Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Den russiske provisoriske regjering og Oktoberrevolusjonen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Den russiske provisoriske regjering og Oktoberrevolusjonen

Den russiske provisoriske regjering vs. Oktoberrevolusjonen

Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen. Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.

Likheter mellom Den russiske provisoriske regjering og Oktoberrevolusjonen

Den russiske provisoriske regjering og Oktoberrevolusjonen har 11 ting til felles (i Unionpedia): Aleksandr Kerenskij, Bolsjevik, Den hvite armé, Den russiske borgerkrigen, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Kadettpartiet, Nikolaj II av Russland, Russisk, St. Petersburg, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet).

Aleksandr Kerenskij

Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.

Aleksandr Kerenskij og Den russiske provisoriske regjering · Aleksandr Kerenskij og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Bolsjevik og Den russiske provisoriske regjering · Bolsjevik og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Den hvite armé

Flagget til Dødsbataljon (en del av den hvite bevegelse) Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).

Den hvite armé og Den russiske provisoriske regjering · Den hvite armé og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Den russiske borgerkrigen og Den russiske provisoriske regjering · Den russiske borgerkrigen og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Den russiske provisoriske regjering og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Februarrevolusjonen (Russland)

J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.

Den russiske provisoriske regjering og Februarrevolusjonen (Russland) · Februarrevolusjonen (Russland) og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Kadettpartiet

Pavel Miljukov Kadettpartiet (egentlig Det konstitusjonelt-demokratiske parti, russisk: Конституционно-демократическая партия) var et politisk parti i Russland.

Den russiske provisoriske regjering og Kadettpartiet · Kadettpartiet og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Nikolaj II av Russland

Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.

Den russiske provisoriske regjering og Nikolaj II av Russland · Nikolaj II av Russland og Oktoberrevolusjonen · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Den russiske provisoriske regjering og Russisk · Oktoberrevolusjonen og Russisk · Se mer »

St. Petersburg

St.

Den russiske provisoriske regjering og St. Petersburg · Oktoberrevolusjonen og St. Petersburg · Se mer »

Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)

Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.

Den russiske provisoriske regjering og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Oktoberrevolusjonen og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Den russiske provisoriske regjering og Oktoberrevolusjonen

Den russiske provisoriske regjering har 18 relasjoner, mens Oktoberrevolusjonen har 103. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 9.09% = 11 / (18 + 103).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Den russiske provisoriske regjering og Oktoberrevolusjonen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »