjørende slaget i den andre puniske krig – sto den 19. oktober 202 f.Kr. Slaget ble utkjempet ved Zama, i nærheten av Karthago, og sto mellom punerne ledet av Hannibal og deres allierte samt leiesoldater, og romere ledet av Scipio Africanus og romernes numidiske allierte.
Den romerske republikk og Slaget ved Zama · Hannibal og Slaget ved Zama ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Den romerske republikk og Spania · Hannibal og Spania ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Den romerske republikk og Syria · Hannibal og Syria ·
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Den romerske republikk og Titus Livius · Hannibal og Titus Livius ·
202 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
202 f.Kr. og Den romerske republikk · 202 f.Kr. og Hannibal ·
218 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
218 f.Kr. og Den romerske republikk · 218 f.Kr. og Hannibal ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den romerske republikk og Hannibal
- Det de har til felles Den romerske republikk og Hannibal
- Likheter mellom Den romerske republikk og Hannibal
Sammenligning mellom Den romerske republikk og Hannibal
Den romerske republikk har 191 relasjoner, mens Hannibal har 191. Som de har til felles 37, er den Jaccard indeksen 9.69% = 37 / (191 + 191).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den romerske republikk og Hannibal. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
